På to dager har jeg lest to bøker. For jeg blei litt hekta. For oss som vokste opp på 80-tallet, er Linde Hagerup sine bøker om Billie et veldig fint gjensyn med en oppvekst hvor både karakter og miljøer er gjenkjennbare. Alt var nemlig så mye enklere før. Det var sossene (med foreldre som hadde godt med penger og dertil stemte Høyre), det var de midt i mellom(som ikke skilte seg noe særlig ut) og så var det frikerne og punkerne (med foreldre som gjerne bodde i blokk, og som stemte rødt) Hovedpersonen i Linde Hagerups to flotte bøker, "Ingen som røyker hopper strikk" og "Get used to it" , Billie, tilhører vel helst sistenevnte kategori.
Billie er oppkalt etter Billie Holliday, har skilte foreldre, ei mor som er litt fraværende og en storebror å se opp til. Billie er bråmoden og kan ikke bli voksen fort nok. I starten av fortellinga er hun elleve år og på vei bort fra bestevenninna Nina som henger igjen i barndommen, slik Billie ser det.
– Veit du at det faktisk kan bli tredje verdenskrig når som helst? sa jeg plutselig. – Vi er midt i en kald krig, og det er atomvåpen overalt. I USA sitter det en idiot som kan gi en grusom ordre når det måtte passe ham. I Sovjet er det akkurat det samme. Hæ? Vi kan ikke leke tredje verdenskrig. Du må jo skjønne det.
Spenningen knytter seg mye rundt hva som vil skje med disse to jentene på vei inn i det voksne livet. Nina har strenge foreldre, er idrettsjente og prektig. Billie har ei mor som lar henne gjøre stort sett som hun vil, og når hun vil. Fri barneoppdragelse kalles det visst.
Språket flyter lett og godt og gjennom to bøker får vi en aldri så liten nostalgitripp tilbake til egen oppvekst samtidig som dagens ungdom også kan kjenne seg igjen i problematikken som vil eksistere til evig tid: hvordan blir du egentlig voksen?
