Høvelig mat

Våre unger er ekstremt opptatt av følgende: hva skal vi ha til middag i dag? Spørsmålet kommer gjerne ved middagsbordet dagen før. I går tulla jeg litt og sa at vi skulle ha bryllupsmiddag som seg hør og bør på en bryllupsdag. Problemet med å tulle litt, er at tull+7-åring er lik 7-åring som tar alt som mor sier for god fisk. 
Da måtte det improviseres, og helt ærlig, syns jeg at jeg kom ganske bra fra det. 

Bryllupsmiddag. Sikkert ganske lik den de spiser i London akkurat nå. Pølse med lompe, potetmos og høye glass. 

PS. Oppdatert natt til lørdag. Jeg kunne ikke dy meg. Jeg legger merke til at dagens brudepar kjører samme opplegg som oss. Først champagnelunsj, så går de gamle hjem, og så blir det fest. Mine venner. Dette er som å høre en repitisjon av egen bryllupsfeiring. Vi er jo nærmest for trendsettere å regne! 

Hjelp, vi gifter oss!

Jeg skal i bryllup i morgen. Hurra! Jeg har faktisk tatt meg fri fra jobben for å se det svært kongelige bryllupet. (veldig ulikt fornuftige meg, kanskje jeg gir mer blaffen nå som jeg nærmer meg 40?) Dagen skal feires foran TV sammen med gode nabofruer i Myra. Det går sågar rykter om kakeservering og kaffe. Jeg er klar. Jeg har nyvaska hus og ingen gjøremål for morgendagen.


Dette bryllupet er ikke det eneste jeg har sett i vår. Jeg ble overtalt av en god kollega til å se på "3 bryllup" på TV3. Og jeg har sett. Spiritisk bryllup, trønderbryllup, bryllup på Kielferga, overdådig bryllup, bryllup med fargetema og mange flere. 


For alle har sin egen oppfatning av hva en bryllupsdag skal innebære. Det hadde vi også, da vi hvisket vårt rørte "ja" for snart 12 år tilbake. Det er ikke sikkert at vi hadde valgt det samme i dag, men vi var, og er fremdeles svært fornøyd med den løsningen vi endte opp med. Vielse i Tinghuset, bryllupslunsj og påfølgende fest. Det jeg husker best fra den dagen var alle de flotte talene, at det var kraftig vind, at vi forsov oss, at kjolen min var litt for lang, at vi nesten kom for seint, at vi fniste og lo og kjørte ulovlig inn i Botanisk Hage for å ta bilder, at sola tittet fram på ettermiddagen, at jeg grein, og at jeg var veldig lykkelig, og dessuten at det var det modigste jeg noensinne hadde gjort. 


Det er mange som har meninger om bryllupet i morgen også. Men jeg syns at Kate er modig. Så om Kate noensinne googler seg selv og sitt eget bryllup (kanskje i natt når hun ikke får sove) har jeg lyst til å si følgende: 

Dear Kate! Mia i Myra congratulates you and wish you the very best for tomorrow and the days to follow. We hope that you will enjoy your wedding day as much as we did twelve years ago, in spite of the millions of people watching you. Don`t mind us. This is first of all your big day! 

 

Skal jeg fortsette?

Jeg leser "Historikeren" av Elizabeth Kostova. Den er lang, vel 800 sider. Jeg er omtrent halvveis. Det handler om jakten på forsvunnede professorer og Draculamyten. Finnes det vandøde? Eksisterer Dracula? Samt en solid dæsj europeisk kulturhistorie.
Men jeg sliter litt nå. Har noen lest denne boka? Bør jeg fortsette? 

En tåpelig (men veldig morsom) konkurranse

Dersom kjedsomheten tar deg i løpet av påska, er dette en lek som morer både små og store. Se hvor mange bamsemums du klarer å spise på ett minutt. 
Her er noen alternative taktiske grep:

a) sats på at du liker bamsemums så godt at det glir ned så lett som bare det
b) spis to og to i slengen
c) tygg bamsemumsen på tvers og svelg de to halvdelene rett ned

Den uoffisielle verdensrekorden er visstnok 14, se hvor mange du klarer! Jeg lover deg at det er færre enn du tror!

