Flere bøker (del 2): om en sjarmløs heltinne og fabelaktige Finn

Kajsa Ingmarsson: Bare vanlig vann
Noen ganger har du ekstremt behov for å bare lese ei bok, og så bli ferdig med det, bare for underholdningens skyld. I utgangspunktet er "Bare vanlig vann" ei slik bok. Vi møter forfatteren Stella Friberg, suksessfull forfatter som beveger seg i de engere kretser i Stockholms "upper class". Hun har tilsynelatende alt: kjekk og passe kjent kjæreste, en leilighet å dø for, dyre vaner og dertil enda mer penger. Stella er i ferd med å skrive den avsluttende boka i serien om Franciska Falke, og fansen venter en storslagen avslutning. Men akk, så butter verden plutselig i mot for vår heltinne. Hun får vannlekkasje i leiligheten, kjæresten viser seg å være bifil med en kjekkas på si, fansen blir med ett for påtrengende og redaktøren ei dum ku. Det er nesten så man kan si "stakkars rike lille pike", hadde det ikke vært for at Stella selv er en ganske ufordragelig person. Dette har selvsagt sine røtter i barndommen, og vi er ikke dummere enn at vi skjønner at Stella gjennom møtet med rørleggeren skal forvandles til en ny og bedre person på slutten av boka. Hele denne historien er full av klisjéer, men greier du å se bort i fra det, så er det lettlest underholdning.

Rolf Jacobsen: Vidunderbarn
Endelig var det husmoras tur til å lese høstens kanskje mest omtalte bok. Og Jacobsen skuffer definitivt ikke i sin oppfølger av "Seierherrene". Skjønt oppfølger: det er ikke noe must å ha lest "Seierherrene" i forkant før du gir deg i kast med denne boka. Vi møter hovedpersonen Finn som bor sammen med sin fraskilte mor på Årvoll i Oslo. Sammen har de dannet sin egen allianse mot verden utenfor: et Oslo på 60-tallet i full brytning. Ytre hendelser styrer mye av handlingen: det kommer en leieboer til, og ikke minst: det kommer en halvsøster ut fra det blå som plutselig blir en del av den lille familien. "Vidunderbarn" er en vakker, klok og litt sår beretning om barndom og oppvekst, og det eneste husmora beklager er at historien godt kunne ha vært enda lenger. Tør vi håpe på enda en oppfølger? (Ps! Legg merke til det vakre omslaget på denne boka, er det ikke nydelig?)

Jeg hørte en sang på radioen i dag...

Den minnet husmora om mars/april i 2004, for da spilte de akkurat denne sangen på radioen i ett sett. Husmora var ulykkelig og lykkelig på samme tid. Lykkelig for at et svangerskap snart var over , og ulykkelig fordi hun ikke kom seg opp av sofaen. Forkjøla som aldri før, nesten helt døv på begge ørene (på grunn av nevnte forkjølelse) og litervis av vann i kroppen (Jeg skal love dere at det formelig skvalpet i kroppen ved hver minste bevegelse...)på grunn av svangerskapsforgiftning, og følgelig også et himmelhøyt blodtrykk. For ikke å glemme en kroppsfasong som kunne minne om en middels stor elefant.. Så jeg vet ikke helt hvilke følelser som settes i sving når de spiller denne sangen i dag. Men at det er mange følelser er det ingen som helst tvil om...

Flere bøker (del 1)

Det har gått litt smått med bøkene i det siste. Spesielt i jula da vertinnepliktene tok overhånd. Men noen bøker har blitt lest i det siste, og noen av dem var også riktig gode. Siden lørdagsvasken kaller, og husmora har begrenset tid alene i huset, så må dere bare godta at innlegget om leste bøker siden sist likegodt deles opp i to innlegg :-)
























Kristopher Schau: På vegne av venner
Det har blitt sagt mye rosende om denne boka. Man trenger egentlig ikke si så mye mer, heller. For det er ei flott bok, rørende og hjertevarm, vemodig og saklig - alt sammen mellom to permer og fordelt på ca 90 sider. Kristopher Schau overrasker. Han overrasker sikkert ikke de som kjenner ham, men han overrasker alle oss andre som bare kjenner det medieskapte bildet av en litt tullete fyr med mange rare, og tildels perverse prosjekter. Schau er personlig, men ikke for intim. Han gir av seg sjøl, men virker ikke utleverende av den grunn. Og han skriver om døden som få har gjort før han. Den ensomme døden som ingen av oss liker å tenke på, og som de fleste av oss slipper, fordi vi tross alt har familie og venner rundt oss - også helt til det siste.




















