Spell den låta!

Husmor har en ukjent musikalsk fortid. I likhet med mange andre barn av 70-tallet, var det nesten obligatorisk å spille i korps. (I dag er det nesten ingen som gidder å melde ungene sine inn i korps, men det er en helt annen historie!) Altså: husmor ble ansett av sine foreldre for å være musikalsk. Derfor ble det korpspilling. Det var notekurs og øvinger og mye marsjering i mai, men etterhvert var det ut med saksofonen og inn med noe annet.

Men i mange år har husmor hatt en drøm. (som hun tror hun deler med flere) Hun ville så gjerne lære å spille gitar. Tenk så kjekt å kunne klimpre frem noen låter i ny og ne. Det aller beste ville selvfølgelig være om husfar kunne dra frem gitaren i de mørke høstkvelder, men i mangel av denne settingen, bestemte husmor seg for å ta gitaren i egne hender og melde seg på kurs i fjor høst. Det ble en morsom og slitsom opplevelse. Av erfaringer kan nevnes:
1) det gjør innmari vondt i fingertuppene etter noen dagers øving
2) det er innmari vanskelig å huske grepene
3) gitarlærere har en tendens til å overvurdere forsamlingens samlede kvaliteter

4) "Se torsken" er muligens ikke den morsomste låta å øve på
5) det er egentlig fryktelig vanskelig å spille gitar

Og der står saken. Etter intens øving i et halvt år stoppet det litt opp. Allikevel: husmor kan mye mer om gitarspilling nå, enn det hun gjorde tidligere. Og om et par års tid kan det hende at hun faktisk er i stand til å dra en låt. Helt på egen hånd!

Sommertid!

Det er lite som minner om sommer i Myra om dagen. Snø, regn, litt snø igjen, og definitivt kuldegrader på natta. Usikre vårtegn til tross, nå er sommertida her! Mia i Myra gleder seg - endelig ! Nå kan det bare gå framover. Det blir lysere og (forhåpentligvis) varmere og grønnere. Er det rart vi elsker våren? I natt skal klokka stilles. Én time frem. Mot sommer, sol og en god chablis. Mia i Myra ofrer gjerne en times søvn for å oppnå alle de forannevnte fordeler!

Kurs på tapetet

Vanligvis deltar husmor på en rekke kurs i løpet av et jobbeår. Uten unntak kan det sies at kvaliteten på kurset avhenger veldig mye av kursholder. (selv om man ikke skal undervurdere muligheten for å innta en veldig god lunch i løpet av kursdagen..) Kursholder har et budskap som skal kommuniseres til mottakeren. Greier kursholder dette, har det som regel vært et utbytterikt kurs.

I dag har husmor ikke vært passiv mottaker, men kursholder (sammen med to andre gode kolleger). Og la det være sagt med en gang: å holde kurs er SKUMMELT. For hvordan kan man vite at man har klart å formidle budskapet på en forståelig måte? Har kursdeltakerne fått utbytte av dagen? I alle fall har husmor fått noe å tenke på når hun neste gang skal være kursdeltaker. Da skal hun:

• lytte interessert og med åpent sinn.
• spørre når det er noe hun ikke forstår
• gi tilbakemeldinger (passivt) til kursholder i løpet av dagen. Et smil er ofte nok!
• gi tilbakemeldinger (ærlige) til kursholder etter endt kurs.
  
• ikke krysse sløvt av på et evalueringsskjema, men faktisk tenke seg om før hun krysser av.
  

Og der! var ferien over

Mia i Myra konstaterer at påskeferien er defintivt over. I morgen er det hverdagen som rår. Opp klokka seks, matpakkesmøring, kjøring til barnehage og skole, jobb, henting i barnehage og skole, middagslaging, rydding, vasking av klær, legging og så var det på`n igjen neste dag. Enhver ferie avsluttes med et visst vemod. Hvor ble det egentlig av alle disse ubrukte dagene som lå foran oss? Vi fikk jo ikke gjort halvparten av det vi planla på forhånd?

