tirsdag 31. august 2010

Utfordring!

Har jeg fått av den alltid veldig blide og søte Mari, og det må jo besvares! (Ja, da Mari, jeg vet at du prøver å fremstille deg som en mørk og skummel dame, men du lurer ikke meg!) Særlig fordi den omhandler bøker. Jeg har vært særdeles dårlig til å ta disse utfordringene, men jeg har alltid viljen. Bare så det er sagt.

Spørsmålene er som følger:

Hvilken bok leser du akkurat nå?
Akkurat nå har jeg startet på Juliet, Naked av Nick Hornby. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Hornby er (nesten) alltid en høydare, åkke som.

Hvor liker du best å lese?
Bildet får tale for seg sjøl. Jeg leser alltid, hver eneste kveld, uansett hvilken tilstand jeg befinner meg i. Selv om visse tilstander medfører at jeg må starte på nytt igjen neste dag. Kremt.Illustrerende bilde til spørsmål 2 og 5


Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?
Det første som rant meg i hu, var Annika Thors fantastiske bøker om søsknene Steffi og Nelli. Men så ser jeg jo at dette har blitt en tv-serie. Er det noen som kan fortelle meg om det er verdt å se? For bøkene er bare så bra at absolutt alle burde lese dem.

Oj! Hadde visst blitt tv-serie allerede. Har noen sett den?

Hva er favorittboka di?
Det er vel et slik spørsmål som er nesten helt umulig å svare på, men valget står mellom Siri Hustvets "Det jeg elsket" og John Irving "En bønn for Owen Meany". Begge bøker gjorde stort inntrykk på meg den gangen jeg leste dem. Jeg kan fremdeles høre Owens stemme i hodet mitt.

Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene?
Ha, ha. Lar bildet nok en gang tale for seg sjøl, og svarer også på et spørsmål fra Wanda om jeg klarer å holde meg til leselista mi. Ikke i det hele tatt. Jeg lar meg lett distrahere, og velger ut fra hjertet, og siden lesehjertet er så stort, leses det parallellt. To, tre bøker om gangen er ikke uvanlig.
Hva syns du er den fineste forsiden på en bok? Umulig å svare på, men jeg er svak for de omslagene som formidler en eller annen stemning.

Omslaget til "Vidunderbarn" var jo veldig fint.


Sender denne videre til Elisabeth, ShyB og Ingrid. Kom igjen, damer!

mandag 30. august 2010

Hvorfor slutta vi egentlig å klatre i trærne?

Høyt der oppe kan du tenke på at skritt for skritt tok deg nærmere målet, mot toppen. En god rettesnor for høstens mange aktiviteter som skal planlegges og gjennomføres. Det blir en travel høst for liten og for stor. Men det gjelder å puste, og ta skritt for skritt.

søndag 29. august 2010

Og så blei vi lurt? igjen?

Etter en relativt begivenhetsløs helg kan vi herfra rapportere at vi har blitt eiere av et unikt kunstverk som ble solgt til oss via en relativt insisterende ung franskmann som kom på døra vår i ettermiddag. "The main goal is to feeeeeel the aaaaart". "I do nøt sell. I promøøte the aaaaart".
Jepp. Så der gikk vi i fella - igjen. Det er ikke lenger enn siden fredag jeg gjenopptok historien om fiskemannen som kom på døra. Så skjer altså dette. Nå har vi vikla oss inn i en historie som kuliminerer med at rammemaker Dori kommer til oss neste mandag.
Vi avduker kunstverket så snart det er plassert bak glass og ramme.

Og dette veit vi tross alt: fisken var bra. Kan hende at bildet er bra også? I alle fall har vi en historie på lager i seinere lystige lag.

fredag 27. august 2010

Engstelsen brer om seg


De to minste trenger fysisk fostring. Bevegelse. Og de vil starte på allidrett. Det er jo en god ting, men jeg blir litt flakkende i blikket og svett i panna når kjernesunne mannfolk med overtrekksdresser og rødmende kinn forteller oss at vi sikkert trenger to par ski. Ett par med glide (uttales glaid) og ett par med smøring. Og kanskje kombistøvler.

