onsdag 31. august 2011

Har du Norges fineste bokhylle?

Det er NRK som skal kåre Norges fineste bokhylle, og du kan delta ved å sende inn bilde av akkurat din bokhylle. Jeg tenkte jeg skulle delta. Ikke fordi jeg tror at jeg kommer til å vinne, akkurat, men fordi slike konkurranser ikke blir spesielt morsomme dersom ingen deltar. 

Og det er mange spennende bokhyller der ute. Ta en titt og la deg inspirere! 
I samme konkurranse spekuleres det på om den kjente og kjære bokhylla kommer til å forsvinne i det e-bøkene etterhvert gjør sitt inntog i den norske heimen. 

Jeg sier som alltid: ja takk, begge deler. I alle fall enn så lenge. 

Og om jeg vinner 171,5 cm med bøker, blir jeg kjempeglad. Men jeg får et aldri så lite plassproblem. Den tid, den sorg.

Ha, ha! Norges fineste er den vel ikke, men den duger for meg. Fullstendig usystematisk og overfylt. Men jeg kommer aldri til å sortere bøker etter farge. Der går grensa for bibliotekaren!

tirsdag 30. august 2011

Kjøkken

Da vi kjøpte huset vårt, var det i en slik stand at ingen ville by på det engang. Jeg har en mann som generelt sett er veldig optimistisk av seg. Huset skulle settes i stand på magisk vis og fremstå i sin fordums prakt, så og si. 
Problemet med denne planen har vært todelt: tid og penger. Helst i omvendt rekkefølge. Lærdommen må være at du ikke kjøper et oppussingsobjekt med mindre du har begge deler. En porsjon tålmodighet er også bra å ha.

Men vi nærmer oss. Nå står kjøkkenet for tur. Jeg gleder meg til å få et nytt kjøkken, men gruer meg til prosessen. Alt skal rives. Tak, vegger, peis, gulv og innredning. Siden vi slett ikke har ubegrensede midler og et heller stramt budsjett, må vi beregne egeninnsats. I fire til seks uker. Kanskje mer.

Jeg vil helst ikke tenke på hvordan det blir å leve i et hus uten kjøkken. For jeg veit at det blir j.. Og jeg har ingen solid plan på hvordan vi skal områ oss. Det blir vel Rett i koppen. Og en og annen tur til McDonalds. 


Dette blir nok ikke det eneste kjøkkeninnlegget framover. Det er mulig jeg blir litt enspora, til og med. Nå er dere hvertfall advart.


Slik så det ut for seks år tilbake. Neppe tidsmessig standard den gangen heller. 


Men ikke alle lot seg hefte ved manglende fasiliteter. 


Det viktigste ved et kjøkken er vel at du kan lage mat der. Og spise. 


Vi har altså ikke levd med mørkegrønne vegger og rødlasert innredning i 6 år. Litt sånn liksom-oppussing har gjort nytta enn så lenge. Og jeg kommer til å savne flisene. 

 

søndag 28. august 2011

Anbefaling

I dag har vi tilbragt dagen på Teknisk museum. 7-åringen var i utgangspunktet skeptisk. Hun tror av en eller annen pussig grunn at alle muséer handler om Jesus, og har åpenbart glemt at vi har vært på Teknisk Museum tidligere. Men det er en stund siden sist. 

Alle fordommer ble gjort til skamme, selvsagt. Det er ikke uten grunn at Teknisk museum nylig har blitt kåret til Årets museum. Spennende har det alltid vært, men nå har muséet klatret opp i en annen liga. Det er rett og slett snasent. 

Og noe av grunnen til det må være at de har klart å bygge opp vitensenteret (tidligere Teknoteket) til så mye mer enn tidligere. Her er det masse mer å boltre seg i, og det er morsomt for store og små. De fysiske lovene har blitt gjort sexy. Og mer forståelig. 


I tillegg byr muséet på spektakulære utstillinger. Få med deg Mind gap - en reise i hjernen og hjerneforskningen i Norge. Spennende, skummelt, ekkelt, facinerende.