Samtidig er det utrolig DEILIG at hverdagen er her igjen. For nå må det innrømmes: vi er litt lei av det meste nå. Vi føler oss mette av både det ene og det andre som har med påske å gjøre. Og når kroppen er uthvilt og matchvekta har presset seg oppover, ja da er det på tide å komme seg litt i aktivitet igjen! Og når fredagen er her kan vi puste lettet ut og tenke at "jammen er det deilig at det er helg nå!" Og dessuten: så utrolig heldige vi er som kan nyte hverdagene også! Det er noe å tenke på når klokka ringer klokka seks i morgen tidlig...

Den digitale hukommelsen eller magien som ble borte

Alt har blitt så mye enklere i våre dager. Ta for eksempel dette med å ta bilder. Før hadde vi store filmruller som vi puttet inn i kameraet, og deretter var det bare å knipse i vei, 24 eller 36 bilder. Når bildene var tatt var det bare å sende inn filmen i poser til Foto-Knutsen eller Express-film. Deretter ventet vi spent på resultatet en ukes tid, og den dagen da fotoposen kom i posten, var det litt juleaften og 17. mai på én gang. Dersom vi absolutt ikke kunne vente på resultatet, var det times-fremkalling som gjaldt. Det kostet riktignok noe mer, men var som regel alltid verdt prisen.

Alt har blitt så mye enklere i våre dager. Men Mia i Myra lurer på om det er like mye sjarm nå- som den gang? For hva skjer med bilder som blir tatt med digitalt kamera? De lagres på en pc, eller på Flickr eller begge deler, men hva er egentlig sjarmerende med det? Og hva med alle bildene som ikke ble så bra, men som vi i gamle dager kunne fnise av i det uendelige? I dag sletter vi disse bildene, for hvem vil vel ta vare på et bilde som stiller én i et ufordelaktig lys?
( Nå skal det i i samme åndedrag nevnes at husmor hadde foretrukket at familiens bryllupsbilder hadde vært av en annen kvalitet. På den annen side: du verden hvor moro vi har det når vi ser på disse bildene!)

I gamle dager limte vi bildene inn i fotoalbum og dokumenterte familiehistorien. Nå ligger de som sagt stuet vekk på en eller annen pc, og ingen gleder seg av den grunn. Ganske pussig, fremskrittet tatt i betraktning.

Blodstrupmoen

Mia i Myra er ikke glad i biler. Heldigvis for henne er hun rask i bevegelsen og løper fort unna så fort det kommer en bil. Så langt har det gått bra, og Mia lever i beste velgående. I Myra er det mange små veier på kryss og tvers, og derfor tilhørende 30 km/t grense. Men med våren i anmarsj synes det som om farten øker samtidig med tempraturen utendørs. En skulle nesten tro de var inspirert av Flåklypa alle mann. De kommer i susende fart, uten tanke for at Myra har mange små som er ute på årets første sykkeltur, går i veikanten for å plukke hestehov eller rett og slett leker utendørs. Det er altså det barn pleier å gjøre nå om våren.

Så husmors innstendige bønn lyder som følger: senk farten! Ikke lek Blodstrupmoen hver gang du svinger nedom Myra, om du nå er tilfeldig innom, eller bor her. Ikke alle er så raske i bevegelsen som Mia.

Påske i Myra!

Og så har endelig påskefreden senket seg i Myra. Husmor må innrømme at det kunne ha vært kjekt med en hytte litt sånn tilfeldig plassert på et nærliggende og vakkert høyfjell, men i mangel av slike goder blir det hjemmepåske i år også. Like greit.

Så her er husmors oppskrift på den perfekte hjemmepåsken:

1) Lang natts søvn uten avbrudd av grinete, snørrete unger eller ekstra leken Mia i Myra.

2) God frokost, men det er strengt tatt ikke nødvendig med egg hver dag, eller?

3) "Påskelabyrinten" med Viggo Valle på P1. Et must, intet mindre.

4) Gå ut i strålende solskinn. Gradestokken bør helst passere 10 grader og det må være vindstille. Ungene er på dette tidspunktet glade&fornøyde og huset er strøkent og gullende rent.

5) Utflukt: gjerne til Folkemuséet for å se på årets eggesamling, men en tur i Frognerparken er heller ikke å forakte. Ungene er fremdeles venner.

6) Komme hjem og sette seg i solveggen sammen med én eller flere naboer. En boks øl er på sin plass nå.

