Da jeg kom fram, satt Arne og Carlos og strikka som vanlig.
Etter å ha blitt traktert med både kaffe og annet godt, satte vi i gang med julekulene. Og gjett om de ble fine!
Ok, da. Det eneste som er sant ved denne historien er at jeg har sett julekulene live. De henger over kontorplassen hos en forlagsansatt hos Cappelen Damm. Som tilfeldigvis gir ut den boka dere vet.
Hi hi, fin historie selv om den bare var halvsann. ☺
SvarSlettHa ha ha- gleder meg til å få en julekule i julepresang=;-)
SvarSlettJeg vil ha den boka! Nå!
SvarSlettHvordan var kulene? Live?
He he! Det der kunne godt vært sant!? For alt eg veit?
SvarSlettKanskje det blir julekuler uansett? Nå når du har laget pute er det vel ingeting som kan stoppe deg! :)
Først ble jeg så misunnnelig at jeg holdt på å begynne å sippe, men så så jeg heldigvis siste avsnitt og da ble humøret litt bedre. Og ja, jeg vet jeg er litt barnslig og smålig inni mellom, men jeg jobber med saken og blir gradvis stødigere.
SvarSlett