Her i huset er vi "på Facebook". (Ikke de to minste) Husfaren var først ute, vi andre kom nølende etter. Nå er det 18-åringen som tilbringer mest tid der, til tross for at mange hevder at Facebook ikke lenger er en arena for de unge, og at de finner andre digitale møteplasser.
Etter noen års bruk kan i alle fall jeg konstatere følgende:
- det var fryktelig spennende i begynnelsen, og ja, kikkeren i meg dukket fram. Heldigvis var ikke kikkeren der så lenge. Jeg liker ikke å være kikker.
- det er fint å komme i kontakt med gamle klassekamerater og/eller familie som man ikke har kontakt med til daglig
- Facebook er en fin arena å spre et budskap på- dersom man representerer en bedrift eller offentlig virksomhet.
- Det er enklere å sende meldinger via Facebook enn via private epost-adresser.
- En sjelden gang har jeg fått vite mer om personer enn det jeg skulle ønske.
- Jeg bruker (er innom) Facebook ganske jevnlig, men er en ganske passiv bruker.
Hadde du?
Jeg hadde nok det er jeg redd. Er ikke innom så ofte som før, og gjør ikke så mye der lenger. Men meldinger, events, wall osv er helt geniale måter å kommunisere med familie og venner på. Hyggelig noen ganger å bare sende en setning, tar meg ikke så ofte tid til å skrive en mail.
SvarSlettJeg slettet meg selv fra FB for et par uker siden, dette tross i 300 "venner" (kollegaer , venner, naboer, gamle kjente osv) Ikke savnet det et sekund. :-)
SvarSlettVeldig enig med deg i det du skriv om FB. Før blogging var eg meir aktiv der, men no er det nesten slutt. Eg kjem ikkje til å savne FB om det vert lagt ned.
SvarSlettEr det rykte om det altså?
Jeg hadde nok savnet det litt, særlig med tanke på at det har blitt en plattform for kommunikasjon, på en annen måte enn mail var før. Og, via facebook har jeg funnet mennesker fra det store utland jeg trodde jeg aldri skulle få kontakt med igjen. Så lenge jeg hadde fått tatt vare på kontaktinformasjonen til disse så hadde vel savnet gått over ganske raskt.
SvarSlettnja, hadde nok overlevd.
SvarSlettJeg hadde blitt overlykkelig, mens sønnen ville gått i svart.
SvarSlettJeg hadde ikke blitt lei meg, heller mer frustrert. Klarer ikke holde følge med og kontakt med venner og bekjente på den måten uten fb...
SvarSlettHadde savna det litt, til å begynne med. Og så hadde det heilt sikkert dukka opp eit alternativ :)
SvarSlettDet hadde gått helt greit - blogging er mer min greie;)
SvarSlettJeg hadde faktisk savna det jeg. Liker å få masssse bursdagshilsner på en gang:)
SvarSlettJeg hadde savnet muligheten. jeg er ikke så veldig ofte inne lenger, men hvis jeg først logger meg på, så forblir jeg gjerne pålogget gjennom kvelden.
SvarSlettChaten er super, den bruker jeg endel. Har en venninne som er i New York fx.
Jo, jeg bruker nok mer tid i Blogglandia nå, men Facebook vil jeg beholde. Vi kommuniserer annerledes vi som er på FB, og jeg har funnet igjen venner som jeg er blitt venner med på nytt osv. Jo, jeg hadde savnet.
Jeg er innom hver dag, men "snakker" egentlig med de samme som jeg treffer ellers i hverdagen. Chatter ofte med datteren som bor i byen, og det er jo greit.
SvarSlettSavner ikke FB i det hele tatt om vi er borte og det går dager uten at jeg er innom. Ferien er heller ikke noe problem. Jeg bruker ikke mobilen i forbindelse med FB.
Jeg var veldig ivrig på forum for en del år siden, faktisk i årevis. Plutselig en dag fikk jeg nok, og meldte meg ut. Savnet det ikke i det hele tatt.
Hadde nok klart meg helt fint uten FB også.