Vinteren nærmer seg. Vi må på smørekurs.

Heldigvis er det en god stund til vinter.
Herfra ønskes en god helg ut til det ganske land

torsdag 26. august 2010

Det du rakk


Sommeren nærmer seg definitivt slutten, og i år som i fjor og året før der, gikk den veldig fort. Men i stedet for å fokusere på det jeg/vi aldri rakk, er det vel mye mer oppløftende å tenke på det jeg/vi rakk. En slags mental feelgoodliste.

Dette rakk jeg/vi....

Besøke familien.
Feire bursdager.
Bade ute, både i Norge og i utlandet.
Hagejobbing (vi er ikke ferdige med prosjekt hage, men vi innser at alle planer umulig kan ferdigstilles på ett år)
Bli bedre kjent med sjefen. Da alle andre dro på ferie, dro vi på tur til Polen. Det var fint.
Dra til Kroatia. Og Venezia.
Være kjærester.
Sitte ute så mye som mulig i hagestua.
Klippe gresset mange ganger.
Besøke Bjerkebæk.
Drikke mye øl. Og vin. Spise god mat. Gjerne i lag med gode venner.
Lese bøker.
Ligge i hengekøya.
Dra til Botanisk hage.
Høre a-ha.
Se Aida.
Jobbe. Få penger i prosjekstøtte fra ABM-u.
Dra på planteloppis.
Spise jordbær. Og is.
Sykle.
Begynne på skolen.
Se friidrett på TV. Heie på Andreas Thorkildsen.
Vinne 100 kr i lotto. Eller hva det nå var.

Sommeren 2010 har jammen vært en fin sommer. Hva rakk du?

onsdag 25. august 2010

Mitt lille land..

Du kan fint drømme deg bort i litt sørlandsidyll som dette i slutten av august. Det regnet bare litt, det blåste ikke stiv kuling, og jeg hadde nok klær. Skulle du være på disse kanter, bør du ta turen innom Udhavn teater.

mandag 23. august 2010

Tenk koffert


Bak denne spekulative overskrifta skjuler det seg noe så uskyldig som hva du skal pakke med deg av tøy når..

a) det skal være passe formelt
b) men du allikevel skal på båttur (og med ingen tid å skifte i mellom) og det er meldt regn og stiv kuling for ettermiddagens seanse
c) du satser på å sjekke inn med bare håndbagasje

Jeg er litt i villrede nå. Satser på å bruke resten av kvelden til å gruble. Gode (men gjennomførbare) tips mottas med takk!

søndag 22. august 2010

Siste natt med gjengen


Vi har mer eller mindre vokst opp med a-ha, alle sammen av oss. A-ha ble dannet i 1982, og kanskje enda tidligere enn det. Den første plata, "Hunting High and Low" ble ugitt i 1985, og deretter gikk veien bare videre. 9 studioalbum, tre samlealbum, hitlåter som perler på en snor.
A-ha var det første bandet som viste at det var mulig, også for oss fra Norge. Endelig kunne vi skilte med noe mer enn svette skiløpere og oljerigger. Hva a-ha har betydd for utviklingen av norsk musikkliv, kan vel ingen egentlig helt forestille seg.

Men nå er det altså slutt. 25 års karriére avsluttes i disse dager med turnéen "Ending on a High Note". Aller siste konsert går av stabelen i Oslo Spektrum den 4. desember. Hvis jeg var deg, ville jeg seriøst vurdert å gå dit. (selv om alle billetter er utsolgt kan det lønne seg å sjekke på Finn.no) Det er siste sjanse, siste natt med gjengen.