 

Krakow!

Hjemme igjen etter en flott tur til Krakow. Nå venter klesvask og mer påskeferie. Blir jo ikke bedre enn det, tenker jeg. I den uhøytidelige reisequizzen var det jo bare éi dame som tippa rett, bortsett fra de som visste det fra før. Da slapp vi jo nervepirrende loddtrekninger og slik, og det er vel greit? 

Dragemamma kan vente seg en (forhåpentligvis) fin oppmerksomhet i posten, om hun sender meg adresse pr. epost. (adressen finner du under i kommentarfeltet, Dragemamma!) 

Malte påskeegg og marsipansjokolade fra Krakow, altså. Flere innlegg kommer om denne flotte byen kommer etterhvert!

Sjokkis og egg på et litt skjevt bilde!

Blogger kaster seg på reisequizbølga

Jeg vil også lage reisequiz!
Gjett hvor jeg skal da! Drar i morgen tidlig, ikke tilbake før førstkommende mandag.

1. I dette landet serveres det mye panert mat. Gjerne svin i alle varianter.
2. Damene er ofte veldig fjonge, med leppestift og høye hæler.
3. Det er, etter europeisk standard, veldig billig der.
4. De bruker ikke euro som myntenhet.
5. Språket er en smule vanskelig, og selv om de som har vokst opp i dette landet tilsynelatende ikke snakker engelsk, så klarer de det dersom de vil.
Russisk er forøvrig det andre språket de lærer i skolen.
6. Vi skal til en by.

Kolleger, familie eller naboer har ikke anledning til å delta i konkurransen.

Den som tipper nærmest, eller helt korrekt, kan vente seg en hyggelig souvenir fra dette landet i posten.
Om flere tipper helt rett, blir det loddtrekning.
Dette er ikke en giweaway, selv om det kan virke sånn. Dere trenger ikke å legge dere til som følgere, eller lenke til bloggen eller noe.
Med mindre dere vil det selv, da!

Ha en fortsatt fin uke!

Love. love, love!

For et par ukers tid tilbake fikk jeg utmerkelse- igjen - denne gangen fra Fru Storlien. Det er alltid hyggelig å få gode tilbakemeldinger, spesielt siden herværende blogg har gått litt i stå i det siste. Tida, den tida. Den strekker ikke alltid til. 

(Ps. Er dette ditt personlige bilde, Fru S? I så fall finner jeg et annet jeg kan bruke. )

 

Dere kjenner greia, nå. Du forteller noen ting om deg selv og gir utmerkelsen videre. Det siste er i grunn så  mye enklere enn det første. 

 

1. Hvorfor startet du å blogge:

Lysten kom etter å ha deltatt på en kurs i sosiale medier. En av oppgavene var å starte en blogg. Og så blei det bare slik. Jeg føler fremdeles at bloggen mangler mål og mening - jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg egentlig skal skrive om

2. Hvilke blogger følger du? 

Alt for få! Noen bloggvenner er "realtime" venner, andre kjenner jeg bare gjennom nettet. Bloggene er ganske varierte, men jeg er svak for blogger som handler om alt og ingenting, som får meg til å smile, le, som får meg inspirert, og som klasker til med et og annet meningsytrende innlegg. 

3. Hva er ditt favoritt make up-merke?

Etter to realtivt dyre affærer på hjemmebane falt jeg pladask for produktene til Mary Kay. Økonomien tillater ikke slike krumspring, dessverre. Men produktene holder hva de lover. 

4. Hva er ditt favoritt klesmerke?

Er luta lei av HM, leter etter merker som kler ei dame på nesten førr. Danske VILA har flotte klær som i alle fall kler mitt budsjett.

5. Hva er ditt må-ha make up-produkt?

Dagen starter med en god ansiktskrem. Resten er en smule tilfeldig. Har blitt veldig glad i øyeprimer som gjør at skyggen sitter på hele dagen. Mary Kay (nevnt over) sin er super!

