Om å være sjuk

Tirsdag var ingen god dag for meg. Etter å ha hanglet meg gjennom den sedvanlige høstinfluensaen og forsåvidt fortsatt livet som før, tok kroppen grep på egen hånd og satte i gang med skikkelig øreverk. Jeg har hatt nok av ørebetennelser tidligere til å innse at det var best å pelle seg hjem fra jobben. Hvilket jeg gjorde. I går var jeg på legevakta, helt overbevist om at høyre tromhinne var sprukket nok en gang. Det var den heldigvis ikke, men legen syntes nok at jeg skulle hvile. Så han skrev en sykemelding ut uka, og nå hviles det.
Og hva har jeg lært?

a) jeg er alt for dårlig til å gjenkjenne tegnene som sier at nok er nok. Jeg har siden tirsdag, sovet 12-13 timer i døgnet, mot mine sedvanlige 6.

b) jeg koser meg ikke hjemme når jeg er sykmeldt. Jeg kjeder meg, og jeg blir gretten og uopplagt. Jeg klarer definitivt ikke å slappe av, bortsett fra når jeg sover.
Men viktigst av alt:

c) jeg beundrer de som takler det å være sjuk på en så mye bedre måte enn meg. Jeg syter og klager fordi hodet mitt er som bomull, og fordi jeg ikke hører en skit. Men hallo! Hva med de som er virkelig sjuke? Og her ligger vel erkjennelsen: jeg er takknemmelig for at jeg stort sett er frisk, og for at resten av familien også har god helse. For hva hvis?

ill: Photobucket

Tetid

Tipper at høsten er tetid for flere enn meg? Jeg er en lat tedrikker, dvs at jeg tyr til posete med mindre jeg skal lage te til mange. Og jeg ender ofte opp med å kjøpe te der jeg ellers handler, altså i dette tilfellet Rema 1000. Og når sant skal sies er jo utvalget der ganske kjedelig. Men i vår tids "butikken på hjørnet" fins det mange andre alternativer. Til halve prisen. Det kaller jeg en bra deal.

I går endte jeg opp med vaniljete, granateplete og kanelte til den nette sum av 48 kr.

Radio Mia i Myra

Jeg har hatt enorm glede av Glamourbibliotekarens spillelister fra Spotify. For Glamourbibliotekaren kan musikk. Jeg kan ikke påberope meg den samme kunnskapen, men jeg liker musikk. Min første offentlige spilleliste er herved et faktum, og dere kan abonnere på den dersom dere vil. 2 timer nonstop.

Ps! Et godt tips er å plukke fra andres spillelister og sette sammen sin egen. Forutsatt at musikksmaken er noenlunde lik.

Se hva jeg har fått, da!

Av Fru Storlien. Når gledesrusen hadde lagt seg, og jeg fikk tenkt meg om, tror jeg egentlig at jeg har skrevet 7 usensurerte hemmeligheter om meg sjøl en gang tidligere. Men dersom jeg skal kunne vise fram det fine bildet som fulgte med, så trår jeg til enda én gang. For å gjøre meg fortjent til det, liksom.

1) Akkurat nå holder jeg på med å smugspise Kindersjokoladen til ungene som de har blitt tvunget til å spare i ualminnelig lang tid.
2) Til tross for yrkesvalget, står ikke bøkene i rekkefølge hjemme hos oss.
3) Jeg er usannsynlig god på ha det rotete i skuffer og skap.
4) Under hårfargen som ligger på toppen av hodet er det grått hår.
5) Sjøl om det ikke er påske, har jeg eggelikør.
6) Tror kanskje at jeg ikke er så glad i Mia i Myra som jeg burde ha vært. Til tross for dette er det et langt sprang mellom meg og andre kastekattaisøpladamer.
7) Bruker aldri joggebusker hjemme. Når jeg først bruker det, er det fordi jeg er sjuk. Som nå.

Bevis 1

Bevis 2

Bevis 3

Bevis 4

Bevis 5

Bevis 6

Bevis 7

 Og nå har jeg gjort meg fortjent til å vise bildet som fulgte med...