Men i går var det Ullevål. 23 000, 28 0000 eller nærmere 30 000? Avisene opererer med forskjellige tall, og det samme kan det være. Konserten fikk i alle fall strålende kritikker, og vi kan bare være enig. 21:30 i går kveld braket det løs med " The Sun Always Shines On TV, etterfulgt av :

Move To Memphis

The Blood That Moves The Body

Scoundrel Days

Stay On These Roads

Manhattan Skyline

Hunting High And Low

The Bandstand

We're Looking For The Whales

Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)

(Seemingly) Nonstop July

Crying In The Rain

Minor Earth, Major Sky

Forever Not Yours

Summer Moved On

I've Been Losing You

Foot Of The Mountain

Ekstranumre:

Cry Wolf

Analogue

The Living Daylights

Take On Me

Stemningen er til tider ekstatisk. Morten Harket er Norges kanskje aller beste vokalist på sitt beste. Der var han i går kveld. Det er rørende når de takker sitt publikum for 25 års følge. Det er ikke lett å bli profet i eget land, men om noen har klart det, må det være a-ha. Her er unge som gamle, men helt sikkert en overvekt av personer i 30- og 40 års alderen. Du får gåsehud til tider, og videorigget er kanon bra!

Jeg stopper her. Tusen takk til husfaren som kjøpte den beste bursdagspresangen i år. Det eneste jeg beklager er at det måtte en siste konsert til før jeg fikk dratt meg avgårde. Så dumt.

fredag 20. august 2010

Gåte på en måte

I morgen tar jeg på meg hulletejeansskinnsnorerogtskjorte.
De sier det er farvel, men det tror jeg kanskje ikke før jeg får se det.

Gjett hvem vi skal høre på?

Ønsker dere alle ei riktig god helg!

torsdag 19. august 2010

Frekke, frekke tjenesten

Snåta har testet ut en webtjeneste som heter "Hva vil barnet hete". At Snåta tester ut denne er ikke det minste rart, all den tid Snåta er gravid og kan nedkomme når som helst. Jeg, derimot, har tre unger og har ingen som helst planer om å øke dette antallet ytterligere. Likevel ble jeg nyskjerrig på tjenesten som hevder at den ved hjelp av å scanne din gravide mage kan fortelle deg hva barnet egentlig vil hete. Altså, ikke det du vil at ungen skal hete. For her kan jo meningene være delte.

Jeg klikket meg ivrig videre, og før jeg visste ordet av det, fikk jeg scannet magen min også.
Jeg tenkte selvfølgelig at maskinen ville oppfatte at det ikke var noen unge der inne, men at magemålet forøvrig kunne tilskrives tre fødsler og et liv i sus og dus.

Men nei da. Tjenesten fortalte meg at babyen min ville hete Ingrid. Da syns jeg det begynte å bli litt skummelt, for en av mine unger heter nettopp Ingrid. Så jeg testa igjen. Da fortalte maskinen meg at babyen min ville hete Marius. Marius er ikke veldig langt fra det min førstefødte heter.

Nå kan jeg bare konkludere med at denne tjenesten er en smule småfrekk. Gravid du, liksom.

onsdag 18. august 2010

Aida

Aiida, Aiiiiiida! I går var det operakveld på Oscarsborg. Jeg har aldri vært på Oscarsborg, og jeg har aldri hørt Aida. Begge deler var like flott, syns jeg, så dette ble en veldig fin ettermiddag og kveld. En utendørs opera i slike omgivelser er vel verdt å få med seg, selv om du ikke er ihuga operaelsker. Lurer på hva de har tenkt å sette opp neste år?

Et lite bilde fra fjorden. Som en påminnelse om at det fremdeles er sommer!

Handlingen i Aida foregår i Egypt. Derav dekorasjonene.


