mandag 3. januar 2011

KK : Kaffekok og kvinnekamp

Best å starte det nye året med et skikkelig *!!""%%&&¤¤##-innlegg. Da er jeg ferdig med det liksom- og kan glad og fornøyd humpe videre inn i det nye året. 
Det har seg slik at jeg har en jobb. Der har jeg vært i fire år. Ennå har jeg tilgode (med ett veldig hederlig unntak) å se en mann koke kaffe, ta ut av oppvaskmaskina, tørke vekk smuler. Gjøre det litt mindre kaotisk - litt mer representativt. Men nei. I løpet av fire år ( med det hederlige unntaket) har jeg aldri sett noen mann gjøre denne jobben. Og tro meg, det er faktisk menn der. I alle fall ligner de fælt.
Mennene kommer, de setter seg ned, drikker sin kaffe av rene kopper, går sin vei. Dette er provoserende nok i seg sjøl. Enda mer provoserende er det å se at ingen mann har blir satt opp på kjøkkentjeneste i løpet av fire år. (En gang i uka, gjeldende for ett år, hvis oppgaver er kaffekoking, rydding og oppvask - sånn ca).

Mannfolka slipper altså unna. Fordi de "glemmer det". Settes de opp på liste, vil "ingenting" bli gjort, og vi - altså damene - må gjøre det selv. Med selvrettferdig mine. Ved å gjøre det, aksepterer vi at gamle kjønnrollemønstre opprettholdes. At det aksepteres - og at kaffekoking og kjøkkentjeneste er ei damegreie.


Makan til tull. 

Dette har provosert meg lenge. Dette er menn av 68-generasjonen som stod på barrierene sammen med kvinnfolka sine. Hva har skjedd - og hvorfor tillater vi at det er slik? 

For meg rant det over før jul. Med ferierende kjøkkenhjelp den dagen var det duket for konflikter. Jeg kokte kaffe, kokte tevann, satte på oppvaskmaskin. Da lunsjen var over, stod to menn foran en kjøkkenbenk fylt av randen med oppvask, mens den rene oppvasken ventet på å bli tatt ut. De titter inn i oppvaskmaskina, konstaterer at det er reint, setter sin oppvask på den allerede fulle benken. Jeg erklærte at jeg ikke på noen som helst måte hadde til hensikt å ta ut den rene oppvasken. Jeg sa at jeg hadde kokt både kaffe og te, og satt på en maskin. De to mennene stirret dumt på meg, (lot som de ikke hørte), snudde ryggen til og gikk. 

Det er ei grense for alt. Jeg har sagt i fra at jeg ikke finner meg i den slags fra en arbeidsgiver. Jeg registerer imidlertid at to menn er satt opp på årets kjøkkentjeneste. 


Jeg vil ikke at det skal være slik på jobben. Vil du?

12 kommentarer:

  1. Haha, godt å få det ut, HH? Det hederlige unntaket er vel Kim, kanskje? Men jeg er selvfølgelig HELT enig med deg! Og jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å fungere i fortsettelsen. Jeg skal iallefall ikke steppe inn! ;o)

    SvarSlett
  2. Ok. Det er to hederlige unntak, en fra musikkrådet og en fra FIA. ;-)Unntaket fra oss kjører buss.

    SvarSlett
  3. Arrgh... jeg forstår deg. Sånn har vel mange det hjemme vil jeg tro også.

    Men vet du hva? Jeg har kvinnelige kolleger som hver gang det skal flyttes på en pult eller bæres en kasse, sier "er det ikke noen mannfolk her"...
    Jeg blir like ARRRGGGHHH på dem. Som regel bare tar jeg det for dem uten å si noe.

    SvarSlett
  4. Fy søren, jeg blir skikkelig forbanna "bare" av å lese innlegget ditt. Og forstår deg veldig godt. Jeg hadde definitivt ikke funnet meg i slikt. Og så utrolig frekt og arrogant og til og med late som de ikke hører!!

