Exit vinterferie

En god uke er ved veis ende. Det deiligste med ferie er jo at man får brutt med den daglige rutinen. Da gjør det ikke så mye at vi også¨har jobbet litt sånn innimellom.

Dette var vår vinterferie:

Vinter i Ålesund hos bestemor. Jeg slutter aldri å la meg imponere over utsikten fra mannens barndomshjem. Sunnmørsalpene i bakgrunnen.

Innlagt besøk til Atlanterhavsparken. Her i den tropiske avdelingen. Kan jo drømme om å komme til et sted med slike fisker svømmende rundt i havet..

Den tøffeste av dem alle. Det var øgleutstilling der også! Her en grønn iguan som var riktig så sosial, tror vi. Og forresten ser det ut som om han (?) har tatt på seg en supermanndrakt som du bare kan zippe glidlåsen av!


Og tilbake i Oslo: konsert på Rockefeller med en (for oss relativt ukjent) indie-pop prinsesse som skapte de fineste lydbilder! Vil gjerne høre mere! Takk Ida, for fin, fin julegave!

Og i dag har vi kost oss i selskap med god mat og vin, og feiret det lille fadderbarnet vårt, som allerede har blitt ett år!

Jeg syns det har vært en fin uke. Har dere hatt det fint?

Vil høre på i vinterferien..

Opp og kommende:

Amina Sewali: One more digit, (hør denne på Aminas MySpace side..)

og Marina and the Diamonds:

Tut&kjør

Ok. Jeg har hatt lappen i 21 år. Da klarer jeg å se det ironiske i at:

av alle de parkeringshus jeg har forsert i løpet av disse årene, så klarer jeg å rote vekk bilen i parkeringshuset på Kolbotn. Et relativt beskjedent parkeringshus i enhver målestokk. De sitter sikkert og ler av meg enda, der nede i vakta på parkeringshuset. Glad jeg kan muntre opp dagen for noen, i alle fall!

I disse olympiske tider

Jeg har fått med meg at noen tar det veldig alvorlig. Jeg har fått med meg at det ikke går så bra med moderlandet som mange hadde håpet på. Her kommer en liten oppmuntring til dem der ute som depper over Norges innsats så langt. Vi snakket om den i lunsjen i dag. Herved overbringes "VM i curling", der nya Zealand, gamla Sverige og en bitteliten del av Polen kjemper en hard kamp om boet..

En ekte superhelt (Om Bunnprismannen)

I dag har jeg hørt på radio igjen, og gjennom kanalen P3 har jeg nå blitt bedre kjent med Bunnprismannen - en ekte superhelt fra trivelige Trøndelag. Sett i sammenheng med den boka jeg leser akkurat nå (Anna Sam: En kassadames betroelser) ble det hele en svært fornøyelig reportasje å høre på. Ikke hørt om Bunnprismannen, sier du?

Slik er historien:

på Bunnprisbutikken ved Samfundet i Trondheim jobber det en trivelig kar, og han sitter i kassa. Så hyggelig er Bunnprismannen mot kundene sine at folk strømmer til for å handle matvarer. Er det kø hos Bunnprismannen, spiller det ingen rolle. Folk foretrekker å stå i kø, fremfor å gå i den ledige kassa ved siden av. Nå skulle man tro at Bunnprismannens populære status hos kundene skapte en viss sjalusi hos de andre kollegene. Men nei. Alle syns det er veldig hyggelig når Bunnprismannen er på jobb. Og så er han veldig god på å skrive plakater: en typisk Bunnprismann-plakat vil f.eks være:

"Prøv en mango - få økt livskvalitet"

Bunnprismannen har også - (vel, egentlig ikke så helt overraskende) fått sin egen fanside på Fjesboka. Den teller ca 1400 medlemmer.

Men tro ikke at Bunnprismannen benytter sin litt overraskende nye kjendisstatus til å dra damer eller oppnå fordeler på andre måter. Bunnprismannen har helt hederlige hensikter og syns det tvert i mot er litt snålt å bli omtalt på følgende måte når han f.eks er på kino:

"Se der er Bunnprismannen!!!".

Jeg skjønner poenget. Det syns jeg også hadde blitt litt rart. Jeg tipper forøvrig at Bunnprismannen kanskje blir å se på "Skavlan" om ikke så altfor lenge.. muligens.