Dødsscene og avslutning. Jeg har verdens dårligste kamera. Beklager.

mandag 16. august 2010

Håndarbeid

Jeg føler egentlig at noe har sviktet i min oppdragelse. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal skylde på, og nå kan det like godt være det samme. Bortsett fra at håndarbeidslæreren viet veldig stor oppmerksomhet mot gutta, og at vi jentene ble stående litt på sidelinja. De regnet kanskje med at vi hadde medfødte evner i den retningen. Ikke jeg. Jeg kan ikke strikke, og jeg kan ikke sy. Ikke kan jeg hekle heller. Ok. Jeg kan strikke frem og tilbake, men pent blir det ikke.
Men nå ser det lysere ut. Under nevnte kasseringsrunde fant jeg denne boka. Under påskudd av at ungene sikkert syns den er morsom, havnet den tilfeldigvis hjemme hos meg.
Nå skal det bli fart på sakene. Og flere kan regne med heklede grytelapper i julegave. Det er ikke viljen det står på.

Denne instruktive boka er utgitt en gang på 70-tallet. Akkurat som meg. Hvis du syns du drar kjensel på illustrasjonene, er det nok fordi den samme forfatteren har skrevet om Emma og Thomas.



Heldigvis starter det enkelt. Med forklaring av renneløkker. Det kan jeg.


Så avanserer det litt. Her gjelder det å følge med, for nå skal du hekle en remse. Eller hva det nå heter.


Tilslutt skal man hekle oppå hverandre. Denne edle kunsten kan f.eks resultere i en lue til bamsen.

Ps! I samme oppdragende serie fant jeg tittelen "Vi lager rytmeorkester". Det får bli en annen gang. Det er jo måte på hvor mye ny kunnskap man kan ta inn over seg sånn på rappen.

søndag 15. august 2010

Debut

Da er hun klar. Ny sekk, nye sko, ny kjole. På skolen ser hun for seg at de skal leke og hoppe, og kanskje bade litt. Men hun vil helst ikke møte Hektor.

fredag 13. august 2010

Venezia

I sommer fikk vi en dag i Venezia. Det er fint (og litt uvirkelig) å tenke på. Å kjøre inn i lagunen med båt fra Adriaterhavet er som å være midt i en film. Du tror det knapt er sant. Det er så vakkert at du får lyst til å gråte. Jeg har ventet på at min bedre halvdel skulle legge over sine bilder på maskinen, for han fikk tatt så mange flere bilder enn meg, som hadde utladet kamera og bare mobiltelefon til hjelp. Men dette får duge. I Venezia fikk vi 5 hektiske timer. Jeg tror vi rakk ganske mye. Vi har sett Rialtobroen, kjørt på kanal Grande, sett Markusplassen, spist lasagne i en ekte italiensk kneipe, kjørt avgårde med gondol og drukket champagne. Vi har tittet inn i bakgatene, sett studioleiligheten der vi skal trekke oss tilbake en dag.

Denne turen kostet oss (nesten) like mye som en weekendtur til ett eller annet sted. Om det var verdt det? Et unødvendig spørsmål til ei dame som har drømt om denne byen i 20 år.


torsdag 12. august 2010

En ettermiddag med Tuppen og Lillemor

"Kom! La oss lete etter snegler!"

"Neei, det gidder ikke jeg..."

"Vi bygger telthus i stedet..."

"Det blir ikke noe fart før vi har gjør noe skikkelig ulovlig". Som å skli ned bratte trapper med dyne.

Mot helg

trenger vi litt skikkelig musikk med trøkk i!
Denne her får fart på vaskekosten, tenker jeg!





Jeg digger Muse.

onsdag 11. august 2010

Et kupp!

Etter et hett tips fra min veldig snille nabo er vi nå eiere av to fancy matbokser fra Rema 1000 av den nette sum av 39,00,- pr. stk. Med kjøleelementer. Og to kammere! Ikke visste jeg at det var nettopp dette vi trengte, men det er det nok. Her blir det sving på matpakkene fremover, og det er sikkert ikke lenge til jeg starter med å skjære opp gulerøttene slik at de blir sånne nusselige små blomster dere vet. Når jeg tenker meg om, trenger jeg én boks til. Jeg har da vitterlig tre unger. Ikke to. Og alle skal ha med matpakke.