Rebecca Miller: Pippa Lees hemmelige liv
Dette er en god bok med en overraskende slutt. Akkurat slik en historie skal være. Pippa Lee flytter til et boligkompleks for pensjonister, også kalt "Rynkeby" på folkemunne. Hun har brukt de siste 30 årene på å være tilstede for barn og ektemann, den 30 (!) år eldre ektemannen Herb, som synes mer opptatt av eget liv enn han bryr seg om Pippa. I den nye leiligheten får Pippa for første gang anledning til å tenke på hva livet kunne ha vært dersom situasjonen og valgene hadde vært annerledes for 30 år tilbake... Godt skrevet med elegant penn, sprudlende og morsom, og med en herlig dose ironi. Rebecca Miller er datter av den ikke ukjente Arthur Miller. Eplet faller ikke langt fra stammen, altså. Filmen skal sees!

Hekta

Det tar akkurat én episode før du blir hekta på tv-serien Mad Men. I alle fall dersom du har sansen for et tidsriktig bilde av reklamebransjen i New York på 60-tallet med knallgode rolleprestasjoner. Dersom du starter med å se serien først nå er du lovlig sent ute, (som husmor) men det er bedre sent enn aldri! Gjett hva vi skal se på i helga!

(foto fra Mad Mens offisielle nettside)

Det var den dagen.. (27.januar 2010)

• da første foredragsholder ble omdirigert på E6 og kjørte seg vill på Romerike
• da teknikken absolutt ikke fungerte på teknokurs
• og du avsluttet dagen med å få en boks vaniljesukker i hodet og endte opp som en annen snømann.
  

Det var den dagen da du tenker at det er en dag i morra, at det kommer flere sjanser og at du i grunnen er glad for at du ikke kjenner dagen før den er over...

Husmora goes public

Etter to år i bloggeskapet er det på tide å komme ut. I første omgang med et bittelite bilde. Ikke fordi man higer etter mer oppmerksomhet eller flere lesere, men fordi de fleste som er innom denne bloggen vet hvem husmora er allikevel. Dessuten vurderes det om man skal slutte å omtale seg sjøl i 3. person éntall. Husmora er i tenkeboksen..

Det (over)høflige barnet..

sier: "unnskyld, mamma, for det med spyet i natt, men det går bedre nå"...

Som om det var noe som var 5-åringens skyld...;-)

Lyse utsikter

Til en strålende produsentkarriére med egenproduserte remixer fra kjøkkenbenken en tirsdags kveld. Her skal det lages skikkelig irriterende, men akk så fengende musikkspor som skal gjøre én til millionær over natta.

(Opptak: Myra-ungene i remixet utgave med programmet Audacity, konvertert til MP3 og deretter lastet opp via hjemmeside på Google og videre ut til bloggen. Funker best i IE ;-))

Eller kanskje ikke...

Lille frøken Detektiv

"Aha!" utbrøt hun triumferende fra det innerste indre av boden i kveld. Da fant hun type løsskjegg som lett kunne spores tilbake til en viss herremann. Intens spaning i nesten 4 uker bar således frukter. Lillesøster mener nå å ha sterke bevis for akkurat hvem nissen er..


(foto: Festspesialisten.no)

Mer musikk..

Husmora har vært svoren Springsteen-fan siden 13 års alderen. Det begynner å bli noen år. Det er mange favoritter, men dette er nok en av de største. Tittelsporet fra "Streets of Philadelphia" er så vakkert og vemodig at det er til å grine av. Vi grein av filmen og.

Nuss, nuss, nusselig!

Se hva som dumpet ned i postkassa i går! Nå tror dere kanskje at det er noen av Myra-ungene som skal til tannlegen, men den gang ei. Den heldige mottakeren er så smått over 40 og av typen hankjønn. Sagt på en annen måte: her har den offentlige tannhelsetjenesten noe å lære. Det er jo nesten så man kan glede seg til å gå til tannlegen. Litt sånn bursdagkortaktig..

