Bok: "Verdensmestrene" av Henrik Langeland

Godt ute i romjula kan jeg nok en gang konstatere at det ikke har blitt så mye lesing som jeg skulle ha ønsket i juleferien. Bunkene vokser seg stadig høyere, men jeg får være glad for at det er mye å glede seg til i januar. Lille juleaften ble jeg imidlertid ferdig med Henrik Langelangs "Verdensmestrene" - forøvrig er dette den første boka jeg leser av denne forfatteren - og jeg kommer nok til å fortsette med bok to og tre i denne planlagte triologien om 80-tallet, selv om han ikke overbeviser helt. Bare så det er sagt; Langeland viser seg som en solid forfatter - dette er ikke noe hastverksarbeid, og det er tydelig at han har brukt mye tid på både språk, historien og komposisjon. Jeg savner allikevel det lille drivet, det som gjør at jeg bare må lese videre, for anslagene er mer enn gode nok. Og siden romanens tidsperiode er lagt til 80-tallet, burde det være nok å kjenne seg igjen i. Romanens hovedperson er Lars Meltzer, fra Oslos aller beste vestkant. (Hemingland) I bakgrunnen lurer den mer underfundige vennen Hauk, og Lars familie - den vellykkede Meltzerfamilien med mektige forbindelser helt opp på regjeringsnivå. Under en polert overflate er det allikevel mye som skurrer. Andre romanfigurer som nok får mer plass etterhvert er Oppsalgutten Remi Halvorsen, indiske Amar Singh, og Simone Bugge Kristoffersen fra Husebygrenda . Kort fortalt begynner historien slik: Oddvar Brå brekker staven, Remi og Lars er tilfeldigvis på samme sted og sloss om den samme brukne staven, samtidig som Simone tar sin far i å tuske med hotelldama og Amar står i passkontrollen på Fornebu. Herfra veves historier som nok kommer til å krysse hverandre mer i bøkene som kommer. Og jo, da. Jeg gleder meg litt til det.

Hva leser du i jula?

Engstelsen brer om seg

-23:00: Så rart? Burde ha vært her nå?
-23:15: Har jo vært ganske lenge borte? Hva var klokka da hun gikk ut?
-23:30: Vi får legge oss og sove.
-23:45: Og nå som det er så kaldt ute og allting.
-00:00: Uff. Jeg liker ikke dette. Det ligner ikke henne. Kan det ha skjedd noe?
-01:45: Bråvåken. Ut for å lete i kalde nattetimer.
-02:00: Heldigvis. Der er hun jo. Mjau. Hvor har du vært, pusen?
-02:15: Bråvåken. Jeg må opp for å lete etter henne.
-02:15: Bare legg deg og sove. Pusen er inne igjen.

Å være foresatt er en kilde til bekymring. Uansett hvilken skapning du har tatt på deg å beskytte. 

24. desember

Dagens juleaktivitet: ønske alle sammen ei riktig god jul fra alle oss her i Myra. Snøen er et forsøk på å skape et snev av jul. Min planlagte fotosesjon med nisseluer og reindyrhorn på alle familiemedlemmer fikk ikke helt gjennomslag, for å si det sånn.

23. desember

Jula nærmer seg med stormskritt, og for mange av oss er dette ei god tid hvor vi tilbringer tid sammen med de vi setter nærmest. Vi har mat på bordet, varme i huset og gaver under treet. Vi er heldige. Det er i slike stunder det er verdt å minne seg sjøl om at ikke alle har det sånn. Også i gode, rike, Norge finnes det mennesker - som deg og meg - som ikke har så mye å rutte med. Fattigdom er ingen absolutt størrelse, og inntekt alene kan sjelden definere om du lever i fattigdom eller ikke. Allikevel er det ingen tvil om at penger hjelper deg langt på vei mot et verdig liv. Jeg har aldri levd i fattigdom. Men i én periode i livet mitt har jeg kjent på hvordan det er å leve med fryktelig lite penger. Jeg vet hvordan det er å ha igjen ca 1000 kr å leve for når studielån, regninger og husvære er betalt. Jeg vet hvordan det er å være forsørger i slike perioder, og det nærmeste ordet som beskriver en slik tilstand er maktesløs. I en undersøkelse som Synovate har gjort for DnB Nor i år, viser det seg at en god del foreldre legger mye penger i gavene til ungene. Opp mot 3000 kr på det meste. Det syns jeg er det glade vanvidd. Ungene våre kommer aldri til å få så dyre gaver. Fordi vi vil ikke, og fordi vi kan ikke. Vi  vil de skal forstå at ikke alle er så heldige som dem. Vi  vil de skal sette pris på det de får - uavhengig av pris og antall gaver.
I dag er vår juleaktivitet en tur til Fattighuset i Oslo. Vi har kjøpt gave til to ukjente mottagere.  En gutt på ca 6 år og ei jente på ca 10 år. Vi blir ikke bedre mennesker av den grunn. Samvittigheten blir ikke så mye renere. Men kanskje vi lærer noe, alle sammen?

