Nettsjikane og en takk

Sist fredag hadde A-magasinet er interessant artikkel om nettsjikane. Bakgrunnen for artikkelen var at norges største blogger, Voe, nylig har lagt ned bloggen sin på grunn av sjikane. En stygg kommentar ble til mange, over lang tid, og til slutt var det ikke morsomt lenger. I artikkelen uttaler evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair følgende: "Internett lokker frem psykotaten i oss. Internett er på mange måter et depersonifisert rom; det er både kroppsløst og identitetsløst. Vi ser ikke på dem vi kommuniserer med som ekte mennesker, og vi ser heller ikke reaksjonene deres på det vi sier. Dermed får vi en uempatisk, psykopatisk tilnærming til dem. Det blir som et slags spill, der våre handlinger overfor andre ikke fremstår som ekte."

Dersom det forholder seg slik, tenker jeg at vi alle har en jobb å gjøre i forhold til den oppvoksende slekt. De må rett og slett lære seg takt og tone - også innenfor de sosiale mediene. Det er kanskje vanskelig, men slett ikke umulig. Jeg tenker at både foresatte og skole har en jobb å gjøre her.

Denne bloggeren har vært spart for stygge eller usakelige kommentarer. Det er jeg glad for. Så er da også herværende blogg en ganske liten (og usynlig en) i den store sammenhengen, og det er kanskje like greit? Jeg føler heller ikke at jeg blir spesielt psykopatisk i forhold til mine medbloggende søstre. Jeg kan forsikre dere om at jeg ser på dere som ekte mennesker - og at jeg tenker på hvordan det går med dere - også utenfor internettet. Videre er jeg veldig glad for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg får. Takk for at dere tar dere tid, og for at dere henger med. 


Hva med deg? Har du opplevd ubehagelige kommentarer i det åpne, sosiale rommet som utgjør det store nettet?

En blomst til alle er på sin plass. Til de "gamle" trofaste, og til de nye, både de som kommenterer og som har lagt seg til
som følger. Det fine bildet har jeg funnet på denne bloggen.