Bok: fremdeles "Min kamp..."

Må bare gi en statusoppdatering på Knausgårdkjøret som jeg er inne i. Jeg er halveis nå, og har ikke tenkt til å gi meg før jeg er ved veis ende. Veldig kort oppsummert kan jeg bare beskrive det jeg har lest som noe som treffer meg i hjertet. Det er uavhengig av Knausgård som person, han er i denne sammenhengen faktisk ganske uinteressant for meg. Men livsanskuelsen, betraktninger av det hverdagslige, beskrivelsen av en oppvekst og ikke minst språket gjør disse bøkene til noe helt spesielt - for meg. De siste dagene har debatten gått igjen om hvorvidt han har solgt sjela si - og ikke minst andres - for å skrive disse bøkene. Debatten om hvorvidt det er forfatterens eller forleggerens ansvar å trekke grenseganger er både interessant og viktig. Jeg har ingen problemer med å se at personer som (ufrivillig) har blitt  romanpersoner syns det både er vondt og sårt å få livet sitt brettet ut mellom to permer. Jeg har tenkt til å høre radiodokumentaren fra Tonje Aursland som beskriver nettopp dette.