Magert utbytte

Lørdagen bød på en aldri så liten shoppingtur for en husmor i kleskrise. Uten unger. Det skjer sånn ca hvert jubelår, så her var det bare å kaste seg rundt. Etter to og en halv time hadde man lykkes i å få tak i en bukse og en skjorte. Ikke mye å skryte på seg, med andre ord. Problemet er, etter det husmora kan skjønne, sammensatt:

1. Budsjett og smak er ikke sammenfallende. De dyreste tingene er som regel de fineste, men altså akk så uoppnåelige.
   
2. Man aner ikke helt hva som kler én, sånn ca nærmere 40.


3. Man er lei av de billige (og veldig ofte) dårlige klesplaggene til H&M, Lindex, Kappahl osv. Altså de tradisjonelle kjedebutikkene.


4. Januarsalg betyr også at de samme butikkene har stappet butikkene sine full av såkalte "røverkjøp", men som i virkeligheten er alt rælet de aldri har kvittet seg med underveis. Rælet er i tillegg katoisk stappet sammen på en klesstativ som svinges i alle kanter, alt ettersom hvilken kvinne som er den sterkeste akkurat da.


5. Og finner du noe som helst på disse stativene, kan du banne på at det er str. 34 eller 36. xxsmall eller lignende.
   

Disse faktorene til sammen gjør sitt til at husmora føler seg rådvill og oppgitt. Gode tips på hvor man får i fine klær til en ikke altfor dyr penge, mottas herved med takk!

Døden-nær opplevelse

Itensiv trening i kveld etter ca halvannen måneds avbrekk. Det et skremmende hvor fort man kommer ut av form. Det er enda mer skremmende å tenke på hvordan formen var før man tok opp treningen igjen...

Gamle bøker blir som nye

Det var ikke uten en viss begeistring at husmora oppdaget at sin gamle og kjære bokserie "Malory Towers" plutselig blir utgitt på nytt. Husmor er usikker på den litterære kvaliteten, men minnes med stor glede alle de timene man var hensatt til britisk kostskolemiljø i lettfattelig form. Det er som det var i går at man leste om Sally, om Daphne, om Gwendoline og alle de andre jentene som alltid opplevde så mye spennende på Malory Towers. Serien ble den gang skrevet av den ikke ukjente Enid Blyton, og fortsettelsen har fått ny forfatter (Pamela Cox). For den "nye" serien tar visstnok fatt der den gamle sluttet. Foreløpig er bøkene ikke oversatt til norsk, men det kommer nok! Akkurat som "nye" Frøken Detektiv og "nye" Hardyguttene.


("Malory Towers" anno 1970-tallet ( i privat eie) og anno 2009)

Og herved er en ny etikett født. Nå skal det jammen skrives om gamle barnebokminner i det nærmeste året. Det skal bli morsomt å se om dere husker de samme bøkene som meg!

Det er det indre som teller, men allikevel....

Oppsummert i januar:

• tør hud med spredte røde utslett
• skikkelig tørre hender med fillete neglebånd
• legger som støver
• hår som er statisk på grunn av overdreven luebruk og vedfyring
• blek, blekere, blekest.

Husmora gremmes. Det hjelper lite på selvfølelsen å skilte med indre skjønnhet nå om dagen. Er vi flere som har det sånn?

Mer musikk

Musikkåret 2010 er i gang, og i begynnelsen av januar spilles denne både titt og ofte, i alle fall på P3. Fengende låt!

En feltstudie i matlaging

Husmora er den første til å innrømme at matlaging ikke er av hennes sterkeste sider. Men med årene har hun lært seg å bli en tålelig bra husmor som glimter til innimellom. Glimtene er gjerne forbundet med chilli, hvitløk, pasta eller annet som ikke kan betegnes som norsk mat. Men i går ville husmora gjerne ha noe norsk, til ære for svigermor som skulle innta sin for denne gang, siste middag i Myraheimen. På menyen sto kjøttkaker i brun saus (alt laget fra bunnen av), kålstuing (også hjemmelaget), samt den gode, gammeldagse brødpuddingen.

Husmora skred til verket med liv&lyst, men har blitt mindre lysten etter sin feltstudie. Ikke fordi det smakte vondt eller rart eller på noen måte var mislykket, men fordi det tok halve ettermiddagen. Hvordan er det mulig at såkalt enkelt husmannskost tar så lang tid å lage?
Man bøyer seg i støvet for de gamle husmødrene. Vel hadde de nok mere tid enn dagens mødre, men at de orket å tilbringe så mange timer på kjøkkenet, dag ut og dag inn, er rett og slett en bragd.