6. Hva er din favorittfarge?

Lilla, kanskje? Og kremhvitt. Har mange svarte klær. Liker rosa og olivengrønt. Vanskelig å bestemme seg. 

7. Hva er din favorittparfyme?

Jeg er ikke en trofast sjel. Nå har det gått i "Deep Reed" fra Hugo Boss. Men den er for tung i forhold til den årstida vi går inn i. Leter etter nye opplevelser. 

8. Hva er din favorittfilm?

Dette var ikke så lett som jeg forestilte meg, allikevel. Jeg er svak for romantiske komedier, og (nei, så overraskende!) er nok "Fire bryllup.."  den filmen jeg har sett flest ganger. Ellers gjorde "Festen" et dypt og varig inntrykk. 

9. Hvilket land vil du besøke, og hvorfor?

Italia. Der har jeg aldri vært, men jeg vil, vil, vil. Kunst og kultur, kombinert med flott kulturlandskap. Det blir vel ikke bedre, da? Jeg vil gjerne til Kenya og India også. Og USA. 

10. Vil du noengang skrive en bok?

Klart det! Eller. Men det hadde jo vært fint å nedtegne familiehistorien, i alle fall. Den kan gis ut på eget forlag til de aller nærmeste.

 

Jeg gir "I love your blog" - utmerkelsen videre til: 

1. Elisabeth, innerst i veien

2. Siri - i en vei ikke langt unna

3. Hun som er underveis, med kloke tanker om livet

4. Heidi - fordi hun blogger jevnt og trutt, og dessuten trenger atspredelser, nå som mannen er langt borte. 

5. En annen Siri - som er i starten av sin bloggkarriére!

6. Og til Silje, som er så utrolig søt! Og dyktig. 

7. Benedicte, med bloggen Skolelyst

8. Karianne, som er akkurat passe, i følge henne selv!

9. til Dragemamma. Jeg tror ikke på at du er noen drage!

10. Og til alle dere som ikke har fått denne utmerkelsen, men som fortjener den, og som har fryktelig lyst til å besvare spørsmålene, dere også!

Deal?

 

 

   

      

Rørende grusom

En av fjorårets Brageprisnominerte barne- og ungdomsbøker var "Albin Prek", skrevet av debutanten Ingeborg Kringeland Hald. Jeg har først fått lest den nå, men da jeg fikk den i hendene gikk det fort unna! For dette er ei medrivende bok på alle måter. 

11-årige Albin er på flukt fra Mottaket. Han har overhørt en utsendelsesordre fra politimyndighetene og i et desperat forsøk på å unngå en slik utsendelse drar han avgårde uten familien, som består av mamma og de to tvillingsøstrene til Albin. 

Det blir en ensom og nervepirrende flukt. Bli han oppdaget og sendt tilbake? 
Parallellt med denne handlingen skildres Albins opplevelser fra et krigsherjet Bosnia. Dette er sterk kost, for både voksne og yngre lesere. Det er umulig å ikke la seg berøre av nakne og nøkterne skildringer av krigens grusomheter. 

En beskrivelse fra flyktningemottaket i Bosnia: 

"Det kommer røyk fra soldatens pistol, og gutten blir stille idet han forundret synker sammen. Mamma rekker ikke å legge hånden sin foran øynene mine engang.."

Da Albin rømmer fra Mottaket, støter han på to jenter som er på vei til besteforeldre og hyttetur. Albin bestemmer seg for å følge etter de to jentene, og blir vitne til traust norsk familieidyll samtidig som han også ser tilbake på de gode minnene om oppveksten i Bosnia. For de fins, de også.

Den gode litteraturen får oss til å identifisere oss med ulike skjebner, den utvider følelsesregisteret vårt, øker toleransegrensen og motsatt. Den gode litteraturen berører og får oss til å tenke.


"Albin Prek" oppfyller alle disse kravene. 