Ustillingen om musikkmaskiner er også verdt et besøk. La deg opplyses og begeistre over fordums lydapparater og musikkopptak. Hør for eksempel forskjellene i lydkvalitet fra seint 1800-tall og fram til 1912. Sukk i rein nostalgi over ghettoblasteren og kassettene, eller bli forundra over at den mobiltelefonen med walkmanfunksjon som du fremdeles har hjemme ( i alle fall noen av oss) allerede har blitt verneverdig. 

Og det er så mye mer. Jeg har for eksempel lært mer om polio på én dag enn det jeg har gjort gjennom hele skolegangen. Og det skyldes rett og slett måten å formidle fakta på. 

Museumsbutikken er fin, den også. Jeg kom på at jeg faktisk kan dra hit og kjøpe fine gaver til vitebegjærlige barn. Skikkelige ting til en ikke altfor dyr penge. 

I går var det gratis museumslørdag i Oslo. Vi kom oss ikke av gårde da, men en familiebillett på 220 kroner er helt akseptabelt. Men kaféen er litt for dyr, slik kaféer ofte er. Vi svidde av mye mer penger her enn ved inngangen.

Alt i alt må vi si oss veldig fornøyd med dagen. Og jeg anbefaler gjerne de som er på gjennomreise i Oslo en tur innom. 




Letta 7-åring som slapp å bli konfrontert med historien om Jesus. 




fredag 26. august 2011

Og slik er det 26.august

  • Trykkende varmt.
  • Enorme mengder vann avløst av opphold, lyn og/eller torden.
  • Enorme mengder mygg.

Om dette er såkalt Indian summer kan vi godt erstatte de to siste punktene med litt sol,takk !


Bilde fra fineart america

Ønsker dere ei riktig god helg!

torsdag 25. august 2011

Bryllupshilsen fra en tvilende monarkist

Ei lyshåra jente fra Kristiansand
fikk øye på sin drømmemann.
Men akk, så var han ganske kjent.

Historien kunne godt ha endt.

Men prinsen, han var ganske sta.
Han sa det slik: det vil gå bra.
Når folk får lære deg og kjenne,
ja da vil de nok glemme.

Alenemor med tvilsom fortid.
Hun er da slettes ikke verdig!
Vi vil ikke ha en kvinne fra folket.
Så glem det, prinsen, det vil bli tolket.

Som en aldri så liten skandale.
Og slik vil vi ikke ha det!
Men prinsen, han var ganske sta.
Han sa det slik: det vil gå bra.

Og fugl Fønix steg opp fra asken.
nei, planene gikk ikke i vasken.
Alle har rett til å feile, sa kongen.
Og slik ble det, ja dette var dommen.


Og se! Det gikk jo veldig bra.
I dag er det 10 års- bryllupsdag.
Nei, ingen kan si det ble så galt.
Som jenta og familien ble fortalt.

For alle har rett til å reise seg.
Og feile gjør vi, både du og jeg.
Så glem alt du sa fra den gang da.
Si heller som prinsen: det vil gå bra.



En (nesten) helt vanlig familie. Som hverken har forårsaket de store skandalene eller monarkiets fall.

Gratulerer med dagen!

onsdag 24. august 2011

Og mamma drikker?

Far og datter i ivrig passiar over JuniorALIAS i kveld.
(for de som ikke kjenner spillet: du trekker kort med bilde på, skal forklare motparten hva bildet forestiller uten å bruke ordet. ) 

Far har nettopp trukket tekannekortet. Vrien sak. Men prøver noe nølende som følger. 
- dette er noe som mamma liker å drikke og som hun drikker ofte.
Datter (tenke, tenke) Så lyser hun opp. 
- Ååå, jaaa! Champagne!!!! 

Ok. Liker å drikke er vi med på. Ofte, derimot, er å ta veldig hardt i

JuniorALIAS er forøvrig et spill det er lett å anbefale for litt mindre unger som liker å skravle og bruke språket.

