Da jeg leste den nyeste Varg Veum-boka, gikk det plutselig opp for meg hvorfor jeg ikke helt har falt for filmatiseringene av den loslitte krimhelten fra Bergen. Det har ingenting å gjøre med at Trond Espen Seim er for kjekk eller ikke snakker Bergensdialekt.
Men den litt slentrende, litt desperate og ikke minst den ironiske distansen som Varg har til samfunnet forøvrig, har blitt fullstendig borte i filmene.
"Der hvor roser aldri dør" er den nyeste boka om Varg Veum. Og den skuffer absolutt ikke.
Har du et forhold til Varg?