To stykk gaver venter på ukjente barn. Vi håper de faller i smak.

På sosialkontoret : I venterommet var det ingen kleshenger til verdigheten, så hun hengte den forsiktig over stolryggen. Likevel ver den blitt krøllet da hun skulle ta den på.
Hun glattet den med vante hender   (Kjersti Ericsson)

22. desember

I dag er juleaktiviteten å svi av et par tusen i matbutikken. Jeg gambler og satser på at jeg skal finne fersk ribbe ett eller annet sted på Romerike. (Vi kjøper ikke ribbe for to tusen kroner, altså. Men annen mat og drikke skal vi jo også ha.)

 

21. desember

I dag har vi ingen spesielle aktiveter på tapetet, men det er siste arbeidsdag for noen av oss. Og det kan gjøre seg med noen dager fri nå, sånn i innspurten. Dagens juleaktivitet blir derfor noe noen har gjort mange ganger i desember allerede - stå opp i otta, trøtt som ei strømpe, men med viljestyrke av stål for å få åpnet den 21. gaven i kalenderen. Det er et pes med den kalenderen i forkant, men du verden hvor effektiv den er når du skal slepe ungene dine avgårde på skole og SFO i kalde og mørke desember.

20. desember

Noen tradisjoner skal du holde på. Noen tradisjoner kan du bryte. Dagens juleaktivitet her hos oss vil nok få noen til å rynke på nesa. Dette skal du, når du følger tradisjonen, bedrive på lille juleaften. Ikke den 20. desember. Men jeg veit av erfaring at lille juleaften er en travel dag. Så travel at det sjelden har blitt en koselig syssel på tampen av en lang nok dag. Derfor pynter vi treet i kveld. Fordi vi har satt av tid til det. Og det blir bra, det og.

Årets tre, foreløpig uten lys og pynt, og en anelse på skakke? Som alltid har vi brutt alle regler hva håndtering av juletrær angår. Vi kan derfor påregne en anselig mengde barnåler i huset i overskuelig framtid.

19. desember

Juleaktivitet i dag: skulle veldig gjerne sagt at vi er ferdig med all pynt, all mat, alle gaver, men det er vi jo ikke. I dag bryter vi alle prinsipper, kryper til korset og lusker oss ut med et VISA-kort med (forhåpentligvis) dekning.
Så får vi se om vi klarer å hanke inn de siste julegavene. Rent prinsippielt er jeg mot nattåpent, langåpent, åpent i begge ender og søndagsåpent. Særlig det siste. Men hovmod står for fall, som kjent. Hva syns dere om søndagsåpne butikker? Er det en ren og skjær nødvendighet eller et behov skapt av andre enn oss sjøl? 

18.desember

Juleaktivitet: I dag stapper vi bilen full av egne og andres unger og drar ut i de trange skoger hvor vi, forventningsfulle, glade og med røde kinn skal befraktes langt inn i skogen med hest og slede. Husfaren og undertegnede skal holde hender og kikke nyforelsket skjelmskt på hverandre mens snøen drysser ned. Ungene skal selvfølgelig oppføre seg som små englebarn anno 1920-tallet med gode manerer og blyge blikk. Etter endt sledetur skal vi ta med oss julenek og juletre hjem. Det blir en fin lørdag.

Bjelleklang, bjelleklang
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang,
når Blakken drar i vei!
Følg oss ut! Følg oss ut
over mo og myr
Der hvor veien slynger seg
i skogens eventyr.

17. desember

Hoi, hoi. Nå går det unna. Bare ei uke igjen så er vi der. Dagens juleaktivitet blir å kjøpe en gave med lokalt tilsnitt til svoger og svigerinne som har alt, men som er matglade hobbykokker. Derfor setter vi sammen ei gave med snasne gårdsprodukter og ei flaske vin. Det er vel en god idé?

16.desember

I dag er vår juleaktivitet å gratulere kjæreste Hege med dagen. Samt å klekke ut hvilken gave hun skal få på lørdag. Noen ganger fortjener noen litt ekstra. Akkurat denne bursdagen er en slik gang.

Gratulerer med dagen, Hege! Foreløpig må du nøye deg med dette bildet av en fin gave.

15. desember

Etter nok en juleavslutning i ettermiddag har det slått meg at kveldens juleaktivitet bør bli baking. Her finnes det ikke en eneste kake i noen boks. Her fins det bare et vindskeivt pepperkakehus. Lussekattene spiste vi opp.  Jeg fant en deig som lover deg 4 forskjellige sorter ut fra grunndeigen. Dette kan bli til noe. Men hvorfor er det bare damene som baker til jul, egentlig? Eller i det minste tenker på at det bør gjøres?