Bokhøst

I går fulgte jeg med på Cappelen Damms høstlansering via livestream. Supert! Bokhøsten lover mye godt, og jeg merka meg blant annet disse titlene: 

Norske skjønnlitterære romaner 

Roy Jacobsen: Anger. Forholdet mellom far og datter omhandles i noe som kalles et eksistensielt drama. 
Brynjulf Jung Tjønn: Kinamann. Handler om å være adoptert og om å passe inn. Eller om å føle at man ikke gjør det. 
Ellisiv Lindkvist: Tørst. En generasjonsroman om moderne kvinneskjebner. 
Erlend Loe: Fvonk. Luringen Loe er alltid verdt å få med seg.

Oversatte

Michael Cunningham: Før kvelden kommer. Forfatteren bak "Timene"(The Hours) er ute med en ny oversatt bok. Jeg har store forventninger til denne. 

Barn- og ungdom

Ingelin Røssland: Minus meg. Røssland er en av våre tøffeste forfattere som skriver for ungdom. Men hvorfor skriver hun denne gangen på bokmål? Nominert er hun alle fall til ARKs barnebokpris for denne boka. 
Jan Erik Nielsen: Høsten.  Ungdomsbokdebutant som allerede har fått svært gode kritikker for denne boka. Litt grøss, litt fiksjon, litt eksistensialisme. 
Torgeir Rebolledo Pedersen: (illustratør Per Dybvig) Lammet som ikke ville bli lår. Årets beste tittel?  Dette blir garantert ei sprelsk bok! 


Faglitteratur

Arne & Carlos: Strikkedukker. Aner vi en ny kassasuksess for både forfattere og forlag? Og kommer vi nå til strikke dukker og tilbehør fram mot jul? De to kreative sjelene lover hvertfall et alternativ til Barbie!

App for IPhone/IPad

De som har sjansen bør snarest skaffe seg den nye appen "Garmanns sommer". Frøydis Armann leser så nydelig, og appen er ustyrt med animerte detaljer som antagelig gir deg en enda bedre opplevelse av denne fantastiske boka. 




Puh. Mye å ta seg til i høst! Både strikke OG lese.

tirsdag 23. august 2011

Kinkig

Kink i nakken. Au. 
Noen som har noen gode råd? 

Vet egentlig ikke hva som er verst. 
a) det gjør vondt
b) du blir gretten

Tror de som lever med meg svarer b

søndag 21. august 2011

Ikke optimalt, akkurat

Første skoledag i morgen.
Jeg håper jentene sover nå. Klokka er 22:35.

fredag 19. august 2011

I dag

har jeg bare tenkt til å høre på én mann: 


God fredag folkens, med eller uten Jarle Bernhoft!

torsdag 18. august 2011

Bibliotekarens våte drøm

Ho, ho! Dere tenkte kanskje at dere nå skulle få lese en heller snuskete beretning om lidenskap blant støvete bokhyller? At bibliotekaren slapp ned sin knute, ristet på sitt usannsynlige lange hår og reiv vekk brillene i ren pasjon? 
Den gang ei. 

Enhver bibliotekar med ansvar for samlingsutvikling (innkjøp av nytt materiale og kassering av ditto gammelt) drømmer selvfølgelig om ubegrensede ressurser. Sannheten er at det er store forskjeller i disponible midler fra kommune til kommune. Mens kommune x i Akershus bruker 31,75 pr. innbygger, bruker kommune y i samme fylke bare 11,38 pr.innbygger. Kroner altså. (2009-tall, kommunene er med hensikt anonymisert.) 

Å ha ressurser nok til å ha en aktuell mediesamling er ofte forskjellen på det folk flest forbinder med gode og mindre gode bibliotek. Heldigvis har vi Norgeslån (du kan bestille fra hvilket bibliotek du vil) og et felles lånekort som kan brukes på svært mange bibliotek i Norge. Og ditt lokale bibliotek strekker seg langt for å skaffe deg det du vil ha.