 

Mitt hjem er min borg

De travle dagene fortsetter, men tar du én dag om gangen går det som regel bra. Ut mot arbeidsoppgaver du ikke helt vet om du mestrer, oppgaver du ikke kan beregne tiden på. Prøve å trekke ned alle baller.
Ut for å møte kjente og ukjente mennesker og få nye erfaringer.

Det er spennende å leve i slike perioder, men det er alltid så godt å komme hjem. Her er jeg trygg og mestrer det som måtte komme. Vet hva som forventes av meg, og kan bare være meg, på godt og vondt. Vet at jeg alltid har noen her hjemme som støtter opp, og som har trua.

Mitt hjem er min borg. Og jeg tenker at jeg er så heldig som har det slik.

God helg til alle dere der ute!

Våren har kommet. Snart blomstrer disse for fullt!

Ode fra kjøkkenbenken: festskrift til 7-åringen

Den 6. april i 2004, kom jenta til verden og fikk oss til å smile. 
I alle fall for en stakket stund, de følgende uker var uten blund. 
For jenta var hissig og sta, må vite, skrek uten stopp, det ble ganske lite..

kos og suss og dikke dakke. 

Ikke kom her og tro det er lett. 
Ei kruttønne født, rett og slett. 

Men dagene gikk, og vi fikk teken - snart ville jenta være med på leken. 
Minstemann, mammadalt, helt bedårende. Gyldne lokker, tok lett til tårene. 


Snart sprang hun dit og snart sprang hun hit,i grunnen var det litt av et slit. 
To foreldre som spørsmålstegn - hvem er hun så egentlig lik?

En diva som kjenner sitt publikum. Snurrer oss rundt fingeren, i grunn. 
Minstemann, mammadalt, helt bedårende. 

Mamma er best! og Pappa går an. 


Så glad i dyr, burde hatt flere her.
En stakkars katt får gjennomgå når kjærlighet øses helt ut av det blå. Syns det et dumt at vi ikke har hest. Vil gjerne ha hund, katt er nestbest. 

Så mange tanker i sitt hode, drømmer og surrer og tar gjerne ordet. 
Ved middagsbordet, på skoleveien. På veien hjem og i seng.
Filosoferer gjerne over livet og får oss mange ganger til å smile!

Vil ofte gå sine egne veier, bestemme selv og høre lite, 
vi er jo ganske teite, må vite! Og som den prinsessen hun gjerne er, går hun ofte rundt i de fjongeste klær. Tyllskjørt, glittersko, bøyle i håret. 
Bukser er tabu og bare på nåde

får vi ta på henne varmere klær. Når vinteren uler og enden er nær. 


Så dette er altså minstejenta vår. Som i morgen den dag fyller hele 7 år. 
Så kjedelig det hadde vært foruten! 


Vi heiser flagget i morgen og synger hurra! Vi er så uendelig glad i`a! 

Et lite unntak i anledning dagen. Ikke si til skumle personer at vi har publisert et bilde av den fine jenta vår!

Viktig informasjon fra Erik og Terje

Min private epostkasse blir fylt opp med mye rart. Men av og til dumper det ned nødvendig og viktig informasjon. Fra Erik og Terje, for eksempel. Her om dagen fikk jeg et oppklarende og svært informativt nyhetsbrev: 
 

I dette nyhetsbrevet har vi fokus på Celluliter.

Cellulitene forekommer nesten utelukkende hos kvinner. De opptrer som ujevne klumper eller bølger i huden og kalles ofte med populærnavnet 'appelsinhud'. Cellulitene kommer primært på lår, bakenden, mave og undersiden av armene.

Cellulitene er svært vanlige hos kvinner. Akkurat som noen har tykt hår og andre har tynt hår, har noen celluliter, mens andre har få eller ingen celluliter.

Husk at celluliter ikke er en sykdom, men likevel en alvorlig kosmetisk plage for mange. En god tilnærming til behandling av celluliter er å redusere giftnivået i kroppen og huden spesielt. Dette gjøres ved å kombinere ulike teknikker der både mekanisk rensing, olje, skrubb og enkel massasje inngår som en del av et behandlings regime.   