Og dette var en historie fra virkeligheten. Er den ikke herlig? :-)

En rose, ett nettsted

Jeg har fått rose i dag! Som takk for innsatsen som prosjektmedarbeider i et prosjekt som har vart i nesten tre år. Det har vært lærerikt, frustrende, morsomt, tvilsomt, kommer vi aldri i mål-somt, og mye mer. Dette innlegget blander helt klart jobb og privatliv så det holder, (og det skal man aller helst unngå..)men i dag var en spesiell dag. Først nå har det gått opp for meg at dette prosjektet ikke lenger kommer til å prege arbeidsdagene som det har gjort de siste tre åra. Prosjektet heter BibliotekRom.no og har gitt oss mange grå hår helt til det siste. (les natt til mandag..) Legg spesielt merke til barnesidene, som jeg tror har blitt de fineste biblioteksidene for barn i heele kongeriket. Nå skal det bare fylles opp med spenstig og relevant innhold. Men det er en helt annen historie!

To bøker og en tegneserie

Julia Franck: Linfruen

Linfruen starter dramatisk. En 7 år gammel gutt blir forlatt av sin mor på en jernbanestasjon i området Vorpommern i Tyskland. Historien nøstes så tilbake, og vi følger denne moren, Helene Würsich gjennom barndom, oppvekst og voksenliv for å få forklaring på hvorfor det ender på en slik dramatisk måte. Helene er født inn i en middelklassefamilie i Bautzen. Mellom fire dødfødte sønner, føder moren Marta og Helene, og de to søstrene har utvikler et nært forhold til hverandre. Da faren dør etter å ha vervet seg for tjeneste under første verdenskrig, setter søstrene kursen mot Berlin, og hendelser i denne perioden danner bakteppet for Helenes videre skjebne. Det er en sterk historie som fortelles, men allikevel griper den aldri helt taket i meg..

Philippe Dupuy og Charles Berberian: Monsieur Jean

Jeg tenker ofte på at jeg burde lese flere tegneserier for voksne, for det finnes så mye bra der ute! Men nå er jeg i alle fall i gang, og det frister til gjentagelse! Monsieur Jean er en tegneserie i fransk-belgisk stil (streken minner om TinTin) og handler om Jean, en forfatter i slutten av 20-årene. Han bor i en rimelig leilighet i Paris og lever det glade ungkarsliv. Videre er historien gjenkjennbar for de fleste av oss : tiden står ikke stille, vennene hans gifter seg og får barn, og Jean innser til slutt at også han lengter etter kjærligheten og en mer stabil tilværelse..

Mirjam Kristensen: Et rikt liv

Jeg trykker herved Mirjam Kristensen til mitt bryst! Hun er, etter min mening, en av norges beste kvinnelige forfattere - om ikke den beste. "Et rikt liv" handler om Dahlia, russisk immigrant som har bodd i København i mer enn 20 år. Hun arbeider ved universitetet, underviser i russisk litteratur og skriver avhandling om Bulgakov. Dahlia er ensom. Hun er forlatt av ektemannen Ivan, har slett ingen nære venner, og er så vidt på hils med naboene sine, Isak og Nanna. Den ytre handlingen styres av en mørk hemmelighet - og på mange måter er også dette en spenningsroman. Men akkurat da du tror du vet hvor historien bærer, så snus alt på hodet i en dramatisk vendepunkt som gir deg sug i magen og en trang til å lese ferdig raskest mulig. Mirjam Kristensen glitrer. Det er synd hun ikke vant P2-lytterenes romanpris for 2009.

På P1- scenen i kveld..

Keane. En av favorittene, dette. P1- scenen er forøvrig verdt å låne øret sitt til en fredags kveld dersom du er lut lei av Skavlan og heller vil høre på god musikk i livetapping. Og det gode er at alle sendinger ligger ute som podkasts. Så kan du jo høre i etterkant, dersom du allikevel vil se på TV eller gjøre andre ting akkurat da.

Men lån i alle fall øret ditt til denne:

Så fint at det grenser til det klisjéfulle..

Se så fint! At bildene er tatt på fredag ettermiddag vel hjemme fra jobben gjør jo øyeblikket enda mer perfekt! Ha en strålende fin helg, alle sammen! Jeg ser dere har mange fine planer for helga - bra!!

Vil gjerne ha det sånn i helga..

men er redd for at virkeligheten innhenter meg atter en gang. Har dere noen spennende planer?

Infiltrater og staining

Jupp. Dette er symptomer som i praksis betyr totalforbud mot linser. For øynene går i rødt så fort du nærmer deg linsene. Siste gang jeg brukte linser var på juleaften. Det var ingen ubetinget suksess, for å si det sånn. Da hadde nok denne tilstanden vart en stund, men si "briller" til en avhengig linsebruker, og hun vil prøve alt for å unngå dem. Selv om det innebærer røde øyne.