Husets yngste beboer er vilt begeistret for nye matbokser. Tommel opp!

Med to kammere. Og kjølelementer. Bedre enn detta blir det knapt.

tirsdag 10. august 2010

Bok: "Min kamp 1" av Karl Ove Knausgård

Jeg bare måtte finne ut av fenomenet Knausgård som "alle" har snakket om så lenge nå. Å være bibliotekar og ikke å ha lest Knausgård ble etterhvert som å være bibliotekar uten å ha lest Harry Potter. Du trenger ikke nødvendigvis like det, men du bør ha en formening om hva det dreier seg om.

Jeg gikk til verket med en viss skepsis. Kunne dette være litteratur som fenget meg? Ville jeg i det hele tatt orke å komme meg gjennom de første hundre sidene? Boka lå der og ventet. Den ventet lenge. Helt til jeg én dag kom til å lese den aller første setningen. Som var så vakker og meningsbærende i all sin enkelhet. Som jeg kommer til å huske like lenge som jeg lever.


"For hjertet er livet enkelt. Det slår så lenge det kan. Så stopper det."

Jeg var solgt. Jeg formelig kasta meg inn i Knausgårds univers, og leste til øyet ble stort og vått. Jeg leste om den unge Karl Ove som vokser opp hos mor og far, jeg leste om skolegang, hobbyer og debuter på mange plan. Jeg leste om skilsmisse og relasjoner, vennskap og samhold. Jeg leste om helt eksistensielle spørsmål. I fortid og nåtid. Jeg leste om farens død og den hjerteskjærende beskrivelsen av situasjonen fram til begravelsen.

Og så slutta det. Og jeg vil ha mer. Han skriver så utrolig fint, drivende, tilgjengelig, gjenkjennelig. Og sjangerblandingen begeistrer meg. Hva er sant og hva er fiksjon?


Jeg er på Knausgårdkjøret. Og venter i spenning på bok 2. Som det er venteliste på.

mandag 9. august 2010

Drømmetydning

I natt drømte jeg at jeg hadde digert hus! Og før jeg visste ordet av det toget det inn 15 (veldig små) mennesker som skulle ta husvasken. På tre timer ble de ikke ferdige med alle rom, og dessuten var jobben slurvete gjort. Makan.

Av dette tyder jeg (minst) tre ting:

a) jeg ønsker meg et stort hus. Men innser at husvasken må overlates til bare meg, ettersom innkjøp av slik type hus ville medføre milliongjeld langt oppover pipa, og at jeg aldri ville ha blitt fornøyd med vaskehjelpa uansett.
b) jeg har stort nok hus som det er, (rekker jo å komme over én gang i blant) og har følgelig ikke bruk for større hus enn det jeg så vidt klarer å håndtere. Uten vaskehjelp.
c) jeg ønsker meg større hus og med 15 ompalompalignende vesener på kjøpet, men at disse 15 følgelig må oppdras til å mestre de krav som jeg setter til rengjøringa. (kremt..)

Forørvrig slenger jeg med et bilde som ikke har noe som helst med saken å gjøre, bare at det er fint og tatt her i Myra i går ettermiddag. Du kan fint drømme deg bort litt her og.

Bildet er tatt av 6-åringen som leker seg med kameraet. Morsomt perspektiv!

søndag 8. august 2010

Drømmehelg!

Og plutselig kom sommeren tilbake. To flotte dager med bare sol og varmt vær, og som en påminnelse om at august også er en sommermåned.
I dag har vi vært på omvisning i hagen vår Botanisk Hage, hvor de har omvisning hver søndag klokka 12:00. Anbefales, selv om det er litt trist at økonomien til Naturhistorisk museum er så skral at de ikke har hatt råd til å plante ut ettårige sommerblomster i år.



En liten sniff i urtehagen hører med..



Det er flott i Botanisk Hage, men veldig strenge regler for atferd. Ingen plensitting her, nei!



