fredag 28. januar 2011

På slutten av dagen

En hvilken som helst ettermiddag - gjerne mellom 16:00 og 16:30 på SFO: Stressa foreldre på vei for å hente ett eller flere barn. Det kunne like gjerne vært i en barnehage. Overalt rundt meg høres småkjeftende voksne og slitne barn. Det er en sjelden en god kombinasjon. "Skynd deg, skynd deg, pakk sammen tingene dine." "Hvor ofte har jeg ikke sagt at du må ha orden på sakene dine?". Hvorfor er strømpebuksa så våt? "Skynd deg, vi må rekke butikken, vi må rekke å lage middag, mamma må rekke et møte, vi må rekke en trening." 

Noen ganger er barna urimelige. Som oftest er de voksne urimelige ganger 10. Jeg er ikke verdens mest tålmodige mamma. Men ved hentesituasjonen på ettermiddagen  prøver jeg så godt jeg kan å ta meg tid. Noen ganger har vi det travelt, men jeg forlanger ikke at ungen min skal avslutte dagen på null komma niks. Jeg avslutter heller ikke arbeidsdagen så raskt. Tegninga kan gjøres ferdig, perlinga skal avsluttes eller legges i en skuff slik at den kan gjøres ferdig i morgen. Ventetida kan jeg bruke på å snakke med en klassekamerat  eller en voksen som har vært sammen med barnet ditt den dagen. Det skal fortelles om opplevelser i løpet av en dag. Og jeg skal høre på, konsentrert som jeg bare kan. Vi rekker som oftest det vi må allikevel. Med litt planlegging går det som regel bra. Og strengt tatt spiller det ingen rolle om vi spiser middag klokka fem eller halv seks. I mellomtiden kan vi spise en gulrot eller en banan. Det går bra.

Nå er vi klare, og sjøl  om det har tatt litt tid, er det mye koseligere enn alternativet.
Ha en fin fredag kveld!

9 kommentarer:

  1. Helt enig! Jeg prøver alltid å ha god tid morgen og ettermiddag til levering og henting i barnehagen. Er så koselig å starte dagen med å sitte i sofaen og kose i 5 minutter før man starter dagen. Også blir dagen så veldig mye bedre. Og vi blir så mye mer fornøyde!

    SvarSlett
  2. Enig! Stress gjør situasjonen ofte verre.

    SvarSlett
  3. Så sant, så sant. Jeg tenker også en del på det og prøver å ta den tiden (ungene mener) det tar å få pakket alt og alle sammen, før det bærer hjemover. Ikke alltid med like mye hell må jeg innrømme... Men, jeg prøver, definitivt!

    SvarSlett
  4. Du har så rett! Jeg har fått litt endret arbeidstid og plutselig bestemte jeg fordi den indre klokken sa så, at ungen skulle hentes i full fart først og så skulle vi sammen gå i butikken... Hadde vært så fint om han hadde fått vært der i ti munutter til isteden for.
    Jeg har også tatt meg i å mase ham frem for så at han står og venter mens jeg står og prater med en mamma...voksne er noen ganger inmari teite!

    SvarSlett
  5. Kloke ord til ettertanke ja... Det er ikke så mye som skal til for å få en myyyye hyggeligere ettermiddag=;-)Det er altfor enkelt å stresse og mase...

    SvarSlett
  6. Helt riktig. Og en må tenke på hva en kan gjøre for å gjøre overgangene smidig for en liten en. Lage en lek av påkledningen osv. Ikke bare kreve samarbeid - men tilby det.
    Det jeg synes er vanskeligst er hentesituasjonene der noen av de andre barna i familien er avhengig av at dette glir litt greit. Jeg har jo flere enn den ene jeg henter akkurat der og da - og de kan også trenge at dette går noenlunde i følge planen.

    SvarSlett
  7. Dette er absolutt rett og en tankevekker for en gang der man skulle ende opp med å være stresset. Heldigvis har mine alltid hatt korte dager og lite stress ( skiftarbeid) Og vi selv avslutter jo ikke dagen slik.

    Opplevelser jeg vil ha med meg i år : Katie Melua :-)

    SvarSlett
  8. Viktige ord! Det er viktig å ta seg tid til barna. Sette seg ned, puste rolig noen ganger, og senke skuldrene. Og la barna ta den tid dei treng. (eller allfall nesten all den tid dei treng...)
    Eg prøver å ta slike hensyn eg og, men ikkje alltid eg klarer det like godt. Av og til blir det kjefting... som oftest heilt unødvendig.
    Ha ein fin dag!

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!