Når e-boka gjør sitt inntog i bibliotekene vil de økonomiske utfordringene for ditt lokale folkebibliotek bli enda større. Dersom du møter en kommunepolitiker på din vei fram mot valgdagen 12. september bør du spørre om blant annet dette. Samt alt det andre du lurer på. 





Bibliotekarens våte drøm: der jeg jobber har vi heldigvis solide mediebudsjetter som tillater oss krumspring som dette. Innkjøpsresultatet etter én dags hardt arbeid denne uka!

onsdag 17. august 2011

Omdømmebygging

Så idyllisk er det i Myra at selveste Felleskjøpet har bestemt seg for å lage sin neste reklamesnutt akkurat her. Felleskjøpet trenger vel all den gode reklamen de kan få i disse dager, men denne reklamefilminspillingen var uansett bestemt lenge før den 22. juli. Så neste gang dere ser reklame for Felleskjøpet på TV så vet dere hvor vi bor. Se etter en haug med traktorer som kjører nedover et jorde. 

Enkelte naboer har lånt ut hus og hage for anledningen. Filminnspillingen varer fra morgen til kveld, og gud vet hvor lenge de skal holde på. Det er, når sant skal sies, litt ståkete å ha et crew fra Fantefilm hengende rundt seg 12 timer om dagen. Egentlig har ikke jeg vært her så mye de siste dagene, men allikevel. Det rapporteres om hauger av traktorer på smale veier. Samt en del bromming.




mandag 15. august 2011

Forhandlingskort

- Mor til minste BukkenBruse: vær forsiktig med klokka mi. Det er det eneste designobjektet jeg eier.
- Far (tilsynelatende i godt lune og med ømhet i blikket): du kan få det du ønsker deg, du.
Mor: ååh! Jeg ønsker meg en Mulberryveske. Den koster 6000,-.
- Far: jamen, nå skal du jo få en pyrolyseovn. Det hadde jeg aldri kjøpt dersom det ikke var for deg






Heldige meg. Snart eier av en pyrolyseovn.
Fortsettelse følger.

Virkelighetsnært

"Søsteren min Rose bor på peishylla. Eller - litt av henne bor der. Tre av fingrene hennes, den høyre albuen og en kneskål ligger på en kirkegård i London. Mamma ville ha en grav å gå til. Pappa ville kremere henne og spre asken over havet."

Noen ganger aner jeg ikke hva slags bøker jeg plukker med meg. Noen ganger dukker det opp perler som skinner. Og noen ganger er bøker så aktuelle at du skulle tro de var skrevet ut fra en nær hendelse. "Søsteren min på peishylla" er ei slik bokog i kjølvannet av samfunnsdebatten som vil komme etter 22.juli er dette ei bok som bør leses av flere, og gjerne i skolen. 


Det handler om integrering, felles forståelse, om å akseptere ulikheter, om en familie i oppløsning, om at den neste generasjonen alltid er vårt fremste håp for en mer fredfull verden. 

10-årige Jamie er fortelleren i denne historien. 5 år er gått siden hans eldre søster Rose blir offer for et terrorangrep i London. Tilbake sitter tvillingsøsteren Jasmine (Jas), Jamie, mor og far. Mor forlater far, (og barna, viser det seg) far drikker mer enn han bør, og han hater muslimer. For muslimer har drept datteren hans. Alle muslimer er terrorister. Hørt det før? 


De to gjenværende søsknene må takle tilværelsen så godt de kan. Da de flytter fra London til en liten by i provinsen øyner Jamie et nytt håp om at ting kan bli bedre. Han forstår fort at det ikke blir slik han håper på. 

Livet på den nye skolen er heller ikke problemfritt. Den eneste vennen Jamie får er Sunya. Og Sunya er muslim. Etterhvert forstår Jamie at farens antagelser er sterkt overdrevet, men hvordan kan han forklare dette til en mann som er full av hat? 



Når jeg skriver dette høres det ut som en fryktelig trist historie. Men det er det merkelig nok ikke. For her er både situasjonskomikk og varme beskrivelser av tette bånd mellom mennesker. Og slutten er oppløftende, men ikke forutsigbar. Men du må nok regne med å gråte en liten skvett. 