Og takke for oppmerksomheten. Og gi den videre til 7andre, som denne gangen blir Min vinterblogg, Siljes små og store tanker, Er underveis, A bit (ch) shy, En amatørhornists hverdag, og den siste gir jeg opp på. For nå tror jeg denne har vært innom ganske mange av de jeg kjenner til!

Simpel logikk

Minste Bukken Bruse er godt inne i skolehverdagen nå.
Nå er det staving og klapping som gjelder.
Mam-ma=to klapp
Pap-pa=to klapp
Mar-tin=to klapp
Ing-rid= to klapp
Agn-es=to klapp

sa minste Bukken Bruse ivrig ved middagsbordet mens hun klappet i vei så suppa føyk veggimellom.
"Usj" sa den mellomste Bukken Bruse - "hun aner jo ikke hva en pluss en er". 

"En- pluss-en" = tre klapp sa den Minste Bukken Bruse. Og det er vel forsåvidt riktig, det og.

Hvem i all verden

fant opp mandag morgen? Og hvorfor kunne ikke vedkommende bestemt at den startet klokka 10:00?

Bok: "Juliet, Naked" av Nick Hornby

I disse twitretider skulle man jo tro at Nick Hornby har fortalt en historie som virkelig  har beskrevet tiden vi lever i. Men dessverre for en viss klovnekunstner kommer nok ikke Nick til å skrive en bok om henne, tror jeg. Det han derimot har skrevet om, er intet mindre enn en sjarmerende historie og Annie, Duncan og den gamle rockehelten Tucker Crowe som i begynnelsen av boka framtstår som litt av en legende. Duncan er svoren Tuckerfan og Annie følger med, så godt hun kan. "Juliet" er en av sangene fra Tuckers karriére og da det etter mange års totalt stillhet slippes en akustisk versjon av denne, raser debatten på fansiden hvor Duncan er administrator og meningsytrer. Mens "alle" andre er skjønt enige om at denne versjonen er for litt av en godbit å regne, er Annie muligens uenig. Og det skriver hun om.

Her kan jo ikke røpes så mye mer av historien, men at gamle rockehelter etterhver fremstår i nytt og levende  lys er ingen overdrivelse. Hornbys skrivestil er slentrende, forseggjort og morsom. Han bringer kanskje ikke så mye nytt med seg inn i forfatterskapet med denne boka, men det gjør liksom ingenting. Og ja takk, jeg vil gjerne ha en ny, solid, britisk filmatisering av denne boka også. Skal tro hvem som får hovedrollen som Tucker Crove?

Helg og takk!

Laaang uke tilbakelagt, godt med helg. Pusterom, koble ut hjernevirksomheten fra jobbeting. Og rette en stor takk til alle dere 135 som er innom hver uke. Kanskje ikke så mange i den store sammenhengen, men mer enn nok for meg. Nye og gamle, og spesielt takk til de som tar seg bryet med å kommentere eller følge. Og takk til snille Fru Storlien som attpåtil har gitt meg en utmerkelse i dag.

(ill. MorgueFile)

 Takk!

Klipp og lim eller digitale snarveier?

Fram til 2004 var jeg skikkelig god på å lage familiealbum. Fra 2004 og fram til nå har det ikke skjedd noen ting. Dere lurer sikkert på hva som skjedde i 2004, og hvorfor det stoppet der?  Svaret er todelt.
a) Den minste Bukken Bruse kom til verden og krevde full oppmerksomhet fram til omtrent nå.
b) Det digitale kameraet kom i hus.

Og her ligger min dårlige samvittighet. Jeg må på en eller annen måte komme ajour med våre 4000 bilder.  Så jeg tenkte jeg skulle prøve en fotobok hos FotoKnudsen. Men det går jo så saaakte å laste opp bildene, så sakte at klipp og lim nesten er raskere.

 Så derfor lurer jeg på: hva gjør dere? Finnes det andre alternativer eller bedre tjenester på nett?

Her er forøvrig et blinkskudd som burde vært foreviget et annet sted enn på pc`en. Mulig noen kjenner igjen bildet, men jeg kunne ikke dy meg for å publisere det nok en gang.