    Jeg har ikke opplevd lignende. i min forrige jobb gjorde vi mye på dugnad, og både menn og kvinner ryddet oppvaskmaskin, og både menn og kvinner ryddet kontor og bar "tunge" ting. Tenkte ikke over det da, men forstår at jeg kanskje burde satt mer pris på det. Hjemme er jeg heldig å ha en mann so uoppfordret rydder både oppvaskmaskin og vasker gull. Han er ikke så praksis, men er sikker på at han tar igjen hundre ganger for det:-)

    Jeg vil si: Hurra for deg og for at du har sagt i fra! Og ikke minst at det fører til resultater.

    Lykke til videre!

    SvarSlett
  5. Du har min fulle støtte! Blås ut oftere, kanskje kommer det enda fler på kjøkkenvaktlista!

    SvarSlett
  6. Få det ut! Eg hadde eksplodert, slik finn eg meg ikkje i.
    Kjem ein snart eit mannegruffinnlegg herifrå, men det går på husets menn..
    Og forresten godt nyttår :)

    SvarSlett
  7. Skulle tru det var små unger som trenger oppdragelse. Og ikkje vaksne menn, som burde vite bedre. Har dei for snille koner heime? Eller bur dei heima hos ho mor framleis? :/

    SvarSlett
  8. Jeg skjønner din frustrasjon så godt. Jeg er lang fra noen rødstrømpe, men det er mest innenfor hjemmets fire vegger. På jobben hos oss har det kokt over for meg mer enn èn gang. Vi har ikke kjøkkentjeneste, men må hente kaffe i kantina (folk henter i egen kopp, eller fyller opp kanna). Oppvaskmaskin har vi derimot, men kantinekoppene og evt. tallerkner som kommer derfra skal jo RETURNERES og IKKE settes i oppvaskkummen eller i maskina. Dum som jeg er så klarer jeg bare ikke å se at ting ligger der. Så når jeg allikevel skal ned og spise, ja så tar jeg det med meg da...
    Anita
    PS! Kantinepersonalet har i sin fortvilelse over manglende kopper bedt om at det kjøpes inn SVARTE kopper til våre te-kjøkken og HVITE kopper til kantina. Jeg trodde selv fargeblinde folk så forskjell på svart og hvit, men så feil kan man ta.

    SvarSlett
  9. Makan! Jeg ble skikkelig provosert jeg nå. Ja, det finnes absolutt denne type menn på alle arbeidsplasser, men det som er utrolig er at dere har en vaktordning og at disse mannfolka slipper unna!! Jammen meg bra du har tatt tak i dette, det er en fanesak. Hm, kjenner at dette kan leses ironisk, men er IKKE ment sånn, det ER en fanesak!. Stå på krava, go girl.

    SvarSlett
  10. Hej!
    Det bästa som funkar är att pika högt och tydligt så att alla hör hur katastrofalt dåligt det är. Kommentarern "jaha, vilken slump att jag som enda tjej på mötet skall ta anteckningar" har gjort att jag numera slipper anteckna :-). Eller att alla går ihop och beter sig som män eftersom det är de som sätter standars. "Det står inte i min arbetsbeskrivning" funkar också. Kvinnor måste sluta vara så självuppoffrande och sätta hårt mot hårt. Klart jag kan plocka koppar efter andra - men då skall jag ha betalt för det!!!!!

    SvarSlett
  11. Nei, det skal ikke være slik. Bra du sier fra, og at det sakte skjer små endringer. jeg håper ( og tror) vi klarer å oppdra våre sønner til å ikke oppføre seg så slaskete. Eh, samtidig føler jeg at sannsynligheten er større for at dattera blir nøyaktig like slaskete som sønnen...

    SvarSlett
  12. Alle sammen! Jeg takker og bukker for gode tilbakemeldinger. Og jeg føler meg ikke kjip fordi jeg sa i fra. Jeg skulle ha gjort det for 3 år siden. Minst!

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!