Dette er kanskje den beste ungdomsboka jeg har lest så langt i år. 





God lesemandag!!

søndag 14. august 2011

Rollebyttesøndag

Mor er hjemme for å fikse hus&heim.
Inkludert beising av terassegulv dersom det tørker opp i løpet av dagen. 

Far er borte med jenter på Tusenfryd. Fordi han hadde lovt det i et ekstremt svakt øyeblikk.

Mor orka ikke tanken på å besøke enda en aktivitetspark i løpet av sommeren 2011. Det må holde med Fårup, Aalborg Zoo og Legoland. Samt utallige turer til vårt lokale utendørs badeland.
 


God søndag, alle sammen! Hva gjør dere i dag? 



Dette er én av mange årsaker til at jeg ikke er spesielt begeistra for sånne parker. Ventetid, kø, atter kø. Bildene illustrerer hvor lenge vi stod i kø for å i det hele tatt å kunne komme innenfor dørene til det forgjettede Legoland i sommer. Jeg eier ikke tålmodighet med slikt.

lørdag 13. august 2011

Dansk syklist

Med skolebytte kommer også nye rutiner. Nå kan vi sykle til skolen, og deretter til jobben. Det er fint. Vi har sykla ei uke nå, og jeg koser meg
For meg er en sykkeltur en anledning til å puste ut. Sykle i rolig tempo, ta inn naturen. Kjenne på vinden, se på skyer og sol, hager og jorder. Jeg kommer meg fram uten å bli svett. Jeg tror jeg er en dansk syklist. 

Det er mye mulig at mine observasjoner av danske syklister er prega av at jeg stort sett befinner meg i Danmark når det er sommer. Kanskje de danske syklistene girer ned om sommeren. Tråkker roligere, slik som meg. 

Tilbake til hverdagen. På min vei til jobben som en dansk syklist kjenner jeg meg som en aldri så liten outsider. For de andre syklistene - de norske - de regelrett sprinter forbi som de har fanden i hælene eller en mulighet for å vinne en etappeseier i Touren. I ikke spesielt kledelige kondomsykkelshortser med tilhørende signalfargede, pustende jakker kommer de susende. (Sorry,men de shortsene er ikke spesielt hotte- for å si det sånn.)

Da gjelder det å passe seg.  
For de norske syklistene eier ikke sykkelfolkeskikk og syns at du er en raring som forstyrrer tråkket. Dersom du er så dum at du ikke hører at de kommer, ja da kan du bare takke deg sjøl. 


Unna vei, for her kommer jeg! Pussig nok er disse syklistene som oftest en mann mellom 40 og 50 år. Jeg aner ikke hvorfor.


Og jeg lurer: er dette kanskje et storbyfenomen? Sykler de slik i Oslo, og omegn, i Bergen og i Trondheim? Og kanskje i Køben? Sykler de roligere på Sunndalsøra eller i Ballangen?

Sykling er utmerket trening. Men av og til er det lov til å være dansk syklist. 
Tenk på det neste gang du tråkker forbi meg.


fredag 12. august 2011

Akkurat sånn

- Skravla går, latteren rår. 
- Det er fremdeles ei uke igjen av skoleferien. 
Akkurat sånn vil vi gjerne at det skal være. Et hus hvor venner kan komme hvis de vil. 


Ha ei flott helg, gjerne sammen med venner!

torsdag 11. august 2011

Hjelp

Det er så mange som har skrevet godt om sultkatastrofen på Afrikas horn. Så det trenger ikke jeg å gjøre. Les for eksempel innleggene til Siri, Pia og Mammadamen. Men jeg kan hjelpe Care med å spre budskapet ytterligere, slik de så hyggelig har bedt meg om. Det skulle bare mangle.