Max - Løvehunden, som blir barbert hver sommer på grunn av våteksem. Stakkars. Snakk om å miste verdigheten.

(unnskyld, kjære søster. Er ikke meningen å disse bikkja di..:-)

Gjerder og russere

Du kan si mye rart om VG, nettutgaven, men at de kan kunsten å forfatte fiffige overskrifter er det vel ingen som helst tvil om. Innen skrivekunsten har jeg ennå mye å lære. I alle fall om målet er flest mulig "klikk". 

Kvardagsheltar

Syns det klinger så veldig mye bedre på nynorsk enn bokmål. Derav tittel. (Dette er ikke ironisk ment, folk flest kunne godt ha lest litt mer nynorsk, men nok om det.) Dette, derimot, er et tåredryppende innlegg om kvardagsheltane mine. Det går ikke én dag uten at jeg takker dem i mitt stille sinn. For at de durer og går og er så greie. For at de fungerer som de skal og ikke stiller noen krav. For at de ikke forlanger dyre reparasjoner. Takk.

Øverst til venstre: Siemens kjøleskap, alder 19 år. Har levd et lykkelig liv uten noen komplikasjoner.  Nederst til venstre: Grepa komfyr. (såvidt jeg skjønner er denne nesten for antikk å regne) Alder 7 år. Byttet én lyspære. Midten: Gram kjøleskap. Alder ukjent, men kanskje 70-tallet?  Reddet fra nabo som hadde fått det av noen som kjente noen og som ikke ville ha det allikevel. Står trygt i boden hos oss og avlaster Siemens øverst til venstre.  Til høyre: Siemens vaskemaskin. Går to ganger om dagen ganger 7 dager i uka. Alder: 8 år. Har litt slakk gummiforing, lager litt rare lyder i ny og ne. men er ellers i fin stand.

Hva er dine kvardagsheltar?

Finn (minst) 5 feil

Avbildet: Softshelljakke. lilla, merke HM, str. 6 til 7 år. Pris: 298,- , med reflekslomme
Mottaker: ung dame, 6 år, kresen smak

Denne jakka kan absolutt ikke brukes av minst 5 grunner

1) den er alt for stor. Den sitter ikke som et pølseskinn rundt kroppen og kan følgelig ikke gi illusjonen av mors trygge favn.
2) den har ikke pels
3) den glitrer ikke
4) den har ikke prikker og ei heller striper
5) den har ikke Hello Kitty! motiv på hverken for- eller bakstykke.

Sannelig jeg sier dere: det er en utfordring å være moder til datter hvis klessmak i aller høyeste grad kan diskuteres.

Helga som forsvant

Når far og mor presterer å få høstinfluensaen samtidig blir det stusselig i huset. Atsjooo.

Så lite som skal til

På tirsdag var jeg på vei til et møte. Jeg var sent ute, men for en gangs skyld ikke så stressa som jeg vanligvis ville ha vært..På vei inn i biblioteket møtte jeg en gammel mann. Jeg smilte til mannen. Han ble så glad at han ga meg en klem. Jeg ble glad for klemmen. Det er så lite som skal til for å glede et annet menneske. Jeg tror vi begge fikk en mye bedre dag.
Har du gledet noen i dag?

Savn

Dersom husfaren er innom bloggen der nede i Amsterdam, skal han vite at det savnes i heimen fra ei småpjusk dame som mest av alt vil være sammen med kjæresten sin.

Bok: "Shantaram" av Gregory David Roberts

Jeg vet at mange allerede har lest "Shantaram" av Gregory David Roberts, men, pytt! Kanskje er det også noen som ikke har fått den med seg? "Shantaram" skiller seg ut på mange måter, selvbiografisk i formen, men likevel skrevet som en roman. På sitt beste er den glitrende, andre passasjer er klisjéfylte på grensen av hva som kan tåles, og noen ganger er den langdryg og nesten litt kjedelig. Nesten 1000 sider er mye litteratur, men denne røverromanen er når alt kommer til alt, verdt å få med seg.