Fint julekakebilde fra Tine.

14. desember

Dagens juleaktivitet: stand-in for klassekontakt i 1 A. Oppgave: juleverksted med elever og foreldre. Det blir sikkert fint, men akkurat nå er lysten til å dra seg ut om ettermiddagen minimal. Jeg er kosesjuk. Jeg har ikke lyst til å sitte på jobb og skrive rapporter og evalueringer. Jeg har ikke lyst til å klekke ut smarte idéer for 2011. Jeg vil være hjemme og fyre i peisen og drikke te. Bake julekaker og pakke inn gaver. Pynte litt. Ligge under pleddet og slumre. Jeg har ikke lyst til å dra ut om ettermiddagen etter at vi har kommet hjem. Bildet over er tingene vi laget på  forrige juleverksted.

13. desember

Dagens juleaktivitet: skynde seg hjem fra jobb for å lage lussekatter, slik at de blir ferdige til kvelds. Nam. Ingenting slår fersk gjærbakst. Her er én oppskrift.
Ha en fin Luciafeiring! Vi kommer til å savne Luciatoget som vi har sett hvert eneste år i barnehagen i mange år etter hverandre, men alt har jo en ende, som kjent.

12. desember

Klokka er 4:05, natt til søndag.  Dagens juleaktivitet, når vi kommer så langt, er å lage pepperkakehus. Helt om natta, helt om dagen. Sånn er det bare.

11. desember

Dagens juleaktivitet.

10. desember

Iiik. 14 dager igjen til juleaften. Etter endt arbeidsuke, sinnrik logistikk på hjemmefronten og ditto handling til julebord på lørdag, ser vi fram til dagens juleaktivitet. Vi blåser i vasking av gølvet, men bærer gjerne litt ved, slik at det for en gangs skyld kan bli rundt 20 grader i huset. Og så skal det slappes av. Jeg har bitt meg merke i at noen behersker denne teknikken allerede.

9. desember

Dagens juleaktivitet: Julekort! Som dumpet ned i postkassa i går. Ja, det er av den aller enkleste sorten og nei, det er ikke barn med nisseluer på. Slike idylliske stillbilder får andre ta seg av. Her er det hverdag og blinkskudd fra 2010 som gjelder. Måtte duse ned bildet her også, ellers ser jo alle hva de får i postkassa om ikke så alt for lenge. Frist for sending av julepost er 16. desember, og her finner du flere detaljerte frister. Som tidligere postbud oppfordrer jeg alle til å sette navn på postkassa si. Da går alt så mye bedre.

8. desember

Etter endt arbeidsdag og ditto juleavslutning med tyllskjørtmusa blir det fint å komme hjem i morgen kveld. Og kanskje, men bare kanskje, blir dagens juleaktivitet å starte på nok ei kule. Julekuleprosjektet starta en gang i tidlig november. Først brukte jeg ei uke på å forstå hvordan i all verden det lot seg gjøre å strikke med 4 pinner. Da den koden var knekt, var det å knote seg gjennom den første kula. Jeg innså selvfølgelig mine begrensninger og satsa på paljetter som stæsj for å dekke opp for manglende evner innen strikking generelt og mønsterstrikking spesielt. Etter den første kula, var jeg høyt på strå og skrøt på meg at jeg strikka kule med mønster. Det var sant nok, det, men jo mer jeg strikka, jo rarere blei det. Og da den var ferdig, på ett vis, var kula mer å sammenligne med den stygge andungen, med den forskjellen at den aldri noensinne ville vokse opp til å bli julekulesvane - sjøl  med paljetter. Der og da ble prosjektet skrinlagt, men her om kvelden tok jeg pinnene fatt igjen. Og nå satses det på ensfargede eller tofargede kuler med paljetter i gild rødfarge. Med mitt tempo klarer jeg kanskje to til før jul. De to som til nå er prestert, er hverken flotte, beundringsverdige eller Arne og Carlos -designet verdig. Men de er strikka med stor innlevelse.

7. desember

Ooops. Juleavslutning. Denne kom brått på, i mitt hode var denne beramma til torsdag. Dagens juleaktivitet blir derfor å se avkommet spille Det høyeste Treet i oppsetningen "Den levende skogen". Juleavslutninger er det mange av i disse dager, og vi er vel ikke alene om å stønne litt over alt som skal skje på både den ene og andre fronten. Når det er sagt, må vi huske at ungene er fulle av forventning til alt de skal vise fram, resultater av lang øving gjennom hele høsten. Og at om noen ganske få år fra nå av kommer vi til å savne alt det som følger med å ha barn i barnehage og skole. Dette skal jeg minne meg sjøl om da jeg kommer hjem i morra kveld for å ta fatt på både den andre og tredje juleaktiviteten denne kvelden. Den andre er å lage mat og kake til juleavslutningen på onsdag, (greit)  og den tredje er å skape et troverdig musekostyme for hu som skal spille mus på vei inn i den grønne votten på onsdag. Alle tips til enkle kostymer mottas med takk, forøvrig. Hvordan fester jeg musepappørene til en hårbøyle? Andre gode forslag? Forøvrig kjenner vi vår datter, tyllprinsessa. Det blir mus med tyllskjørt. Garantert.