Interiørblogging#3

Jeg lover, lover, lover at dette blir siste innlegg om stæsj på ei stund, men jeg må jo bare vise fram at jeg har brukt ferien godt og tilsynelatende har lært heklingens edle kunst. "Ingen utfordring for stor" tenkte undertegnede og tok med seg boka "Helt enkel hekling" i et optimistisk øyeblikk. (Undertegnede har aldri tatt i en heklenål tidligere.

Jeg er nå den lykkelige skaper av en stykk oppvaskklut heklet med fastmasker i bakre ledd.  Det mer enn aner meg at det fins mer kompliserte heklegreier enn som så. 

 

onsdag 10. august 2011

Nostalgitripp

På to dager har jeg lest to bøker. For jeg blei litt hekta. For oss som vokste opp på 80-tallet, er Linde Hagerup sine bøker om Billie et veldig fint gjensyn med en oppvekst hvor både karakter og miljøer er gjenkjennbare. Alt var nemlig så mye enklere før. Det var sossene (med foreldre som hadde godt med penger og dertil stemte Høyre), det var de midt i mellom(som ikke skilte seg noe særlig ut) og så var det frikerne og punkerne (med foreldre som gjerne bodde i blokk, og som stemte rødt) Hovedpersonen i Linde Hagerups to flotte bøker, "Ingen som røyker hopper strikk" og "Get used to it" , Billie, tilhører vel helst sistenevnte kategori. 


Billie er oppkalt etter Billie Holliday, har skilte foreldre, ei mor som er litt fraværende og en storebror å se opp til. Billie er bråmoden og kan ikke bli voksen fort nok. I starten av fortellinga er hun elleve år og på vei bort fra bestevenninna Nina som henger igjen i barndommen, slik Billie ser det. 

– Veit du at det faktisk kan bli tredje verdenskrig når som helst? sa jeg plutselig. – Vi er midt i en kald krig, og det er atomvåpen overalt. I USA sitter det en idiot som kan gi en grusom ordre når det måtte passe ham. I Sovjet er det akkurat det samme. Hæ? Vi kan ikke leke tredje verdenskrig. Du må jo skjønne det.


Spenningen knytter seg mye rundt hva som vil skje med disse to jentene på vei inn i det voksne livet. Nina har strenge foreldre, er idrettsjente og prektig. Billie har ei mor som lar henne gjøre stort sett som hun vil, og når hun vil. Fri barneoppdragelse kalles det visst.


Språket flyter lett og godt og gjennom to bøker får vi en aldri så liten nostalgitripp tilbake til egen oppvekst samtidig som dagens ungdom også kan kjenne seg igjen i problematikken som vil eksistere til evig tid: hvordan blir du egentlig voksen? 




Interiørblogging#2

Se hva jeg fant i Lübeck i sommer! Fuglene passer perfekt inn i min stadig større samling av naivistiske dyr.

Glassfugler hengende på stålvaier. Her en grønn en. Usikker på om den får henge på kjøkkenet, all den tid det følger med magneter på vaieren også. Meninga er at du skal henge bilder og postkort på vaieren sammen med fugla.

tirsdag 9. august 2011

Interiørblogging #1

Dajegvarlitenvarviuteheledagenogfantpåmasserartvibygdegranbarhytteroglagdekongledyrog detvarikkelovogsiatdukjedadegvimåttekortsagtbrukefantasien.

Vår eldste datter tok poenget til en litt småfrustrert mutter på slutten av ferien og gikk sporenstreks ut i snekkerbua for å være kreativ. 


Resultatet ble sjarmerende og har fått plass i hagestua.

Et stilleben, heter det visst.