Fint at det finnes stauder. Så er det i alle fall noe som blomstrer i hagen..

fredag 6. august 2010

Kjære banken vår.

Håper alt står bra til med dere. Det tror vi nok, renta er stabil, og det er vel, såvidt oss bekjent, ingen som taper penger på å drive bank i dag.

Det har seg sånn at vi lurte på om vi kunne få låne litt penger. Ikke så veldig mye, vi snakker bare om åttehundretusen. Det har seg nemlig sånn at vi har funnet drømmestedet. Det kjennes i alle fall slik ut nå. Dette fant vi helt tilfeldig. Vi har stor tro på tilfeldigheter. Eller rettere sagt: vi har stor tro på at ingenting her i livet er tilfeldig. Skjebnen rår.

Men altså. Vi har funnet en hytte. Det er ingen stor hytte, ingen overdådig luksus her. Men vi kjenner virkelig at dette kunne vært noe. Som vi kunne bruke. Ofte. Ungene kunne få gleden av å oppleve naturen på nært hold, og vi kunne bli lykkelige og avslappede foreldre. Ja, nå er vi jo ganske lykkelige som det er allerede, men likevel. Det hadde vært fint.

Dere har kanskje noen innvendinger i forhold til nedbetaling av samlet total gjeld. At det blir litt i overkant. Vi tror det kan gå fint, og et evig, livslangt forhold til banken vår hadde vi uansett sett for oss. Det vil vel være en investering for dere også, vil vi mene.

Ps! Vi glemte å fortelle at det med kjøpet medfølger en snøfreser. Er ikke dette et kupp, vet ikke vi.


Mer enn nok for oss. Med snøfreser.

Optimistisk hilsen familien i Myra

torsdag 5. august 2010

Og nå skriver Aftenposten om barnebøker

Ganske typisk, kanskje, siden det er midt på sommeren og det ikke fins så mye annet å skrive om. Dette til tross, Aftenposten fortjener ros for at de tross alt skriver om barnelitteratur overhodet. For det er det ikke så mange andre som gjør. Så kan man sikkert diskutere vinklingen på denne artikkelen som er litt svarthvit og som stadfester noe vi har sett tendensen til gjennom lengre tid. Men er det et problem at jentene leser "rosa" bøker mens guttene leser de "blå"?

Spør dere meg, er det mer problematisk at de kommersielle kreftene rår, også når det kommer til utgivelser av ny barne- og ungdomslitteratur. Det er kanskje nettopp derfor at vi ser denne tendensen utvikle seg.

Det finnes dog noen hederlige unntak som greier å fange både jente-og gutteleserne i én og samme bok og som kvalitetsmessig hever seg over - langt over - det meste som utgis innen kategorien barn/ungdom i dag. To gode eksempler er Maria Parr og Frida Nilsson. Marita Liabø hadde også et lovende anslag med "Vida Vagabond blir haimat".

Nå lurer jeg imidlertid på hva slags bøker barna deres foretrekker?

onsdag 4. august 2010

Bok: "Alene sammen" av Abraham Verghese


"Etter å ha tilbrakt åtte måneder i skjødets mørke kom min bror, Shiva, og jeg til verden sent på ettermiddagen den 20. september i det Herrens år 1954. Vi trakk vårt første sukk to tusen fem hundre meter over havet, i den tynne luften i Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia."

Akkurat slik starter denne vidunderlige romanen om tvillingbrødrene Shiva og Marion Stone. Tvillingene er resultat av et underlig (litt mytisk) forhold mellom en britisk lege og en indisk nonne som arbeider ved det samme sykehuset i Addis Abeba. Ulykkelige omstendigheter medfører at tvillingene adopteres og oppfostres av to andre leger ved det samme sykehuset. Det er Marion som forteller historien, som strekker seg fra 1947 og fram til 2004.