6. desember

Kryss i taket! En dag uten juleavslutninger, julevask eller julebord! Dagens juleaktivitet blir derfor å bruke denne uventa nye og endeløse tida på å lage en skikkelig god plan over kommende helgs julebord. For her er vi  jo ikke ferdig med juleborda, må vite. (Sånn går det når du legger hele ditt sosiale liv inn i desember.) I rødvinssus og dus en glad lørdagskveld i november kom jeg på den knalle idéen om å lage julebord for Myradamene. Julebord har vi hvert år, men i år blir det første gang med hjemmejulebord.
Som om ikke det var nok, har jeg så kjekt sagt at jeg lager maten. Så da forstår dere at jeg trenger en plan. Hvis jeg da ikke bare smeller noe sammen på en, to, tre. Pepperkaker og roquefortost, f.eks. Det skal visst være så populært og trendy. Og godt.

Ps. For å lage lister er det et jo et must med en stilig notatbok. Jeg fant omslaget på denne bloggen, som du bare kan laste ned og bruke for eget forgodtbefinnende. Lime det på den ellers kjedelige notatboka du ellers måtte ha, f.eks. Dessverre ser det ikke ut som om bloggen er aktiv lenger.

5. desember

Dagens juleaktivitet: vaske kjøkken. Du kan gjøre langt koseligere ting enn det den andre søndagen i advent. Jeg skal ikke skryte på meg at vi vasker ned huset til jul her i Myra. Det har vi vel strengt tatt aldri gjort, bortsett fra de gangene vi har flytta.  Vi tilhører dessuten ikke dem som vil "vaske når våren kommer". Glem det, om våren vil vi være ute! Så derfor vasker vi litt ekstra mot jul. Og et rent kjøkken vil jeg gjerne ha, nå som det lakker og lir mot juleaften - særlig med tanke på all den maten som skal lages i de kommende ukene. Det er greit å steke ribba i en ovn som ikke er inngnidd med Grandisrester og slikt.

4. desember

Dagens juleaktivitet: Juleverksted for barn og foreldre. I dag skal vi lage gode, gamle dorullnisser og sånne fyrstikkesker med pynt på. I fjor lagde vi disse lyktene, og de ble da ganske fine?

3. desember

Dagens juleaktivitet: (nok et) julebord. Det forrige julebordet var den cowboyfesten, dere vet, og den har Heidi skrevet om, så da trengte ikke jeg å gjøre det. Nuvel. Kveldens tema skal være glamour. Fylkeskommunalt ansatt som jeg er, er det fint lite glamour i mine klesskap. Legg til det faktum at kveldens kjole er 12 år gammel, så er det skralt med glamour igjen. Å kjøpe flagrende glamourgavanter i sprengkulde fristet heller ikke nevneverdig. Det er en aldri så liten utfordring å finne sin indre gudinne en fredag kveld i desember, dessuten. Mørke ringer under øya, statisk hår, støvete legger og vokslignende preg i huda er fint lite glamourøst. Men veska mi glitrer, i alle fall!

2. desember

Dagens juleaktivitet: Puste rolig (med magen) og se på alle de vakre juledekorasjonene som finnes ute akkurat nå. Ikke haste forbi, men stoppe opp og se. Dette er treet på skolen vår.

1. desember

Dagens juleaktivitet: Få med seg første episode av årets julekalender på NRK.

Musikk tel arbe!

Regner med at det er flere enn oss som har det travelt i kveld? Frykt ikke, gjør det til en koselig stund. Sett på god musikk og ta noe rødt i glasset. Fyr i peisen. Det er advent, og i morgen er det en stor dag for alle små og håpefulle. Lytt til denne og la roen senke seg. Maria Mena har levert den fineste julesangen på mange år. Fra Bent Hamers film "Hjem til jul", som vi må få sett - snarest. (skal bare få pakka inn de 48 tingene først. 18-åringen fikk sjokkiskalender fra Rema 1000 ..)

"Hjem til jul" er basert på Levi Henriksens novellesamling,  "Bare mjuke pakker under treet" som ble utgitt i 2005.