7) Middag: kulinariske retter skal trylles på bordet, helst uten for mye anstrengelse. Rødvinen er passe temperert og måltidet kan gjerne inntas med gode venner. Ungene syns maten smaker kjempegodt og ber ikke om ketchup og makaroni. De spiser masse og maser ikke om å gå fra bordet.

8) Kveldsaktiviter: kan innebære alt fra brettspill, eggespising (marsipan denne gangen), lesing av god bok eller grøssende krim på TV. Ungene er søte&snille og legger seg når de skal.

9) Kvelden avsluttes ikke altfor sent, men heller ikke for tidlig. Husmor skal på dette tidspunktet se blussende frisk ut etter dagens sol. Faktisk har hun blitt en anelse brun. Husfar likeså.

10) God natts søvn osv..

Og med disse 10 påskevettreglene er man garantert en god påske. Og hvem trenger nå egentlig hytte på fjellet?

God påske!

"Evighetens kyss" av Stephenie Meyer

"Evighetens kyss" lover "dirrende erotisk spenning og snikende uhygge på en måte som gjør den umulig å legge fra seg". Plottet er i utgangspunktet genialt: Bella flytter til småbyen Forks i Washington. Her skal hun fullføre High School og bo sammen med faren sin, Charlie. Bella er ikke begeistret ved tanken på å bo i Forks, men tilværelsen tar ganske raskt en uventet vending da Bella møter Edward Cullen. Edward er mystisk, vakker, sjarmerende, skummel, og "utenomjordisk" vakker. Bella dras mot Edward som han dras mot henne, og en forelskelse er ikke til å unngå. Det er bare én hake ved det hele: Edward er nemlig vampyr. Dermed er han også tilbøyelig til å ta livet av Bella, hun er rett og slett fristende i en litt annen forstand enn det man ellers kan forvente seg.

Husmor hadde store forventninger til denne boka, men syns ikke at de ble helt innfridd. Det blir noe lett komisk over det hele som gjør at hun ikke klarer å ta historien helt på alvor. Og vampyr-temaet overdrives i det uendelige. Hvor mange ganger er det lov til å gjenta at "Edward smilte mot meg med hvite, glinsende tenner" eller at "tennene lyste i mørket"? Ja, da! Vi har skjønt at han er en vampyr!

Husmor har også skjønt at hun ikke er helt i målgruppa for denne boka, og at andre ungdommer (les: jenter) har trykt den til sitt bryst. Så da så. Men bare for å ha sagt det: "Sinnsykt forelsket" av Katarina von Bredow er en mye bedre kjærlighetsroman for ungdom. Og husmor er neppe i målgruppa for den boka heller, uten at det gjør så mye...

Jeg vil ha prinsessekjolen på!

Lille I og lille A er to meget bestemte små damer. Spesielt kommer dette til syne når dagens antrekk skal velges. For det er ikke likegyldig hva man har på seg. Alt fra truse til jakke, lue og sko må stemme overens med dagsformen. Dette er selvfølgelig noe enhver jente vet, men det fører unektelig med seg noen konfrontasjoner i heimen. For hvordan forklarer man for en fire-åring at det regner i dag, og at det er litt dumt å ta på seg prinsessekjolen akkurat da? Og hvordan forklarer man at et sammensurium av mønstre, farger og ulike typer klesplagg ikke akkurat ser så innmari stilig ut - selv om sju-åringen er av en helt motsatt mening?

Og mens meglingen pågår og klokka tikker og går, har jammen lille A klart å kle av seg igjen, hun vil ikke ha bukse på, men PRINSESSEKJOLE! Akk ja. Hverdagen byr på utallige utfordringer for både små og store. Så hvis dere syns at ungene våre er litt merkelig kledd i ny og ne, så skyldes det altså en kombinasjon av sterk vilje og dårlig tid, og ikke det at det mangler på gode og fornuftige klær i klesskapet.. (Og ps! I slike tilfeller har de med seg ekstra klær i sekken..) Sånn i tilfelle.

Inn på konto - ut av konto.. (oj, gikk det så fort?)