Mange kjenner til historien allerede. Gregory David Roberts blir i 1978 dømt til 19 års fengsel for en rekke væpnede ran. (Australia) To år senere bryter han seg ut av fengelet, og etter en lang flukt ender han til slutt opp i India, nærmere bestemt Bombay, hvor han tilbringer de neste 8 årene. Og det er (hovedsaklig) i India, Bombay at handlingen utspiller seg. Og hvilket dramatisk liv det er som skildres! Fattig, på rømmen og uten jobb slår Lin (navnet han tar til seg) seg ned i slummen i Bombay, før han etterhvert får kontakt med mafiaen og drives inn i et spill som tilslutt får sin ende i krigen i Afghanistan. Det er nok dramatikk og action i denne boka, men det som gjør det til en tidvis veldig bra bok er passasjene som beskriver menneskene og livet i slummen, og- for ikke å glemme beskrivelsen av vennskapet med Lins indiske venn, Prabaker.

Når filmen kommer kan vi sikkert se den. Men først kan du lese boka.
Har du lest"Shantaram?" Hva syns du?

Santiago de Compostela

En fantastisk by. Nærmere beskrivelse av det luksuriøse kongresslivet følger, men i kveld må jeg bare hvile ut og fordøye alle inntrykk.

Min manglende gode karma

Gjett hvem som stod og blomstret på Gardermoen i kveld, etter 14 timers reise og nok en gang måtte innse at bagasjen befinner seg ute i den store verden?

Nå med bagasje

Jeg trodde aldri at jeg skulle bli så glad for å se mine gamle filler i en blå koffert, men et døgn etter landing stod den der. Klok av erfaring vet jeg nå at du trenger hårbørste, linseveske, tannbørste og truse i håndbagasjen. Minst. Takk for omtenksomme kommentarer i forrige innlegg.

Status

akkurat nå hjelper det ikke det grann at du befinner deg i solens land og er på konferanse.
Når bagasjen er borte, stopper alt opp. Usj.

Hasta Luego

Nå reiser jeg til Spania og denne konferansen.

Jeg gruegleder meg, og akkurat nå vet jeg ikke hvilken vei vektskåla tipper. Kan bli skralt med innlegg framover her nå. Ha ei fortsatt fin uke!

Vernissage

Så nå henger det omtalte maleriet her. Det forestiller en ung, kvinnelig danser, og tonene går i brunt, litt sort og gull. Oljemaleri malt på lerret. Det forestiller ikke noen som har brukket nakken. Slike syrlige kommentarer fra Den Største Bukken Bruse tyder bare på at han ikke innser verdien i den arven som en dag kommer han til gode.

Rammemaker Dori har vært her.

Han het ikke Dori, men Roy, og var en veldig hyggelig ung mann fra Israel. Vi har styrket vår internasjonale kontaktflate. Og bildet ble fint. Den som venter, får se. Egentlig er det et maleri. Tenk det. Vi eier et maleri.

Frokost til `a Tårnfrid

Tine er helt rå på produktutvikling. Gang på gang lar jeg meg begeistre av hva de faktisk klarer å få ut av ei ku. Nå er de på banen igjen, denne gangen med nyheten Go`Morgen med cappuccinosmak. Nå blir det frokost og kaffe i ett. Hva mer kan en yrkeskvinne begjære?

(Dette innlegget får blant annet etikketten "Ting å ønske seg", skjønt jeg egentlig er litt usikker på om jeg ønsker meg denne nyheten.)

Har noen smakt allerede?

Er den god?

Milde himmel

Regner med at det er flere enn oss som har nytt været denne helga?

En smak av sosiale medier

Denne bloggen befinner seg stadig i en flytende gråsone i skillet mellom jobb og fritid.
Men de som føler seg fristet til å orientere seg om nye sosiale medier, kan ta en titt på denne bloggen.

Kursopplegget er beregnet for bibliotekarer i Akershus. Men det er fullt mulig å studere og gjøre oppgaver på egen hånd. Og det var dagens reklame. Nå lokker sofaen så mye som den ikke har gjort på lenge!

Ha en superfin kveld.

Hurra! Kursdeltakere og studerende på egen hånd blir akkurat så glade når de har gjennomført kursrekka "En smak av sosiale medier."

Velkommen, høst!

(ill: Morguefile)