Siste natt med gjengen

Vi har mer eller mindre vokst opp med a-ha, alle sammen av oss. A-ha ble dannet i 1982, og kanskje enda tidligere enn det. Den første plata, "Hunting High and Low" ble ugitt i 1985, og deretter gikk veien bare videre. 9 studioalbum, tre samlealbum, hitlåter som perler på en snor.
A-ha var det første bandet som viste at det var mulig, også for oss fra Norge. Endelig kunne vi skilte med noe mer enn svette skiløpere og oljerigger. Hva a-ha har betydd for utviklingen av norsk musikkliv, kan vel ingen egentlig helt forestille seg.

Men nå er det altså slutt. 25 års karriére avsluttes i disse dager med turnéen "Ending on a High Note". Aller siste konsert går av stabelen i Oslo Spektrum den 4. desember. Hvis jeg var deg, ville jeg seriøst vurdert å gå dit. (selv om alle billetter er utsolgt kan det lønne seg å sjekke på Finn.no) Det er siste sjanse, siste natt med gjengen.

Men i går var det Ullevål. 23 000, 28 0000 eller nærmere 30 000? Avisene opererer med forskjellige tall, og det samme kan det være. Konserten fikk i alle fall strålende kritikker, og vi kan bare være enig. 21:30 i går kveld braket det løs med " The Sun Always Shines On TV, etterfulgt av :

Move To Memphis

The Blood That Moves The Body

Scoundrel Days

Stay On These Roads

Manhattan Skyline

Hunting High And Low

The Bandstand

We're Looking For The Whales

Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)

(Seemingly) Nonstop July

Crying In The Rain

Minor Earth, Major Sky

Forever Not Yours

Summer Moved On

I've Been Losing You

Foot Of The Mountain

Ekstranumre:

Cry Wolf

Analogue

The Living Daylights

Take On Me

Stemningen er til tider ekstatisk. Morten Harket er Norges kanskje aller beste vokalist på sitt beste. Der var han i går kveld. Det er rørende når de takker sitt publikum for 25 års følge. Det er ikke lett å bli profet i eget land, men om noen har klart det, må det være a-ha. Her er unge som gamle, men helt sikkert en overvekt av personer i 30- og 40 års alderen. Du får gåsehud til tider, og videorigget er kanon bra!

Jeg stopper her. Tusen takk til husfaren som kjøpte den beste bursdagspresangen i år. Det eneste jeg beklager er at det måtte en siste konsert til før jeg fikk dratt meg avgårde. Så dumt.