Hjelp, vi gifter oss!

Jeg skal i bryllup i morgen. Hurra! Jeg har faktisk tatt meg fri fra jobben for å se det svært kongelige bryllupet. (veldig ulikt fornuftige meg, kanskje jeg gir mer blaffen nå som jeg nærmer meg 40?) Dagen skal feires foran TV sammen med gode nabofruer i Myra. Det går sågar rykter om kakeservering og kaffe. Jeg er klar. Jeg har nyvaska hus og ingen gjøremål for morgendagen.


Dette bryllupet er ikke det eneste jeg har sett i vår. Jeg ble overtalt av en god kollega til å se på "3 bryllup" på TV3. Og jeg har sett. Spiritisk bryllup, trønderbryllup, bryllup på Kielferga, overdådig bryllup, bryllup med fargetema og mange flere. 


For alle har sin egen oppfatning av hva en bryllupsdag skal innebære. Det hadde vi også, da vi hvisket vårt rørte "ja" for snart 12 år tilbake. Det er ikke sikkert at vi hadde valgt det samme i dag, men vi var, og er fremdeles svært fornøyd med den løsningen vi endte opp med. Vielse i Tinghuset, bryllupslunsj og påfølgende fest. Det jeg husker best fra den dagen var alle de flotte talene, at det var kraftig vind, at vi forsov oss, at kjolen min var litt for lang, at vi nesten kom for seint, at vi fniste og lo og kjørte ulovlig inn i Botanisk Hage for å ta bilder, at sola tittet fram på ettermiddagen, at jeg grein, og at jeg var veldig lykkelig, og dessuten at det var det modigste jeg noensinne hadde gjort. 


Det er mange som har meninger om bryllupet i morgen også. Men jeg syns at Kate er modig. Så om Kate noensinne googler seg selv og sitt eget bryllup (kanskje i natt når hun ikke får sove) har jeg lyst til å si følgende: 

Dear Kate! Mia i Myra congratulates you and wish you the very best for tomorrow and the days to follow. We hope that you will enjoy your wedding day as much as we did twelve years ago, in spite of the millions of people watching you. Don`t mind us. This is first of all your big day!