 |
© Kitty Crowther, Sov gott, lilla groda, 2005, Eriksson & Lindgren/Rabén & Sjögren |
fredag 15. oktober 2010
Skomakerens barn og så videre
Det er bare å innrømme det først som sist: jeg er alt for dårlig til å lese historier for ungene mine. Vi leser, men ikke ofte nok. Denne illustrasjonen inspirerer meg til å ta meg sammen. Er det ikke fint?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Finfin var den!
SvarSlettDette kjenner jeg meg igjen i. Jeg sier til andre at det er så fint å lese høyt selv om barna er blitt store. Og så gjør jeg det ikke selv. Ikke klarer jeg å få dem til å bli så glade i å lese selv heller. Men de vet veldig godt at det finnes noe som heter bok ...
SvarSlettNydelig er den=:-)
SvarSlettJeg husker leg leste "Den vesle vampyren" og lo mer enn ungene. Datteren leste den på nytt for noen dager siden. Jeg leste også bøker om "Bella og Gustav", og lo da også.
SvarSlettMin søster og jeg har hatt mange skrekkingytende lesestunder med en tante da vi var unger, noe som vi minnes med stor fryd.
Så fin! Vi har lest veldig mye. De store jentene kan ikke leve uten bøker. De sluker mursteiner - uten å blunke - på norsk eller engelsk. De små forlanger også lesing daglig. Og vi leser og leser. Bøker er bare best!
SvarSlettDet gjelder å finne kjekke bøker. Da er foreldre gjerne minst like ivrige som ungene når det gjelder høgtlesing. Men der sitter jo du inne med stor kompetanse vil eg tru! :)
SvarSlettNå gleder eg meg til at minsta skal bli så stor at ho vil bli lest for. Litt meir spennende bøker enn slike med bilder av ein dum sau og ei gås.. :)