Dagens dings

Dagens dings er utvilsomt IPad, som selges i Norge fra i dag. Jeg er usikker på om jeg ønsker meg IPad. Jeg har holdt i flere, testet ut bittelitt, lurt fælt på om dette er et produkt jeg trenger. Eller ønsker meg. Surfe, se bilder, gå på nett. Alt dette gjør jeg fra laptopen. Lang batteritid er et pluss. Fysisk format er definitivt et pluss. Prisen er ikke så alt for avskrekkende, tatt i betrakning at dette er et nytt produkt på markedet. Det jeg lurer aller mest på er om IPaden også egner seg som lesebrett for e-bøker. Jeg var på to-dagers konferanse om e-bøker i forrige uke, og det eneste som var sikkert der, er at ingenting er sikkert med henhold til utgivelser av norske e-bøker. Her er det mange momenter som spiller inn. Format (PDF eller EPub), rettigheteter og royalties, moms versus ikke moms - men de fleste spår at e-boka etterhvert kommer til å by på flere dimensjoner en ren skjermtekst. Tenk tekst kombinert med lyd og bilde, f.eks. CappelenDamm lanserte i forrige uke sine digitale utgivelser i samarbeid med Digitalbok.no. Det er bra at det skjer noe på det norske markedet. Jeg tror at jeg etterhvert kommer til å ønske å lese bøker på et lesebrett. Og når jeg kommer dit, kan det hende at jeg ønsker meg en IPad og. For de andre lesebrettene jeg til nå har tatt i, og/eller har testa, har ikke akkurat ropt "kjøp meg"! Men IPaden nærmer seg noe som jeg kan like.

Hva med deg? Vil du ha IPad til jul, og vil du etterhvert lese bøker på en dings? 

Den mest omtalte dingsen i 2010. Den er fin, det skal den ha!

Den travleste mandagen

06:15: Opp med sola. Eller nei, Det var jo mørkt fremdeles.
07:30: Avreise, heimen, to stykk barn slengt avgårde på veien mot bussholdeplassen og skolen.
08:00: Parkere bil, ta buss.
08:45: Rask gange gjennom Oslo sentrum for å rekke kurs i Folkets Hus. (Youngstorget)
08:55: Fremme, kurslokale. Innser fort at man har tatt feil av kurssted. Kommunenes Hus var visst stedet. (Vika)
09:00: Fremdeles rask gange gjennom på tvers av Oslo sentrum.
09:20: Frentisk gange på kyss og tvers i Vika for å finne Kommunenes Hus.
09:25: Ankomst kurssted.
09:30: Frem til 15:00. Kurs om tilskuddsordninger for norske bibliotek. Sikkert 50 nevnt, ingen glemt.
15:08: Tog fra Nasjonalteateret for å rekke avtale (dugnad på skolen) til 16:00.
15:40: Ankomst Lillestrøm - skynde seg for å ta buss.
16:05: To avganger som aldri kom, og ingen vet helt hvor de ble av.
16:10: Rope "taxi" og hive seg inn i ei drosje.
16:30: Plukke opp førsteklassing på SFO.
16:45: Gløggkoking, pepperkakepakking, popkornpakking med førsteklassing på slep.
18:00: Selge gløgg, smultringer, pepperkaker. Smil og vær glad selv om fingrene nærmer seg neglsprettnivå.
18:05: Fremdeles i salgsbod. Forsøker å høre førsteklassingen synge, men går glipp av at de tenner julegrana.
18:15: Fremdeles kremmer.
18:50: Nedpakking av salgsbod, gange på kryss og tvers av skolegården for å finne ut hva som skal hvor.
19:10: Oppvask av gløggkokekjeler og diverse utstyr.
19:30: Hjemme.

Dette er ikke et syteklagestakkarsmeghvortraveltjeghardetinnlegg, men av og til føles noen dager litt overveldende. Da er det usigelig godt å komme hjem.

Bullet me, bullet me, I take the full responsibility

Det ser ut som som hu derre Mia i Myra kan få konkurranse om oppmerksomheten i 2011. Men først må det oppnås full enighet i heimen, (ikke så langt unna nå--) og vi må finne en skikkelig oppdretter. Dernest må det passe eller sammenfalle med ferie, og sist men ikke minst må vi spa opp ca 14 000. Til tross for alle disse hindringene, kjenner jeg at jeg gleder meg bittelitt allerede. Og at jeg nok har gitt minste Bukken Bruse et løfte som jeg må forsøke å holde.