Bibliotekarer på tur

drikker gjerne Strawberry Daiquiri. (Og det er ikke bare fordi vi er mange damer, faktisk var det en mann som bestilte først..) Personalseminar på Kielbåten var en strålende måte å starte det nye jobbeåret på. Ikke bare slapp vi den kjipe "Å nei, er juleferien alt over"-følelsen som ofte dukker opp på de første mørke dagene i januar, men jammen fikk vi diskutert, belyst og satt oss en haug med nye mål. Man gleder seg til fortsettelsen!!

Same procedure as last jul

Husmora før jul: "hmm. Vi har så lite julepynt. Skal tro om man skal gå til innkjøp av en snasen nisse eller to? (det er jo så umåtelig fristende når julestæsjet settes ned med 50 % i november..)
Husmora etter jul: "herregud, er det såå mye vi har? Dette vil ta en evighet å bli kvitt..."



Og det gjorde det. Husmora er strålende fornøyd med at hun i år (eller rettere sagt i fjor) som i fjor motstod fristelsen til flere "må ha julepynt-innkjøp". Det tok tre timer å pakke ned det vi har. Til husmoras forsvar må det nevnes at nedpakkingen nærmest er alfabetisert.. i alle fall i sortert rekkfølge. Dessuten er man ganske tilfreds med årets "kaste juletre over verandaen i 15 kalde minusgrader"-kastet. Nå ser det nemlig ut som om juletreet tilhører den naturlige vegatasjonen i hagen. Ingen som ser forskjell på et grantre og en furuhekk, vel?

Og herved er jula kastet ut!!

Året som gikk

Januar: en kald måned som kom og gikk uten de store høydepunktene. Kan vel høres ut som en helt typisk januar. Storesøster må til legen fordi hun har fått bakdelene av øredobbene inn i øreflippene. Legen har aldri sett lignende. Av kulturelle opplevelser fikk vi med oss "Disney on Ice". Lillesøster blir som vanlig skremt av de høye lydene,men vi forsøker oss i år igjen..


Februar: Også en nokså typisk vintermåned, men travle dager på jobb gjør sitt til at det er usedvanlig deilig å tilbringe vinterferien i Trysil. Dessuten blir ei lita prinsesse født i borettslaget, etter noen nervepirrende timer for oss som ble tilkalt som barnevakter. Allerede neste dag var den nybakte spreke mora tilbake i heimen og vi kunne beskue det flotte resultatet.
Mars: Og vi hadde ikke før vært på barselbesøk, før vi måtte beskue nok et lite tilskudd i borettslaget, denne gangen i form av en prins. Dessuten begynner sola å komme tilbake, og det er som alltid like fantastisk deilig. Men snøen ligger i hauger fremdeles, og det synes uendelig lenge til både vår og påskeferie.


April: endelig tid for påskeferie, og ettersom man har en søster som bor nærmest i alpinbakken ved Hafjell, var vi glade for å tibringe påskeferien nettopp her. Husmora fant ut at hun er usedvanlig dårlig på ski, søstra fant ut at det faktisk var Jan Thomas hun så i alpinbakken (og ikke én som hadde kledd seg ut) og dessuten fant vi ut at afterski er for kidsa. Ikke for sånne nesten førtiåringer som oss. Men moro var det lell. Lillesøster blir 5 år og i slutten av måneden er det bart og varmt, mmm, deilig!!

Mai: husmora fyller år, husfaren bygger platting (ved hjelp av gode naboer) og er ellers travelt opptatt med 17. mai planlegging på skolen, mens husmora på sin side nyter et par dager i vakre Kragerø. Mai er en fin måned! Og vi glemmer heller ikke 16. mai da Aleksander med fela tråkker til og sikrer seier i MGP. Aldri har bunadskjortestryking vært så morsomt.