Lønningsdag er lik god dag. Det er dagen da alle muligheter ligger foran deg. Husmor har konto i Sparebanken Møre. Kontofondamen har sunnmørsdialekt og vennlig stemme som opplyser om plusser og minuser i regnskapet. På lønningsdagen er det alltid hyggelig å ringe til damen i banken, det er da husmor føler at hun tross alt har fått lønn for strevet den siste måneden. Men denne følelsen varer nøyaktig like lenge som det tar å summere opp regningsbunken. For hva skjer da? For ikke husket husmor at det var så mange regninger og det er rart med det: mange små og noen store regninger blir ganske fort veldig mye penger. Sånn omtrent like mye penger som lønninga. Faktisk. Så da er det bare å sette i gang og taste ned KID og beløp og skal giroen betales i dag ?(ja takk), og så helt plutselig er ikke lønningsdagen så veldig morsom lenger. Ikke denne måneden heller. Men det kommer helt sikkert bedre tider. Og i mellomtiden får husmor være fornøyd med at hun tross alt har husfar, tre friske barn, mat på bordet og tak over hodet. Det er det som teller i det lange løp!

Kjenner du lusa på gangen?

Denne helga har det vært nasjonal lusekampanje. Derfor har både M og lille I blitt utstyrt med bruksanvisning og lusekam i sekken. M tok kammen i egne hender og kunne erklære at han
i alle fall ikke har noen lus. Husfar fikk jobben med å sjekke lille I. Første steg var å lese en noe tvetydig bruksanvisning. I bruksanvisningen stod følgende å lese:
a) lusesjekken utføres best i tørt hår.
b) vask håret før du utfører lusesjekken.

Uansett måtte lille I til pers, og husfar gikk til verket med grundig presisjon. Fra badet kom det stadig lyder som kunne tyde på at lille I ikke var helt komfortabel med situasjonen. Husmor ble tilkalt ved et par anledninger, men kunne konstatere (noe lettet) at det ikke dreide seg om lus. Husfar var derimot ikke helt sikker i sin sak, og gikk hardere til verks. Plutselig falt det noe ut av hodet på lille I og ned på det forskriftsmessige hvite arket. Husmor ble tilkalt atter en gang, og denne gangen var hun ikke like sikker i sin sak. "Krypet" ble studert lenge og vel, og ved et par anledninger kunne det synes som om det faktisk RØRTE på seg?????

Men nei. "Krypet" viste seg å være litt skorpe fra en hodebunn som åpenbart trengte bedre skylling etter sjamponering. Lille I er på dette stadiet rimelig utålmodig. Da husfar atter en gang tar kammen (enda mer grundig) gjennom hennes lyse lokker, er grensa tydelig nådd: Fra badet kan høres følgende utsagn: "DU FÅR ALDRI GRE MEG IGJEN"!!!!!!

Stakkars husfar. I de minste kan han med god samvittighet undertegne på at han har gjennomført sjekken etter beste evne. Og at resultatet denne gangen er lusefritt.

Feriedrømmer...

Det regner og blåser i Myra i dag. På slike dager er det lett å drømme seg bort til sydligere strøk, og i alle fall tenke på sommerferien. Dessverre er det slik at ferieplanene i år er ganske så magre. Det blir nok en "økonomiferie" hjemme i Myra. Det kan forsåvidt være ok det også, forutsatt at været er bra, selvsagt. (Det kan da umulig bli like begredelig som det var i fjor?)Men det er rart med det. Dess nærmere sommeren, dess mer får man lyst til å reise langt bort. I fjor (som mange år før det) gikk ferien til Danmark. Med småbarn i huset har Danmark vært et yndet feriemål. Det er noe med Danmark og stemningen. I fjor gikk turen til et lite sted som het Stillinge Strand. Kan anbefales på det varmeste for de som har tenkt seg til Danmark i år. God tur!

You`ve gotta work it out!

Mia i Myra har pådratt seg en betydelig kulemage. Det ser ganske rart ut på en kropp som ikke er dimensjonert for slikt. Alle i familien prøver så godt de kan å begrense matinntaket hennes, uten at det har gitt så tydelige resultater. Mia i Myra er nemlig bedagelig anlagt. Her skal man ikke røre seg for mye.

Likhetene mellom husmor og Mia er påfallende. Husmor var også på vei til å pådra seg kulemage. Kombinasjonen av et bedagelig liv, tre fødsler og kontorjobb er ikke idéell. Men nå har husmor fått opp dampen. Ikke siden Jane Fona satte standarden på 80-tallet, (hvem husker vel ikke de rosa leggvarmerne?) har husmor vært så inspirert som nå. Men det handler ikke lenger så mye om forfengelighet. For etter å ha vært døden nær de første treningstimene, går alt så mye bedre nå. Og resultatet er merkbart i form av større utholdenhet og bedre humør. Kroppen får heller være som den er!

