En soleklar anbefaling

Det er lenge siden siste bokanbefaling fra denne kanten, men her kommer til gjengjeld en bok du ikke kan gå glipp av. Den typen bok som kryper under huden på deg og blir der. Helga Flatlands bok, "Bli hvis du kan. Reis hvis du må". Tarjei. Trygve. Kristian. Tre barndomskamerater bestemmer seg for å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Hvordan påvirker det de etterlatte og med dem også et helt lokalsamfunn? Boka gir også stemme til dem som står nær. En mor, en nabo. En bok om å vokse opp - og om å bryte ut av det trygge. 

Det finnes nok av anfalinger av denne boka. Og nå min. For dette er sterk lesing, på godt og på vondt. Helga Flatland vant blant annet Ungdommens kritikerpris i 2011 for denne boka .

Og nå foreligger oppfølgeren "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake".
 
 

Om jeg kunne

Hadde svaret blitt ja på en slik vakker forespørsel. Nærmeste "zoo" er vel i Kristiansand. Det blir litt langt på en lørdag. Vi tar en tur i dyrebutikken i stedet. Kanskje vi finner noe hundegreier vi bare må ha. 

Nok januar nå

Det er ingen overraskelse at januar måned kan synes lang. 
Ekstra lang for noen, inkludert meg i år. 

Det føles ut som en evighet siden jul. Vi har jobba lenge. 
Det er litt kaldt. Og det snør - igjen. 
Det er fremdeles ganske mørkt i begynnelsen og enden av dagen.
Det er litt tomt med penger på konto. 
Og hodet er litt tungt. Nesa er tett. 

Det er rett og slett nok januar nå. 




Foto:  bosela from morguefile.com  


Heldigvis er det helg. Håper den blir god for dere alle. ♥

Å lage et kjøkken

Jeg lovte vel en gang et innlegg om det nye kjøkkenet. Og tenkte jeg skulle skrive litt om våre erfaringer i tillegg. I tilfelle noen andre skal pusse opp kjøkkenet sitt og ramler innom her. 

• Å lage et kjøkken tar først og fremst tid. Og en god del penger om du river alt ned. I budsjettet ditt bør det være godt slingringsmonn dersom du først skal gå i gang. For det er innmari kjipt å stå der sånn nesten ferdig og ikke ha mer penger igjen. Vi hadde kalkulert helt feil i forhold til elektriker. Heldigvis har vi en grei bank. Så det ordna seg. 
• Det betyr ikke at vi har valgt det dyreste eller mest eksklusive. Og det kan godt være du må  justere forventningene underveis. Det måtte vi.
• Om du ikke har spesielt god greie på hvordan kjøkkeninnredningen skal plasseres i rommet, anbefaler vi å få tegnet kjøkkenet hos en kjøkkenleverandør. Vi fikk best hjelp hos Kvik og følte oss trygge på vi fikk et komplett kjøkken til den prisen som var oppgitt. Og til forskjell fra tidligere kjøkken vi har satt opp, merker vi en klar forskjell både med henhold til arbeidsflyt og ergonomi.

Et typisk eksempel på prioritering. Vi hadde veldig lyst på nye stoler, men endte opp med å kjøpe nytt trekk til de gamle stolene våre. Det fungerer fint med hvitt trekk! Bare å slenge i vasken om uhellet skulle være ute. 

Enda et eksempel på priotering. Fru Flottesen forelska seg i fliser til 5000,- pr. kvadratmeter. Og fordi jeg ikke fikk akkurat de flistene ut av hodet (men syns det var galskap å bruke så mye penger på det) endte jeg opp med en endeløs jakt etter noe som kunne være like bra. Til slutt (vi snakker uker på fliseleting) endte vi opp med å bestille fliser fra katalogen til Höganäs som vi ikke engang hadde sett i virkeligheten. Heldigvis ble vi fornøyde. Fargen er flaskegrønn.

Barkrakkløsning på enden. For å bryte litt opp valgte vi benk av eik her, mens resten av kjøkkenbenken er i laminat. Vi er altfor late til å vedlikeholde benkeplater i heltre.
Snokete unge i bakgrunnen. Et helt vanlig syn her i huset. 

Lampe fra Herstdal. Hadde egentlig bestemt oss for Fly fra Kartell, men den var så innmari ... stor.

 Overskap på den ene veggen..Kjøkkeninnredning Mano fra Kvik

Og skuffeløsning på den andre sida.
(Vi mangler et bilde eller noe på veggen. ) Fargen er varm lin. Som så mange andre i disse dager føler vi at vi har levd med hvite vegger all over i en del år nå. På tide å prøve noe nytt!

TV på kjøkkenet! Fordi kjøkkenet hos oss mest fungerer som vårt daglige oppholdsrom og at vi unntaksvis befinner oss i stua en etasje opp. Men TV`en var egentlig ikke poenget her. Vi lette etter en sjenk som ikke var mer en maks 30 cm dyp. Det fant vi ikke, men vi fant overskap fra Ikea som vi hengte opp, og deretter fikk vi skjært til ei plate i eik. Det ble en billig, men veldig praktisk løsning. Og i sjenken fikk vi gjemt bort både GET-boks og diverse ledninger som nødvendigvis følger med en tv.

Konklusjon: Veldig fornøyde. En del blakkere.

Vakkerlias Tress

Det er vel egentlig på tide å oppdatere headingen på herværende blogg. Nå har vi ei skikkelig tynn bikkje (med lange ben), ei ganske tjukk katte, et like skjevt hus og alle oss andre..