Bare du

Årets sommerlåt ble for min del "Bare du" av CC Cowboys.
Hva ble din? 

mandag 8. august 2011

Kokker, sønner og livets tilfeldigheter

Endelig er John Irving tilbake i sitt gode, gamle ess! Etter noen ikke fullt så minneverdige utgivelser, er det grunn til å kaste seg over hans siste roman, "Siste natt i Twisted River". Og det har slått meg at kvaliteten i de beste bøkene til Irving ikke nødvendigvis kan tilskrives glitrende skrivekunst eller plottet i seg sjøl, (som ofte, når sant skal sies, er litt gjenkjennelig fra bok til bok) men denne kunsten han behersker til fulle: å skape romankarakterer som lever lenge, lenge etter at du har lest ferdig boka. Karakterer som du blir glad i, som er beskrevet med nøkternhet og i noen tilfeller, med en viss distanse, men like fullt så levende. Jeg kommer aldri til å glemme Owen Meany eller Homer Wells. Og nå kommer jeg ikke til å glemme Ketchum heller. Eller Danny og faren hans, kokken

Historien starter dramatisk. Den unge Daniel (Danny) dreper farens elskerinne med ei stekepanne. I nattens mulm og mørke tar han feil av den formidable Rødhud-Jane (med utslått hår) og en bjørn. Han er overbevist om at bjørnen, (altså Rødhud-Jane) er i ferd med å drepe faren hans, i det han fersker de to som bedriver voksne aktiviteter en sen nattetime. I hui og hast må Dominic (kokken) og sønnen hans flykte fra Twisted River. (Rødhud-Jane er nemlig kjæreste med den lokale lensmannen, en hevngjerrig type som garantert vil ta knekken på Dominic om han får sjansen.) Ikke bare forlater de Twisted River, de er også nødt til å ta farvel med den eneste vennen de har, den eksentriske skogsarbeideren Ketchum. Og dermed rulles historien i gang, akkurat så full av tilsynelatende tilfeldigheter og mer skjebnestyrte valg i et univers som Irving behersker til fulle. 

Jeg koste meg lenge med denne boka, og med sine 632 sider er den heller ikke lest i en fei. Anbefales på det varmeste. 

fredag 5. august 2011

Hva er sommer?

Ja, da. Selv om vi vet at august også er en sommermåned, er det vel ikke til å komme forbi at flere av oss nå tenker at sommeren er litt på hell. Konklusjonen her i huset er vel at det har vært en fin sommer, til tross for at det kanskje ikke har vært den beste sommeren ever.  Vi har hatt noen fine turer, vi har hatt tid til å gjøre noen nødvendige praktiske gjøremål, vi har spist godt, sovet godt, fundert litt på framtida.

Men hva er det egentlig som sikrer den gode sommerfølelsen? Det lille ekstra som som gjør at du kan si at det har vært en kjempefin sommer? Kort sagt: hva er sommer for deg?

Er det å spise ute i det fri? Er det å høre på Reiseradioen? Er det å bade - masse? Spise is? Sykle en tur? Feriere i utlandet? Sole seg? Spise jordbær?


Bilde fra Morguefile

Fyr løs. Jeg er spent på å høre hva som sikrer deg den gode følelsen.

tirsdag 2. august 2011

For den som lurer

Et førerkort anno 2011 koster sånn ca 19 000,- kroner, forutsatt at du har øvelseskjørt en smule, ikke trenger haugen av timer hos kjøreskole og ellers er kald og rolig når det gjelder. Fra og med i dag er vi én til her i huset med den berømte lappen. Bare så synd at den unge innehaveren ikke har planlagt å bli værende her så mye lenger. Og jeg som tenkte jeg skulle få sjåfør til diverse gjøremål framover.



mandag 1. august 2011

Etterpå

Dagene vender gradvis tilbake til det vi kanskje kan kalle normalt? Det har vært vanskelig å ha ferie nå. Vanskelig å skulle kose seg, og vanskelig å reise hjemmefra. Det har vært mange spørsmål, særlig fra ungene. Vi svarer så godt vi kan, men mangler ord i mange tilfeller. Ei jente som ikke sover godt om natta. Vanskelig å si om det skyldes den lange fredagen eller det å sove hjemmefra. Nå er vi hjemme igjen, til det trygge og kjente. Til oppgaver som venter på oss. I dag eller i morgen reiser vi kanskje til Oslo. For å se, og for å bearbeide enda mer. Fordi vi trenger det. Jeg gruer meg.