Om leseglede

En av mine arbeidsoppgaver er å formidle litteratur til barn og ungdom. I møtet med unge lesere finner jeg inspirasjon til å fortsette å finne akkurat den boka som passer for deg. Det betyr at jeg leser. Og at jeg har kunnskap om både bøker, sjangre og kvalitet. I formidlingssituasjonen møter jeg også mange lærere. Mange er flinke, de er interesserte og engasjerte bokformidlere, og vil gjerne diskutere litteratur. Det syns jeg er fint. Vi kan ha meningsfylte samtaler om aktuelle bøker, gamle klassikere og kvalitet i litteraturen. Både lærer og bibliotekar kan snakke sammen med eleven om bøker som kan engasjere og glede. 

Bibliotekaren har ingen pedagogisk rolle i tradisjonell forstand. Vi skal ikke oppdra, og ulikt fra lærerne trenger vi heller ikke å stå til ansvar for lesing som skjer innenfor skolens rammer. Det er en viktig forskjell. Og jeg skjønner at dette setter noen rammer for hva slags litteratur som eleven til sjuende og sist ender opp med å låne med seg - i skoletida. Jeg vil heller ikke at eleven skal få med seg bøker som kan virke støtende, truende eller formidle usunne verdier. 


Men jeg syns at den unge leseren - i størst mulig grad - skal få velge bøker selv. Det er dette leseglede handler om. Å kjenne på, se på bilder og tekst og tenke at dette er noe som jeg har lyst til å lese! 


Derfor blir jeg oppgitt når jeg (eller snarere eleven) møter argumenter som:

• denne boka er altfor vanskelig for deg. Du klarer ikke lese dette på egenhånd. Mitt svar blir da: la de få prøve seg! Ta gjerne med en enklere bok i tillegg til den krevende boka, men la deg overraske når den noe utrente leseren faktisk kommer seg gjennom den lange teksten. 
• du skal låne en ordentlig bok. Hva er en ordentlig bok? Er det bare skjønnlitteratur som betraktes som "ordentlig"? Mitt svar blir da: mange unge lesere foretrekker fakta fremfor fiksjon. De finner glede i å lese om alt fra stjerner og planeter, Titanics endelikt, mumier i Egypt og slanger i Sør-Amerika. La eleven få lese om ting som engasjerer og interesser dersom målet er å øke leseferdigheten. 

Når jeg tenker tilbake på hva jeg selv fikk lov til å lese som barn, er jeg glad for at jeg ikke møtte så mange begrensninger. Jeg fikk stort sett lov til å lese det jeg hadde lyst til.