Men så var det ingen vei utenom, ingen optiker kunne finne forklaringen på problemet, og briller måtte tas i bruk. Jeg er ikke glad i briller. Hele identiteten vakler, jeg syns at jeg ser rar ut, gammel ut, det er rett og slett ikke meg. Det hadde nok hjulpet å spandere på seg noen mer fancy briller enn de som er kjøpt inn hos Nille for 60 kr, men jeg tror at selv de lekreste briller ville fått meg til å føle meg likedan. Altså rar, streng og gammel. Det rare er at jeg syns alle andre ser veldig fine ut med briller. Bare ikke meg.

I morgen bærer det endelig til øyelegen. For de uinvidde skal det opplyses om at det vanligvis tar 5 mnd før du får satt foten inn hos én av arten, så jeg har vært heldig, selv om ventetida for meg har syntes uendelig lang. Jeg håper hun finner en rask løsning på problemet, og at mitt liv som daglig brillebruker snart er omme...

Avbildet: forhatte briller til 60 spenn fra Nille.

Ettermiddag med nostalgisk blikk

Av og til er det deilig å sette seg på bussen hjem
(og for én gangs skyld la andre ta seg av kjøringa)

Gjennom gamlebyen i Oslo...



Forbi Harald Hardrådes plass...

Og videre forbi mitt gamle nabolag på Kampen..(hvor jeg har bodd i to perioder)

Vi har det bra i Myra, men av og til hender det at jeg lengter tilbake til "mitt" Oslo, byen med så mange kontraster og muligheter. Etter å ha bodd i Oslo -litt til og fra - gjennom 11 år, er det så rart med det. Byen føles litt som "hjemme", -fremdeles...

Et tilbud du ikke bør gå glipp av

Tre innlegg på én og samme dag er kanskje i meste laget, men akkurat nå fikk jeg meg en god latter. Og sett i sammenheng med forrige innlegg kan man trygt si at "alder ingen hindring". Men det aner meg også at Varingskollen skisenter ikke taper så innmari mye penger på å tilby

gratis heiskort for seniorer over 90 (!!!) år!

God skitur i morgen! Det er jo søndag, snø og februar! Det blir ikke bedre enn det ;-)

10 sikre tegn på at jeg nærmer meg 40..

1) Jeg tar meg sjøl i å se frem til finalen i Melodi Grand Prix.

2) Jeg tenker "herregud" når jeg møter ei jente i 15-16 års alderen med fjeset fullt av brunkrem og lipgloss. Jeg har samtidig totalt fortrengt at jeg så likedan ut for 25 år siden.

3) Jeg føler en merkelig dragning mot å kjøpe "Hjemmet" .. "fordi det er så fine oppskrifter der.."

4) Jeg tripper engstelig forbi 25 årige menn med caps, sæggebukser og kamphundlignende bikkje i bånd. Til tross for at sikkert bikkja og fyren er totalt harmløse.

5) Jeg irriterer meg over de som aldri får ned juletrebelysningen i hagen, enda det er blitt februar og alt.

6) Jeg foretrekker behagelige klær til enhver anledning og orker ikke tanken på å trippe rundt i sko med hæler en hel dag.

7) Jeg tenker ganske mye på at jeg snart er inne i mitt førtiende år.

8) Jeg har blitt frenetisk opptatt av lys og bemerker hver eneste dag at "det er deilig at det blir lysere for hver dag som går" til de som gidder å høre på.

9) Jeg får plutselig katalogen til "Klingel" adressert hjem til meg.

10) Jeg syns plutselig at all skrift blir mindre og mindre, til tross for at optikeren hårdnakket påstår at øynene er stabile på -3.

Akk og ve. Hvordan skal slike kjerringfakter bekjempes?

Overstått!

Limbo, dansekonkurranse, loddsalg, kaker, dronning og konge. Høy musikk og DJ. Og i overkant av 2000 kr til SOS Barnebyer!

Den store klassefesten..

Det var en gang noen driftige jenter som bestemte seg for å lage klassefest for klassen sin. De planla og de planla og fikk til og med låne skolens samlingssal til festen. Disse jentene hadde noen foreldre som sikkert hørte litt av hvert om klassefest, men som slettes ikke hørte godt nok etter. Dagene gikk og planene skred frem. Jentene fordelte oppgaver og laget laaange lister med mat og kaker som skulle medbringes til festen. Alt dette skulle jentene lage selv, og én dag ble invitasjonen sendt ut til klassen. Inntektene fra klassefesten skulle gå til SOS Barnebyer og barna på Haiti. Det skulle være loddsalg og annet salg, bestemte jentene.