Bok: "Fittekvote" av Axel Hellstenius og Morten Skårdal

La deg ikke skremme av tittelen! Dette er ei knallbra bok om livet i Forsvaret. Axel Hellstenius og Morten Skårdal har levert en imponerende realistisk skildring av et år på befalsskolen. Victoria Bakke søker seg til militæret sammen med kjæresten Christian - uten at han vet det. Hvorfor kan hun ikke en gang svare på sjøl, men "noe" i henne vil veldig gjerne, i starten er det nok mest et vikariende motiv for å komme seg unna det kjente, teste grenser og dele opplevelsen med Christian. Etterhvert vokser selvinnsikten og hun oppdager nye sider av seg sjøl. Livet i Forsvaret er hardt og brutalt -  spesielt dersom du er dame. Dette er ei bok med høyt tempo, reflekterte synspunkter på for- og i mot utenlandstjeneste etter endt befalsskole, og den setter også søkelyset på hvordan det er å være dame i et mannsdominert miljø, uten at sistnevnte moment er et grunnleggende motiv i boka. Jeg lot meg rive med så til de grader, leste boka ferdig på én, to, tre, og slengte den deretter over til min eldste som sikter seg mot befalsskolen om litt. Bravo. Dette er ei bok vi trenger.

Vi har møtt julenissen og det må videoblogges!

Vi har møtt julenissen i dag! I "Boken om Julens Magi; skrevet av Julenissen" - kombineres alternativ virkelighets(AR)-teknologi for å åpne opp "julenissens verden i forbløffende 3D". Alt du trenger å gjøre er å  installere programvaren som følger med boka, og et webkamera, og så er du i gang. Alle her i huset syns dette var skikkelig morsomt. Et julegavetips? Boka er utgitt av Norsk Fakta forlag.

Hva er dine favoritter?

Flere her inne har foreslått at jeg burde ty til nettshopping når det kommer til julegaver. Og så tenkte jeg: dere har helt sikkert noen gode tips til meg (og andre) når det gjelder virtuelle handleturer. Min utfordring er derfor som følger: Kom med dine beste tips for hvor du får tak i fine, (gjerne litt annerledes) julegaver som ikke koster en formue. 

Tar du utfordringen? 

Dette er IKKE julelys!

For den veldig uvitende kan den nyinnkjøpte lysslynga som tilfeldigvis er plassert i noen skrinne plommetrær her i hagen, minne om julebelysning. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle. Husmora har drømt om ei slik lysslynge med ekte pærer siden julebordstider i fjor. Det har vært en lang og hard kamp for å finne den rette. I følge en viss Belysningsekspert på nettet var det ikke spesielt vanskelig å få tak i. Som sagt, så kredittkortnummer tastet inn i midten av desember i fjor. Men lysslynga dukket aldri opp, og etter utallige purringer kunne de fortelle at (ooops!) lysslynga var knust ved ankomst Belysningseksperten, og at de ikke så noen som helst løsning på problemet. Og dermed var det ikke bare pærene som ble knust, for å si det sånn. Etter en depressiv periode var det på tide med en ny jakt etter den rette.Etter intens research viste det seg at  Granit på Grünerløkka hadde! Og nå henger de her, altså.

Min alltid entusiastiske husbond utbrøt følgende da han fikk se den fantastiske lysslynga: "Åååå (beundrende her) så flotte!! Sånne har jeg alltid drømt om å ha hengende tilfeldig plassert i noen skrinne plommetrær i hagen. Det minner meg om våre flotte Europareiser, hvor de har slike lysslynger på hvert et gatehjørne. Såå romantisk, og så ikke jul.. Jeg skjønner veldig godt at du valgte å bruke en urimelig sum penger på en slik slynge, særlig den samme dagen som du kræsja bilen vår, kjære..!!!"

Nei. Han sa ikke det. Det han sa, var følgende: "Oj, oj, oj!! Nå ble det jul." Mannfolk, altså.

Hemmafru (del to)

Tror det er best for alle parter dersom jeg holder meg på jobb fremover. Ikke bare har jeg brukt flere penger enn det jeg strengt tatt har, men det ser ut som min evne til å kjøre fremkomstmiddel på fire hjul har blitt redusert og at sånne dumme garasjevegger står på uante plasser. Min magre trøst er at Lille Bukken Bruse kom med disse trøstende ord på en fredag som ikke en gang er den trettende: "jeg syns du er kjempeflink til å kjøre jeg, mamma. Du må bare øve litt til."

Time på verksted er bestilt, by the way.

La nå for all del ikke denne uheldige hendelsen legge en demper på fredagslykka deres. Verre skader har skjedd. God helg. (snufs.)

Hemmafru (with a mission)

Puh! Det er slitsomt å være hemmafru. I to dager skal det avspaseres, og egentlig hadde jeg tenkt at alle julegaver skulle gjøres unna nå. Så var vi ferdig med det lissom. I denne velkalkulerte planen glemte jeg én viktig detalj. Jeg er ikke spesielt glad i å shoppe - og kombinasjonen glohett kjøpesenter og manglende glede over å kjøpe alle disse tinga er rett og slett utmattende. Men jeg er i alle fall i gang. Men i morgen, da står jeg over. Da skal det koses.