Frustrerte fruer light

Lille I har som kjent en stor omgangskrets. Hun er utrolig heldig som har så mange venninner i umiddelbar nærhet. De går hit og dit og frem og tilbake og koser seg som regel i hverandres selskap. Men av og til skjærer det seg. Det kan være lille I som ikke vil leke med lille L eller lille R, eller kanskje er det den andre lille I som som har bestemt at de skal sykle, men det vil ikke lille R eller kanskje var det lille L? Og ting som var populært å gjøre i går er kanskje ikke det de skal gjøre i dag. Og slik suser dagene avgårde i Myra. Det handler om å tilpasse seg og det handler om sosialisering. Når de en dag blir voksne må de ha lært seg å tåle uenigheter og allikevel kunne omgås på en fornuftig måte. Derfor tror husmor det er lurt å ikke blande seg for mye inn i de interne stridigheter. Det viser seg at de stort sett klarer å ordne opp på egenhånd. Men av og til må de voksne i Myra allikevel påta seg meglerrollen. Heldigvis er det slik at ingen blir sure av den grunn. Så Myra kan i grunn ikke sammenlignes med Wisteria Lane. Og takk og lov for det.

Unnskyld kjære frue, men kan jeg få måle Deres mening?

Husfar jobber med meningsmålinger. I alle fall på en mer indirekte måte. Det gjelder å måle effekten av hva du og husmor styres av når det gjelder forbrukervaner og varer. Og derfor er det også at slike ord som segment, appellere til, merkevare og branding dukker opp i Myra fra tid til annen. Husmor forstår seg ikke så mye på slikt, men kan i alle fall være behjelpelig med å svare på hva hun syns om varene på Nille, hvem hun tror går på kino og hvis disse går på kino, er de da tilbøyelige til å gå på operaen også? Videre: har hun lagt merke til hyllermerkingen hos butikk X, og hvilken aldersgruppe er det egentlig som oppsøker butikk Y?

Det er med andre ord mange spørsmål som skal besvares. Av og til ringer telefonen hjemme i Myra. Da kan det være at Gallup eller MMI er på tråden. Svarer husfar da, skal han egentlig si at han er inhabil. Men det hender han svarer allikevel. Som oftest fnyser han da over sammensetningen av spørsmål eller oppbyggingen av skalaen for meningene dine. Han er sikkert ikke helt grei å ha med å gjøre for den stakkaren som sitter i andre enden av røret.

Husmor derimot, svarer villig vekk og tenker ikke så mye på ovenstående problemstillinger. Faktisk syns hun at det å svare på slike spørsmål er ganske så moro. Bare det ikke tar for lang tid, selvsagt. Så for den som lurer: det er bare å ringe til Myra, for her svarer husmor på det meste!

Å vaske med hodet

Mia i Myra har en husmor som lar seg påvirke av alskens reklame. Spesielt reklame som omhandler ymse rengjøringsmidler. Det nyeste som husmor har fått med seg, er vask på 30 grader. Rema 1000 var først ute. Ariel er vaskemiddelet som lar deg vaske på 30 grader og allikevel få et flott resultat. Deretter har flere fulgt opp, med eller uten spesielt egnet vaskemiddel for formålet. Så husmor har tenkt til å prøve. Ikke nødvendigvis med Ariel, men sånn generelt. Ikke bare sparer hun strøm, men miljøet også. Kanskje står noen gamle "husmorsannheter" for fall? Dette er noen av "sannhetene" som husmor motvillig har lært av sin mor:

a) en skal alltid vaske med grønnsåpe og salmiakk (ja, ikke klær, altså, her snakker vi generell rengjøring)
b) klær skal enten vaskes på 40, 60 eller 90 grader. Unntaksvis på 30 grader, og da må man påregne at tøyet kanskje ikke blir ordentlig rent.

Forøvrig vil husmor anbefale alle å lese denne artikkelen om miljøvbevisst klesvask.
Vi kan jo alle ha noe å lære.