Med vennlig hilsen for Telemark Urtebrænderi, Erik & Terje

Tusen takk, Erik og Terje! Det er betryggende å vite at jeg tross alt ikke trenger sykemelding nå som bikinisesongen nærmer seg med stormskritt. 

Alle snakker om Tårnfrid, men hvorfor snakker ingen om Tårnfred?

Debatten ruller videre. Er det mulig å kombinere barn og karriére? Barn og jobb? Hva er forskjellen på karriére og jobb? Er det best for små barn å være hjemme? Tar de skade av å starte barnehagelivet for tidlig? 

Hjemmeværende foreldre, fortrinnsvis mammaer,  føler at de må begrunne valget overfor "de andre" - de som jobber. At de også gjør en innsats som er samfunnsnyttig. Mange hevder at vi som foreldre har et valg - et valg mellom jobb (karriére) og en mer permanent tilstedeværelse de første årene av barnets liv. Og at vi som velger en kombinert jobb/småbarnstilværelse velger ut av egoistiske grunner. Fordi vi vil ha karriére. Status. Fine hus og hytter, biler og flotte ferier. Og i media snakker mødrene ut. Sist i Aftenposten i dag. 
Det er flere ting som forundrer meg i denne debatten. 

Det mest åpenbare er hvorfor mødrene alltid må begrunne og forsvare sine valg. Enten de velger jobb eller barn. Hvorfor snakker ingen om Tårnfred? Er det fremdeles slik at omsorgsrollen skal knyttes mest til mor? 


Det andre er valget. Om det kan kalles valg. Kontantstøtten skulle gjøre det enklere for oss å velge en hjemmetilværelse. Dagens sats er 3303 kroner dersom du velger å være hjemme med barnet ditt på heltid. 

Vi har tre barn. Alle har gått i barnehage fra de har vært ett år. Om de har tatt skade av det, vil egentlig bare tiden vise, men foreløpig synes det å ha gått rimelig bra. De er trygge, robuste barn. Men hadde helt sikkert hatt glede av å ha en mor eller far som hadde vært mer tilstede på hjemmebane. 
Det ble ikke slik. 

Jeg føler ikke at vi har levd noe luksusliv. Akademikerutdanning med tilhørende studielån betaler lite av seg i den store sammenhengen. Vi reiser ikke avgårde på flotte ferier, vi har et litt for lite hus, vi har én bil og ingen hytte. Ingen vaskehjelp eller dyre merkeklær. Ungene vasser ikke i leker, og får slett ikke det de peker på. Vi har klart oss sjøl hele veien. Og 3303 kroner i måneden dekker ikke gjeld eller andre utgifter fullt ut. Det dekker omtrent to studielån av normal størrelse. Så når media eller andre beskylder oss for å være lykkejegere på bekostning av en trygg barndom, ja da blir jeg arg. Når media eller andre vil ha det til at jeg, fordi jeg er kvinne, må se på meg sjøl som den reneste Tårnfrid, ja da reiser jeg bust.


Jeg syns det er flott at noen har mulighet til å være hjemme med barna mens de er små. Jeg tenker ikke på disse foreldrene som unyttige sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Men fra vårt ståsted ser jeg ikke at alle er gitt den muligheten. Og at noen av oss faktisk må ut og jobbe. 

For min egen del har det vært helt greit. Jeg er glad i jobben min og hadde uansett ikke vært en mye bedre mor på hjemmebane. Men jeg kan som sagt ikke svare på vegne av ungene våre. 

Og jeg savner en mer nyansert debatt. Ikke tabloidiseringer av en normal hverdag. Jeg savner en bedre studielånspolitikk. Jeg savner en likelønnsdebatt og en debatt om lønn i offentlig sektor. Jeg savner bedre etableringsordninger for unge som skal ut i verden og kombinere jobb, barn og huskjøp.
Og jeg skulle ønske at media i mellomtida kunne snakke om andre enn Tårnfrid.