Bok: "Jenny blir knallhard" av Marita Liabø

"Politiet har mykje å gjere i ein stor by, men dei kjem, for dei syns det er grueleg spennande med jenter som blir borte. Der tar dei ingen sjanser, noko som kan verke uerettferdig for andre som blir borte, for eksempel ein blakk mann med mindre sjarm."

Marita Liabø har skrevet nok ei solid bok med tøffe jenter i hovedrollen. Denne gangen er ikke heltinna Vida Vagabond, men Jenny som "gjer seg knallhard" og som trosser både regel nummer en og to, hvis ikke tre,  én dag i sommerferien hun kjeder seg ekstra mye. Underveis får vi betraktninger om det moderne familielivet anno 2010, og mon tro om ikke forfatteren har en aldri så liten agenda når hun setter karriérejagende foreldre opp mot harmløse anarkister i idyllisk kollektiv. Det er ikke sikkert at alle unger får med seg alle (voksne) referanser som finnes i teksten, men det trur jeg egentlig ikke gjør så mye, for historien er spennende nok i seg sjøl. Røffe illustrasjoner fra Eivind Gulliksen gjør boka til en av årets høydare- sett fra barnebokfronten.

Glede seg!

Denne plata har jeg gledet meg til så lenge. I dag kom skjønne Silje Nergaard ut med juleplata si, "If I could Wrap up A Kiss". Den som venter på noe godt, venter sjelden forgjeves.

Slaps ingen hindring

Slapseføre har da aldri vært noen hindring for å kle seg i tyllskjørt. Ha en fortsatt fort(r)yllende helg!

Jeg ha`kke tid, for jeg må strikke kuler

(fritt etter Per Aspelin) - jeg har ikke tid til å blogge, fordi jeg strikker julekuler. På fire pinner - og med mønster. Jeg beveger meg helt i randsonen av hva jeg kan prestere. Jeg har aldri strikket med flere enn to pinner, mønster har vært en utopi,  men jeg innbiller meg nå at min bestemor, strømpestrikkespesialisten, smiler til meg fra himmelen ett sted.

Jiiiihaaa!

Et av årets julebord har ville vesten- og Mexico som tema. Her må klærne tilpasses situasjonen når man entrer saloonen. Jeg surfer rundt etter inspirasjon til et passende antrekk. Men så kom jeg over denne pølsa.

Spiste de pølse med brød i det ville vesten, mon tro?

9. november 1992

På denne dagen for 18 år siden skled det en gutt ut i den store vide verden, til stor jubel for noen og enhver. Især gjaldt dette alle studentene som hadde flokket seg rundt den unge mora for å se på et "glimrende stykke fødselteknikk." Denne teknikken hadde man lest seg til, men ellers var det ikke så mye man visste om små barn generelt og babyer spesielt. "Pytt, sann" tenkte den unge mora, "dette går nok bra." Og det gjorde det. Barnet var spesielt medgjørlig, sov sine timer om natta og var ellers i usedvanlig godt humør - støtt. Gutten vokste til, og det gjorde mora og. Det var studier som måtte påbegynnes, det var jobb som måtte finnes, det var barnehager og skole. Økonomien var skral, men  nød lærer enhver å spinne, og heldigvis var det ikke så mye fokus på utstyr den gangen som nå. Det gikk i brukt vogn, brukt tøy, noe nytt. Etterhvert ble det skole, fotball, søsken, familieliv, bursdag og jul, påske og sommerferie, hverdager og helg. Og årene gikk, som de jo pleier å gjøre. Konfirmasjon, moped, kjøretimer. 18, myndig, (nesten) voksen. Det er en helt spesiell dag i dag. Når man skal oppsummere sine 18 år som moder kan det gjøres både langt og kort, men jeg nøyer meg med å si at det har vært et eventyr. Det går ikke én dag uten at jeg takker "noen" i mitt stille sinn for de flotte ungene mine. I dag er det 18-åringens dag. Jeg håper han er like fornøyd med oss som vi er med han.

En stolt mor med sitt lille sjarmtroll. Henholdsvis 7 mnd og såvidt 22 år.

Mamma hos frisøren

Her i huset er det storesøster som har blitt ansett som det store tegnetalentet. Men det spørs om ikke lillesøster følger hakk i hæl. Denne tegningen tenkte jeg frisøren min skulle få neste gang jeg skal klippe meg.

Blid

Disse ble overrakt meg i går ettermiddag.  "Disse skal du ha fordi du har vært så blid denne uka," sa han.
Her er det rom for tolkning, kjenner jeg. (vi damer er jo ekstremt gode på slikt.)
a) er jeg vanligvis ei skikkelig sur ei?
b) er det et forsøk på å oppnå noe?
c) er det fordi det er sant?
d) eller fordi han er veldig snill? 