Denne historien rommer så mye. Den peker på problematikken ved å vokse opp som tvilling. Brødrene vokser opp som ett, men i voksen alder skilles veiene, til tross for den sterke samhørigheten. Det er en slektsroman og en oppvekstroman. Det er en kjærlighetsroman og en roman som beskriver tilhørighet, klasseforskjeller og kulturforskjeller. Det er også en legeroman, hvis sentrale historie dreier seg om liv og levned på det lille sykehuset Missing i Addis Abeba.
Abraham Verghese er selv lege, professor i medisin ved Stansford University. Det merkes, for her er detaljerte beskrivelser av sykdom og operasjoner, kan hende litt vel blodig for noen, men aldri så mye at det blir støtende eller avskrekkende.

800 sider er ingenting. Du merker det knapt. For akkurat så god er denne boka.

Et lite stykke prosa

sånn på morran, kanskje?

Laste-Leif og Dumper-Dag er bestevenner. Det morsomste de vet er og kræsje og smæsje. De leter i hele Truckstad etter venner som de kan kræsje og smæsje med. Men Sigge Sementblander, Max Monstertruck og Isak Isbil er alle opptatt med jobbene sine. Det stopper ikke Laste-Leif og Dumper-Dag, men så dukker Rita Rivingskran opp.

Fra den sjelsettende billedboka "Smæsj! Kræsj" (Cappelen Damm, 2010)

tirsdag 3. august 2010

Litt mer om sydenferie. Bikini og smøring.

Sydenferie, slik vi har vært på i år, er i bunn og grunn noen merkelige greier. Eller, altså. Det er ikke så rart at vi oppsøker sol og varme, vi som er bittelitt avhengige av at sola skal steike skikkelig godt i løpet av en sommer. Det er mer hva det fører med seg av diverse andre videverdigheter forbundet med sola.

Ta for det første det med bikini. Er du som jeg, leter du desperat etter bikini når det nærmer seg avreise. Da er det selvfølgelig for sent, for alle veit jo at de fineste bikiniene (de som sitter best og som skjuler mest) fyker ut av butikkene allerede i april. Det du står igjen med i juli er noe leopardlignende greier fra HM som dekker fint lite. Så da blir det bikinien fra i fjor, eller året før der. Den aller første dagen på stranda føler du deg ikke helt på høyde med situasjonen. Du er blek, og bikinien skjuler så lite. Den andre dagen går det bittelitt bedre, og på ett eller annet magisk vis skjer det som ofte skjer: etter noen dager tenker du ikke over det lenger.
Da er det plutselig blitt det mest naturlige i hele verden og sprade rundt i badetøyet dagen lang. For det er det alle andre gjør, og du skiller deg ikke nevneverdig ut fra hopen.
Dette er helt utenkelig å gjøre i Norge. Her blir det aldri naturlig å sprade rundt i bikini. Selv ikke i egen hage. Det er jo nærmest det samme som å gå i undertøy midt på lyse dagen. Og det gjør vi jo ikke. Ikke jeg, i alle fall.


Kropp er topp! Uansett størrelse i syden. Det er deilig og befriende. Skulle ønske at det føltes litt mer naturlig i nordlige strøk også.. (kanskje det bor en liten skapnaturist i meg..)

Det andre er det med smøring. Du verden hvor mye krem som må innberegnes i feriebudsjettet. Det er snakk om betydelige kostnader. Og plutselig (etter en lang, og bokstavlig talt veldig tørr vinter) er du i ferd med å smøre kroppen inn - flere ganger om dagen. Morgen, ettermiddag, kveld. Det er jo ikke måte på hvor mye som skal smøres inn. Det er rart, men en dyd av nødvendighet, om du ikke kjører et tøft løp og kjører på med olje uten faktor. Jeg innbiller meg at den olja muligens sitter på hele dagen. Og at du da ikke trenger all den smøringa.