Tre dager før ringte den ene mammaen til den andre og sa: "har du hørt at det er vi (altså jentenes foreldre) som skal arrangere festen?" Panikk var å spore i den andre enden. Den andre mammaen hadde slett ikke hørt noe som helst, og bestemte seg for å ringe til klassestyrer. Var klassefesten virkelig ikke i skolens regi slik foreldrene i all sin enfoldighet hadde trodd? "Nei", svarte klassestyrer "dette er noe som jentene har funnet på helt på egen hånd." "Driftige jenter, foressten!".

Ingen (og slett ikke skolen) hadde nevnt for mammaene og pappaene at det nok var lurt med en hjelpende hånd når man steller til fest. Særlig når festen foregår på en fredagskveld i februar, og planene både betinger tilsyn fra voksne samt medbragt mat og drikke.

Slik gikk det til at husmødrene fra Myra i morgen kveld er å finne i en samlingssal på skolen, med medbrakte kaker og loddbøker. Det var kanskje ikke helt etter planen, men mye bedre enn alternativet : 24 fjerdeklassinger på klassefest hvor ingen voksne var i nærheten.. Det hadde blitt jubalong, det!

Mias univers akkurat nå

Husfar funderer på de sosiale mediene i kveld, og dumpet borti Worlde igjen. Morsom tjeneste som lager dine personlige nøkkelordskyer. Eller mer kjent som Tag Clouds da. Du kan jo f.eks printe den ut og henge den opp på en vegg?

En veldig uautorisert guide til Mammutsalget (1)

I dag dumpet den ned i postkassa: Haugen Bok sin oversikt over årets bøker på Mammutsalget. Nå er det jo stort sett salg på bøker hele året (som med det meste) men si Mammutsalg til bokfolket, så gnistrer det litt ekstra i øynene på noen og enhver. Årets liste inneholder mange godbiter, og hadde det ikke vært for begrenset plass i bokhylla, kunne det nok tenkes at flere av disse hadde funnet veien hit til huset. På den annen side er bøker alltid supre gaver, så her skal det tenkes og krysses ut i flere omganger.

Disse vil jeg trygt anbefale videre:

Romaner/fortellinger fra virkeligheten

Edvard Hoem: Mors og fars historie
Nydelig bok skrevet med nøktern penn av Edvard Hoem. Om faren som var predikant og moren som var kokk, og som fikk et barn med en tysk soldat. Om livet, kjærligheten og alt det som preger oss mennesker.

Khaled Hosseini: Tusen strålende soler
Spør du meg, er denne boka hakket bedre enn "Drageløperen" av samme forfatter. Kanskje er det fordi kvinneskjebnene i denne boka er skildret så sterkt. Gripende skildring som spenner gjennom tre tiår. Ha lommetørkle lett tilgjengelig!

Kate Morton: Tilbake til Riverton
Britisk litteratur slik vi liker den! Kjærlighet, spenning og mystikk. Omtalt i bloggen her tidligere.

Linda Olsson: La meg synge deg stille sanger
Vakker skildring av et vennskap utenom det vanlige. Omtalt i bloggen her tidligere.

Arto Paasilinna: Den elskelige giftblandersken
Finsk litteratur på sitt beste. Paasilinna er en artig skrue, og det bærer bøkene hans preg av. Denne gangen med en 77-årig giftblanderske som slett ikke vil finne seg i at fostersønnen tar seg til rette. Omtalt i bloggen her tidligere.

Carlos Ruiz Zafon: Vindens skygge
Et must, intet mindre. Spøkelsesaktig fortelling fra Barcelona, hvor mystikk og magi blandes i hop med en sterk kjærlighetshistorie. En av de beste bøkene noensinne.

Dag Solstad: Krigstriologien (Svik. Førkrigsår, Krig, 1940, Brød og våpen)
Skildrer Norge og arbeiderklassen før, under og etter den andre verdenskrig. Dette er de Solstad-bøkene jeg liker aller best!

Linn Ullmann: Et velsignet barn
Linn Ullmann er en begavet forfatter, og mon tro hun har hentet inspirasjon fra sitt berømte opphav da hun skrev denne boken om søstrene Erika, Laura og Molly?

Henning Mankell: Kineseren
Her er det ingen Wallander, men spenning i topp klasse. En riktig thriller som holder deg på pinebenken til siste slutt. En hel bygd blir tatt av dage, og mysteriet strekker seg helt tilbake til Kina og en annen tid. Omtalt i bloggen her tidligere.