Ps. Det er sant at jeg har vært blid denne uka. Til tross for ulike utfordringer knyttet til både det ene og det andre har jeg forsøkt å være positiv og avslappet. Ikke stresse. Tenke at det ordner seg. Det er en god øvelse. Som åpenbart har bragt resultater.

Lov

Kall meg gledesløs eller kjiiip. Her i huset får ingen julemarsipan, julesild, julenisse eller noen form for pepperkake komme innenfor døra før 1. desember. Førjul og jul har vi i desember. Ikke i slutten av september, oktober eller november. Ønsker dere en fruktig og sunn helg!

Ingen regel uten unntak. Klementinene har fått innpass.

4. november 2010

 

Det er kanskje et aldri så lite gæmlistegn å være opptatt av vær og vind, men at det har vært en usedvanlig flott høst her på Østlandet kan ingen komme forbi. Og det ser ut til å vare - inn i november.

Knallharde forhandlinger med tilfredsstillende resultat

Herfra kan det meldes om at mellomste Bukken Bruse har inngått et løsningsorientert forlik med tannféen.

Breikjeften

Av og til må jeg tenke på hva jeg sier og på hvilken måte. Av og til må jeg tenke at ikke alle forstår budskapet mitt, i den grad det finnes noe mening i det jeg sier. Av og til må jeg ta til meg at ironi ikke alltid forstås av den som hører på. Av og til må jeg ikke fleipe. Av og til må jeg passe kjeften min.

Bildet er funnet hos Morguefile

Hva med deg? Har du klart å tråkke noen på tærne i dag?

For en tåpelig tradisjon

Sa storebror da han nok en gang ble beordret til å dele ut snop til små håpefulle hekser, skjeletter og annet skrømt i går kveld. Han har nok fullstendig glemt eller snarere fortrengt hvem det var som løp rundt med en "Skrik-" maske for noen år tilbake og smilte fra øre til øre over all godisen han klarte å fremskaffe i løpet av noen hektiske timer.

Her er beviset. Been there, done that. Men selv små gutter vokser opp en dag.

Good fredag!

Lovlig sent ute, og i mangel på noe bedre å skrive om: litt musikk gjør seg alltid i en sådan stund. Det blåser og uler rundt veggene, vi har rødvin i glasset og levende lys. Vi kan skru av TV`en og høre på Suede. 
God helg, alle sammen! 

Finn feil

I den populære føljetongen "Finn x antall feil" har vi nå kommet til fiskekaker. I et svakt øyeblikk på tirsdag lot jeg mitt indre overtale meg om at fiskekaker forkledd som morsomme sjøfigurer ville bringe gedigen lykke for de håpefulle, og at de den kvelden ville sovne med et smil om munnen mens de tenkte på sin omsorgsfulle moder. De som har fulgt med her en stund, vet at det skal mer til for å imponere den minste Bukken Bruse.

Hva? Ser dere ikke feilen her? Her mangler det nemlig en vesentlig ting. Nemlig fiskekake forkledd som havfrue. Herregud, assa.

Takk for følget!

Ja, ja. Det er vel bare å innse at vår, sommer og høst er forbi og at vinteren nærmer seg med stormskritt. Jeg forsøker å trøste meg med at når stemorsblomstene kan stå der fra april til slutten av oktober, så er det vel ikke den årstida vi skal inn i så alt for lang allikevel. Natt til søndag er det definitivt slutt. Da stilles klokka en time tilbake. 

Nå er det vel snart slutt. Jeg takker for lang og tro tjeneste.

Flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, FLAUT!

Det er flaut å være bosatt i en kommune hvor innbyggerne bare kunne avse 35 kroner til årets TV-aksjon, hvis gode formål var å bidra til Flyktningehjelpens arbeid.
Ikke det at vi gav så mye heller, men vi ringte i alle fall TV-aksjonens givertelefon da ingen bøssebærer dukket opp. Den gode nyheten er at du fremdeles kan ringe 820 44 110.
200 kroner har du sannsynligvis råd til.
Hører dere, innbyggere i Skedsmo kommune??

Jeg sier som Arulf Øverland: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke begås mot deg selv.

Svigermordagen

Dere visste vel at det er den internasjonale svigermordagen i dag? Dagen da du skal sette ekstra pris på den svigermorgen du har fått?  Flaks for oss at svigermor er på besøk akkurat nå. Når alt kommer til alt har jeg vært overmåte heldig med min svigermor. Det er jeg glad for. Til tross for at vi er veldig forskjellige går vi stort sett godt i lag. Oppsummert vil jeg si at min svigermor er omsorgsfull, sprudlende, inkluderende, skravlete og bittelitt gal. På den gode måten.