Det er vel i grunn å vente seg at det kommer flere innlegg om livet som hundeeiere. Foreløpig er det bare nytt og veldig spennende. Og vi er glade! Det virker som om bikkja er fornøyd og.

Pingvingange

I går ettermiddag dro jeg på treningstime. Styrketrening. Kondisjonsmessig tror jeg at jeg henger med, på en skala vil jeg kanskje si sånn litt over middels. Men den (manglende) styrken var det verre med. 

I dag kan jeg best beskrives som en pingvin. Jeg formelig vralter fra side til side. Og det gjør så himla vondt! Det dumme med dette er at jeg er helt sikker på én ting: 

jeg må tilbake neste torsdag. Og utsette meg for det samme om og om igjen til det ikke gjør vondt lenger. 

Håper alle får en fin helg. Fortrinnsvis med grasiøst ganglag.
Ikke pingvingange.

Pingvinen i Happy Feet er søt, sjøl med pingvingange. Jeg ser ikke det minste søt ut akkurat nå. Og er tillegg til allmenn forlystelse i heimen. Hmrpf!

Det vil jeg ha meg frabedt

At noen i det hele tatt skal finne på å kalle vårt nye familiemedlem for Kollenhamster (Ja, den Kollen, De vet) vil jeg bare ha meg frabedt. 
Ser dere? Morshjertet banker allerede hardt og beskyttende. 

Bilde fra Wikipedia.

Vårt nye familiemedlem - foreløpig på prøve - ser mistenlig lik ut denne karen her. Og han ankommer heimen på lørdag.

Kuldestress

Min indre hardhaus blir faktisk litt stressa når metrologene lover "russerkulde" og ned mot 35 minus til helga og neste uke. 
Særlig fordi undertegnede kommer til å oppholde seg vesentlig mer utendørs fra og med neste uke. Dere gjetter kanskje voffor?

Nå som det gikk så fint og alt. Vinteren har vært akkurat helt passe her på Østlandet, spør du meg. Men det drar seg til, altså. 

Dette er utsikten fra Fet folkebibliotek. For å illustrere den fine vinteren. Jeg har tatt bildet sjøl, så da kan det brukes her.

Ariettas hemmelige verden

På en litt trøtt søndag er det i alle fall fint å kunne gå på kino. Og siden utflukten i går var helt uforberedt fra ungens side kunne mor dra fram trumfkortet og velge film. 

Jeg hadde rett og slett ikke fått med meg at det hadde kommet en japansk tegnefilm basert på Mary Nortons klassiske bøker om Lånerne. Siden bøkene rett og slett er favoritter i mitt barnebokhjerte, og filmen i tillegg er laget av Studio Ghiblis (filmstudioet bak blant annet CHIHIRO OG HEKSENE) var det ikke mye å tenke på. 

Filmen anbefales på det varmeste.  Glitrende animasjon, spennende og hjertevarm. Både 11-åring og 7-åring koste seg. 

Og siden jeg først er i anbefalingshjørnet, slår jeg gjerne et slag for Radioteaterets dramatisering av Lånerne også.  

 

Ting du skulle ønske du ikke hadde sagt

Det var flere enn oss som satte rødvinsskvetten i halsen under gårsdagens direktesendte Spellemann. Akkurat da det gikk så fint og alle hadde fått sitt, kom han derre Plumbovokalisten med sitt famøse ordspill henledet fra sin egen sang som akkurat hadde stukket av med "årets hit" - pris. 

Det var ei skikkelig blemme, og jeg tipper - tross alt - at han angrer dagen derpå. Ikke bare var det en dårlig spøk med rasistisk tilsnitt, men uttalelsen kan også vise seg å få konsekvenser for en tiltenkt GP-deltakelse senere i vår. 

Når det er sagt, lar jeg meg ikke imponere over Tshawes tilsvar heller. 
Å bruke det kvinnelige kjønnsorgan som et banneord er vel heller ikke helt stuereint? Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2012. Og jeg håper at Tshawe angrer litt og. Sånn i etterpåklokskapens lys. 


Alle har vi ting vi skulle ønske vi ikke hadde sagt. Som vi angrer sånn inn i hampen på i etterkant.


Har du sagt noe du angrer skikkelig på og som du fremdeles husker? 
Tør du å dele det med oss?

Denne fine posteren fant jeg via bloggen En mammas dag. Den selges her.

Dagens anbefaling om kvinnfolk og muffins

Tusen takk, Olaug Nilssen, for innlegget "Inn og bake muffins".

Tilbakeblikk #1

Det er det vel ikke for seint med et lite tilbakeblikk på 2011?  Bloggen er ei slags nettbasert dagbok, på godt og vondt. Noen ganger gremmes jeg over enkelte innlegg ført med egen penn, men stort sett er det vel greit. Og det er gøy å se tilbake på det som har skjedd.

I januar starta jeg freskt med manualer. Planen var å løfte manualer et helt år for å se om jeg fikk Bjørgenlook.

Og så ble jeg skikkelig hissig når det kom til kaffekoking.


I februar var ungen vår ulydig. Sett slikt.

I mars gjorde jeg et spredt forsøk på å være hipp. Det gikk skikkelig dårlig.


Og min indre husmor tipset dere om fiskeoppskrifter. 

I april var det bryllup. Og min bedre halvdel gjorde narr av min flotte hilsen til det rojale paret.

Og så hissa jeg meg opp - atter en gang, denne gangen over at ingen snakka om Tårnfred,men bare om Tårnfrid.

Mai var måneden for jubileum.

Og så ble sykkelen min stjælt. Den dukka aldri opp igjen. 


Og i  juni ble jeg skikkelig glad i Pærri.