Gunnar Staalesen: Kalde hjerter
Jeg trodde egentlig ikke at jeg skulle like bøkene om Varg Veum, men jeg endte opp med å lese alle sammen. Dette er definitivt ikke den beste Veumboka, men absolutt lesverdig!

Kjersti Sandvik: Ønskebarn
Sterke historier om barnløshet. Omtalt i bloggen her tidligere.


Barne- og ungdomsbøker

Suzanne Collins: Dødslekene
Blodig variant av Robinsonlekene, og en skremmende skildring av et samfunn der bare den sterkeste overlever. Omtalt i bloggen her tidligere.

Bente Clod: Englekraft
Første bok i den sterke triologien om Thilde, ei ung jente litt på siden av samfunnet.

Tove Appelgren: Maris svarteste tanke
Bøkene om Mari er bare supre! Denne gangen krangler Mari så busta fyker med søsknene sine, og tilslutt blir hun så lei av det at hun fantaserer om sin egen død.

Rotraut Susanne Berner: Haustvrimlebok
Billedbok uten tekst, men med fortelling allikevel. Du lager deg dine egne historier ved å følge illustrasjonene. Det finnes en bok for hver årstid.

Andre Bjerke: Moro-vers
Alle barn liker rim og regler. Og du husker vel Runde, rare Rulle Rusk og Farao på ferie?

Bjørn Arild Erslang: Tigli
Den mest sprelske billedboka som har blitt utgitt de seneste årene. Tigli har rosa hår som det vokser godteri i. Og hele byen får lov til å forsyne seg. Det går helt fint, inntil den dagen brannmesteren faller ned i håret og ikke dukker opp igjen!

Polly Dunbar: Hei, Pingvin
Ben er frustrert fordi tøypingvinen ikke vil svare. Historie med en helt overraskende vending.

Ian Falconer: Olivia hjelper til med julen
Grisen Olivia kommer til å stjele hjertet ditt. Du er hermed advart!

Inger Hagerup: Så rart
Baker og skomaker, persille og så rart. Opprinnelig skrev ikke Inger Hagerup disse versene for barn. Kanskje det er derfor de har blitt så innmari gode?

Tove Jansson: Den store Mummiboka
Udødelig klassiker som samler alle historiene fra Mummidalen mellom to permer.

Jo Nesbø: Doktor Proktors prompepulver og Doktor Proktors tidsbadekar
Elleville bøker i beste Roald Dahl-stil! Omtalt i bloggen her tidligere.

Anna Fiske: Sinne
Morsomme illustrasjoner som gir et godt bilde av hvorfor og hvordan vi blir sinte!

Diverse andre bøker

Tove Valmot: Middagen i boks
Kokebok for husmødre i farta som vil sprite opp hermetikkboksene!

Marit Røttingsnes Westlie: Vi baker!
Inspirerende bakebok for små og store. Nam!

Vera Micaelsen: Supermamma. Monstermamma
Etter å ha lest denne boka tenker du at du duger som mamma allikevel. Det gjør Vera Micaelsen også! Omtalt i bloggen her tidligere.


Og enda er jeg ikke ferdig. Et innlegg i nærmeste fremtid vil handle om de bøkene jeg ønsker meg, men ikke har lest. Bær over med en lesehest!

Februar!

Det har såvidt blitt februar! Det er flere grunner til å glede seg over denne måneden:

• lyset kommer tilbake. Det gjør det. Allerede er det ikke stappmørkt når du kommer hjem fra jobb, og 12. februar er det visstnok lyst om morningen også. I alle fall om du begynner klokka 8:00 sånn som meg. (Dette fantastiske faktum er fremsatt av en god kollega som har tidfestet dette til samme dag som lønningsdagen.)
  
• karneval! Alle små Prinsesser og Sabeltenner gleder seg.
• fastelavensboller. Nammis.
  
• bare 28 korte dager, og så er vi inne i vårmåneden mars.
• morsdag og valentinesdag gjør det helt lovlig å spise kake eller sjokolade uten å ha dårlig samvittighet
• det blir ikke fullt så kaldt utover. (vi ser selvfølgelig bort fra akkurat nå, hvor kulda atter en gang har satt inn, og snøføyken står utenfor vinduet. Vi kan da ikke la slike bagateller ta fra oss motet!)

Vårtegn i huset i dag: fiine telyseholdere i lime, kjøpt på Brugsen i Danmark for mange år tilbake, og flotte tulipaner fra den snille naboen vår!