Juni: storesøster fyller 9 år og dessuten har husfaren og husmora 10-års bryllupsdag som feires med forlovere på en av sommerens fineste kvelder. Vi blir beæret med fadderoppgave og overværer dåpen til den lille prinsessa som ble født i februar. Videre løper vi avgårde på alle mulige slags sommeravslutninger, og lillesøster er fornærmet i ukevis fordi hun ikke får lov til å synge ved avslutningen i barnehagen. Michael Jackson dør, og plutselig blir man hensatt til å spille "Billie Jean" og "Thriller" en rekke ganger, om att og om att. Husfaren fyller år på junis siste dag.
Juli: vi gleder oss til ferie, familiebesøk i Ålesund og skikkelig chartertur til Hellas. Husfaren strever videre med hagen og bærer tonn med stein til støttemur og belegging av gårdsplass. Vi kommer oss til Ålesund og tilbake, men før vi setter oss på flyet til Hellas mottar vi årets tristeste beskjed om at vi har mistet en far, en svigerfar og en bestefar. Turen til Hellas kanselleres, men vi bestemmer oss for å reise på en senere tidspunkt. Det blir en ferietur fylt kontraster, men til tross for det, er vi glade for at vi velger å reise...


August: På`n igjen med hverdagen, men ikke før vi har startet opp, går turen (med flyttelass) til Tyskland og Tübingen hvor familiemedlemmer skal tibringe de nærmeste månedene. Før vi reiser har vi satt i gang prosjekt "bad" som skal ta tid og krefter de neste månedene.

September: Kalenderen viser at det må ha vært en ganske begivenhetsløs september. Mye jobb, lite moro. Men vi husker at vi hadde usedvanlig mye plommer som måtte høstes. Som vanlig klarte vi ikke å gjøre noe mer fornuftig med innhøstingen enn å gi bort så mye som vi klarte. Høstferie hadde husmora i hele én dag, og den ble tilbragt med unger på Tusenfryd.

Oktober: Nydelig høstvær setter sitt preg på oktober og gjør sitt til at høsten ikke føles fullt så mørk som vanlig. Men ellers er det ikke mange happeninger. Vi holder fremdeles på hjemme, og mens husfaren pusser opp, passer husmora barn. Eller noe sånt. Halloweenfest blir det på månedens siste dag.
November: Storebror fyller 17 år (iik) og blir som smått fornærmet for at husmora har invitert til selskap. Men som alltid setter han pris på oppmerksomheten og ikke minst de ekstra kronasjene som ruller inn i en hårdt prøvet ungdomslommebok. Hele familien vaksinerer seg mot den derre influensaen dere vet, og årets julebordsesong starter opp. Katten vår er fremdeles like tjukk til tross for diett gjennom hele høsten. Videre er det innflyttingsfest for gode venner som plutselig bestemte seg for å flytte til Lillestrøm (hurra!) Og gjett hva... vi pusser fremdeles opp..
Desember: En måned fullt med forventning for små og store. Diverse julearrangementer og forberedelser til høytid. Hektisk innspurt på jobb og skole og innspurt med oppussing av det siste soverommet som blir husfarens og husmoras. Husfaren er lykkelig og utbryter "det er som å sove på hotell" på sin aller første kveld i det nye rommet. Videre mottar vi julegjester og føler oss for aller første gang skikkelig voksne i det det går opp for oss at det faktisk er vi som er ansvarlig for at julefeiringen blir vellykket for små og store. (dvs at pinnekjøttet er mørt og ikke for salt, at ribba får sprø svor og at frokosten blir slik en julefrokost skal være, at nissen er på plass og at gjestesengene er redd opp og at vi ikke har glemt å kjøpe nok vin eller marsipan eller nøtter, at badet er rent og at huset ser julepyntet og innbydende ut..) Årets aller siste dag tilbringes med våre gode venner i Myra, først en treretters middag og deretter flere selskapeligheter i et hus litt lenger borte. Ut med det gamle og inn med det nye!


Og dermed har vi unnagjort 2009, et år fylt av både opp- og nedturer, som for folk flest. Våre forsetter for 2010 er som følger:

• vi skal ikke pusse opp
• vi skal gå mer på ski
• vi skal være vesentlig mer sosiale
• vi skal se mer på nyhetene og lese flere aviser
• vi skal ha ordning og reda i heimen, slik at vi har oversikt over hva vi har og ikke har
• vi skal ikke kjøpe enda flere ting
• vi skal se mer film
  
• vi skal lage mye mer god mat som skal nytes med eller uten gjester. Helst med, ref. punktet over
  

GODT NYTT ÅR FRA ALLE OSS TIL ALLE DERE!

Vårres jul...