fredag 14. januar 2011

Om leseglede

En av mine arbeidsoppgaver er å formidle litteratur til barn og ungdom. I møtet med unge lesere finner jeg inspirasjon til å fortsette å finne akkurat den boka som passer for deg. Det betyr at jeg leser. Og at jeg har kunnskap om både bøker, sjangre og kvalitet. I formidlingssituasjonen møter jeg også mange lærere. Mange er flinke, de er interesserte og engasjerte bokformidlere, og vil gjerne diskutere litteratur. Det syns jeg er fint. Vi kan ha meningsfylte samtaler om aktuelle bøker, gamle klassikere og kvalitet i litteraturen. Både lærer og bibliotekar kan snakke sammen med eleven om bøker som kan engasjere og glede. 

Bibliotekaren har ingen pedagogisk rolle i tradisjonell forstand. Vi skal ikke oppdra, og ulikt fra lærerne trenger vi heller ikke å stå til ansvar for lesing som skjer innenfor skolens rammer. Det er en viktig forskjell. Og jeg skjønner at dette setter noen rammer for hva slags litteratur som eleven til sjuende og sist ender opp med å låne med seg - i skoletida. Jeg vil heller ikke at eleven skal få med seg bøker som kan virke støtende, truende eller formidle usunne verdier. 


Men jeg syns at den unge leseren - i størst mulig grad - skal få velge bøker selv. Det er dette leseglede handler om. Å kjenne på, se på bilder og tekst og tenke at dette er noe som jeg har lyst til å lese! 


Derfor blir jeg oppgitt når jeg (eller snarere eleven) møter argumenter som:
  • denne boka er altfor vanskelig for deg. Du klarer ikke lese dette på egenhånd. Mitt svar blir da: la de få prøve seg! Ta gjerne med en enklere bok i tillegg til den krevende boka, men la deg overraske når den noe utrente leseren faktisk kommer seg gjennom den lange teksten. 
  • du skal låne en ordentlig bok. Hva er en ordentlig bok? Er det bare skjønnlitteratur som betraktes som "ordentlig"? Mitt svar blir da: mange unge lesere foretrekker fakta fremfor fiksjon. De finner glede i å lese om alt fra stjerner og planeter, Titanics endelikt, mumier i Egypt og slanger i Sør-Amerika. La eleven få lese om ting som engasjerer og interesser dersom målet er å øke leseferdigheten. 

Når jeg tenker tilbake på hva jeg selv fikk lov til å lese som barn, er jeg glad for at jeg ikke møtte så mange begrensninger. Jeg fikk stort sett lov til å lese det jeg hadde lyst til.

7 kommentarer:

  1. pedagoger meg her og pedagoger meg der...Det viktigste er inspirasjon, til å lese og lære. Noe av det jeg leste som barn skjønte jeg ikke filla av, men jeg tok ikke skade av det. Nå leser jeg en fin mix av "ordentlige " bøker og lettbente skriverier, noe som passer meg aldeles utmerket.
    har du forresten vært inne hos 3 vise kvinner, som er på bloggrollen min? tre livlige bibliotekarer, anbefales!

    SvarSlett
  2. Enig! Det viktigste er å lese, uansett hva det er!
    Men ofte kan det være greit med litt hjelp og veiledning - det finnes så mange gode bøker der ute, og for noen barn som for eksempel kun vil lese bøkene om Frans eller Otto Monster, kan det være greit å få hjelp til å finne fram noe annet også.

    SvarSlett
  3. Enig! Og vi setter stor pris på flinke bibliotekarer!

    SvarSlett
  4. Ein bør ikkje legge begrensninger på kva ungene leser, men veiledning er viktig. Heilt enig!
    Kan eg spørre om ein liten ting? kva meiner du om serien Marg og bein, og spesielt boka Kannibalen, hvis du har lest den?
    Har ei venninne som reagerte veldig negativt når hennes barn leste den fordi den er så makaber. Min sønn har også lest den, men han syns den var ok...

    SvarSlett
  5. Ingrid: Jeg har lest én bok i Marg og bein-serien, som jo er umåtelig populær. Jeg husker ikke om boka jeg leste var Kannibalen. La meg si det slik: grøssersjangeren krever sin forfatter, som alle andre sjangre. Grøssere må ha et makabert element i seg, men spekulerer man i det grusomme alene, blir det sjelden god litteratur. Jeg syns ikke at de tre forfatterene innfrir i denne serien. Du kan lese en tidlig anmeldelse her: http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?id=445&name=Reviews&rop=showcontent

    SvarSlett
  6. Enig med deg. Lesing er lesing og å gå etter interesser er bra.
    Men samtidig føler jo jeg - som er en svært leseglad mor og ikke lærer eller bibliotekar.. at jeg jo ønsker å åpne opp og vise at det finnes mer. Så da gjør jeg det - og så velger de selv, litt av de nye, litt av det gamle, ofte Donald og uansett så har jeg tre skikkelige lesehester!

    SvarSlett
  7. Hei.
    Dumpet innom bloggen din via Innerst i veien. Så flott at du skriver om barnelitteratur, det skrives altfor lite om det. Jeg er helt enig med deg når det gjelder å la barn velge selv hva de vil lese. Jeg mener det er bedre at barn leser Donald eller bøker om lastebiler i stedet for ingenting.
    Ønsker deg en fin kveld!

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!