Rart er det uansett. Syns jeg.

mandag 2. august 2010

Joey, mannen, sveisen og livets tilfeldigher

Se! Joey (eller Matt leBlanch da) har slutta med å farge håret. Da ser han slik ut:


(bilde fra SeHer.no)


Han ligner ikke så rent lite på mannen min. Eller motsatt. I alle fall er hårsveisen ganske lik. Det er nok bare tilfeldigheter som gjør at mannen ikke var én av stjernene i Friends. Jeg er så klart helt objektiv nå.


En aldri så liten oppdatering måtte til, kjenner jeg. Husfaren har vært og smuglest. Gjett tre ganger hvilken hilsen han sendte sin viv i dag morges..

Ville bare si fra dersom dere møter en mann i Osloområdet som sier "How You Doin" i dag..


Ferieminner fra Kroatia

Som noen kanskje har skjønt, har vi tilbragt 12 dager i Kroatia denne sommeren. Det kan anbefales, og det blir sikkert ikke siste gang vi oppsøker dette landet. Vi bodde i nærheten av en by som heter Pula (det fins ingen grunn til å fnise her, for det uttales faktisk Poola..), som ligger helt nord i landet, på halvøya Istria. Sett under ett (og dersom vi sammenligner alle sydenlignende feriemål som vi har besøkt) er nok Kroatia det flotteste området totalt sett. Klimaet er varmt, sjøen deilig forfriskende, kroaterne er vennlige (ikke pågående) og du unngår for det meste "charterfølelsen". I tillegg kan de skilte med vakker og frodig natur, og severdigheter som gjør at du har en rekke variasjonsmuligheter. Prisnivået er noe rimeligere enn her, men helt billig kan det vel ikke sies å være.

Det begynte imidlertid ikke så helt bra. Ved ankomst fikk vi tildelt en skrekkelig leilighet som var plassert nede i en dump. Uten utsikt, uten sol. Videre inn ble vi møtt av organisert trim i bassenget og trim på land, og innen den tid var husmora på gråten. Heldigvis har jeg en handlekraftig ektemann som tok saken, og etter bittelitt megling fikk vi utdelt ny leilighet med utsikt, mot havet. Riktignok kostet det bittelitt ekstra, men ikke så mye at det ruinerte feriebudsjettet. Og etter den tid gikk det bare oppover.

Amfiet i Pula. Bygget på midten av første århundre f. Kr. Tenk at det fremdeles står der!

Vi var på to båtturer, den ene til Venezia (som blir senere omtalt). Den andre båtturen gikk blant annet til en by som heter Rovinj, som må sies å være en av de flotteste byene vi har sett noensinne. Dit vil vi gjerne tilbake.

Fra gamlebyen i Pula.

Fra stranda. Du drar ikke til Kroatia dersom du vil på badeferie og har veldig små barn, for her er det rullestensstrender og klippebading som gjelder. Adriaterhavet er deilig forfriskende.

På vei inn til Rovinj. Og ja. Det regner. Det ble nesten storm der ute på havet. For én gangs skyld ble jeg ikke sjøsjuk, og kunne more meg over store bølger. Jippi! Ungene syns også det var gøy. Og til uvær å være gikk det veldig fort over.

Fra trange smug i Rovinj, som er den best bevarte middelalderbyen i Krotia. Hit vil vi gjerne tilbake..

Og da skal vi hit..

Avslutningsvis litt deilig solnedgang over Adriaterhavet. Det er så utrolig fint å sitte ute på kvelden uten å fryse..

søndag 1. august 2010

Den lateste bloggeren

må vel være hu som har logget seg totalt av i sommer. Ingen blogg, ingen fjesbok, ingen epost. Og det har vært deilig! Vi har hatt en superduper fin ferie. Vi har badet i Adriaterhavet, sett solnedganger over samme hav, besøkt gamle byer, duppet i gondol i Venezia, vært hjemme og puslet, vært borte og blitt puslet med. Jeg vet ikke helt om arbeidslivet kaller så veldig sterkt i morgen tidlig. Men det går seg til.