Drømmen om downlights

Husmor drømmer om downlights i alle oppholdsrom. Skulle uventede midler (av en viss størrelse) plutselig dukke opp på konto, ringer husmor til første ledige elektriker. For i et hus med høy spenning(?) går lyspærene både titt og ofte. Og lyspærer er ikke hva de engang var. Eller også har lampene forandret seg. Nå er det halogen som gjelder. Reklamen lover to års levetid, erfaringen tilsier to måneder. Og så dyrt som det er! Glem 10-kroners lyspærer kjøpt på super`n. Her er det snakk om betydelige kostnader. Mon tro det faktisk hadde lønt seg å ringe til den elektrikeren - sånn i det lange løp?

Valget er tatt

1.mars gikk fristen for søknad til videregående skole ut. For husets eldste person under 18 år er valget tatt. Etter en lang høst med grubling rundt temaet er søknaden sendt inn. Og det har vært mye å sette seg inn i. Hvilke linjer og hvilke kombinasjoner sikrer det gode valget? Alt var enklere i gamle dager. Da hadde man i prinsippet tre valg: videregående, yrkesfag eller handel-og kontor. De mest vågale reiste til en folkehøgskole eller til utlandet. Slik er det ikke lenger. Nå kan man krysse og kombinere, med eller uten studiepoeng. Utdanningsvalgene er et godt speil på dagens samfunn: komplekst og sammensatt. For poden endte det med idrettsfag. Han har søkt på Rælingen videregående skole, med Lørenskog som andrevalg. Mia i Myra håper at det er et godt valg.

(illustrasjon: Radomil)

Working 9 to 5

Dolly Parton vet å uttrykke tidsklemma i denne sangen. Så godt at matmor titt og ofte nynner på teksten. Eller sammenligner seg med Tårnfrid. For tidsklemma er merkbar i familien. Med to utearbeidende voksne personer på fulltid må det innrømmes at det blir lite bollebaking. Det gjelder å organisere dagene mest mulig effektivt, slik at hjulene går rundt. Det gjelder å overse de gigantiske hybelkaninene og klesvasken som hoper seg opp. Og heller stoppe opp og nyte den fritida man har sammen med de søte små. Dessuten finner matmor trøst i at ungene tross alt virker fornøyd med tilværelsen, akkurat slik den er. Meningsfulle aktiviteter på skole og i barnehagen sørger for det. Det er ikke sikkert at livet hadde vært så mye bedre med en hjemmeværende forelder. Nettopp derfor var det av stor interesse å lese Dagbladets artikkel om barn og tidsklemma. Kanskje de vokser opp til å bli ålreite unger allikevel?

På nattbordet

Mia i Myra har ikke de beste leseferdighetene. Resten av familien kan finne på å lese en bok i ny og ne. (noen er ivrigere enn andre..)




I skrivende stund leses disse bøkene: (kommentarer fra husets beboere i parantes)
Husmor: Yrsa Sigurdardóttir: Det tredje tegnet (litt kjedelig)
Husfar: John Irving: En bønn for Owen Meany (utrolig bra)
M: Jonas Gardell: En komikers oppvekst (for korte kapitler, kjedelig)
I: Madonna: De engelske rosene (skikkelig bra, rosa, rosa, rosa)
A: Albert Åberg og soldatpappaen (pappaen til Hamdi gråter)

Har våren kommet?

Mia i Myra kan bare lure. Jordene er grønne, tempraturen behagelig og blomsterløkene spirer og gror. Og ennå er det to uker til påske. For Mia i Myra innebærer selvfølgelig dette mer uteliv. Det samme gjelder for resten av familien. For så fort våren har kommet møtes naboer over en kopp kaffe på lekeplassen. Senere på våren og sommeren kan det hende at de drikker andre ting og, men det trenger vi ikke snakke så høyt om. Og ungene trives med hverandres selskap og fryder seg over leking, sykling og andre aktiviteter. Men, som naboene i Myra også vet: vinteren kan komme ennå... Og når sant skal sies: det hadde ikke gjort noe dersom de i påska kunne finne frem ski og akebrett igjen. Det er tross alt aktiviteter som hører påska til. Og hvis så skjer, kan Mia i Myra bare krype innendørs igjen.

(illustrasjonsfoto: Kopp (Pinkman))