Søndagsturen endte med knall og fall, overtråkket og forstuet fot, en passe mengde blåmerker og skrubbsår, samt en generell følelse av å ha fått en real omgang juling. Jeg har i tillegg ødelagt den nye fine jakka fra Stormberg, og er undrende til at det i det hele tatt går an å falle så pladask. Selvfølgelig måtte jeg dytte skylda over på husfaren fordi han gikk alt for fort, (og ikke i det hele tatt tok hensyn til sin sarte viv) men som den tålmodige mannen han er, tar han det med stoisk ro og trøster seg med at det sikkert går over. Sjøl har jeg behov for å furte litt til. I tillegg til å hvile foten.
Fy søren så kjedelig når sånt skjer, ikke bare ble du imobil, men den jakka da gitt.
SvarSlettJeg fikk jo med meg i hvilken grad du ønsket deg den.
Når du så endelig hadde fått den så får den seg en trøkk16.
God bedring!!!
Men jakken! Får du fiksa den?
SvarSlettFøler med deg..har gjort det selv så mange ganger at foter er ødelagt og jeg må drive å teipe den for hver gang jeg skal ut å gjøre noe..ingen jakker har gått med da..kun en bukse.
SvarSlettGo bedring :o)
Uff, stakkars deg! Samme eller andre fot?
SvarSlettVi klarte forøvrig å gjennomføre søndagsturen uten særlig knall og fall.
Nei, men, huff da! Det var da voldsomt! Du får slappe av og komme til hektene igjen!
SvarSlettHKH: Takk!
SvarSlettOsloskånskan: fram med nål og tråd. Med litt hell og riktig farge på tråden kan det kanskje syes sammen uten at det blir altfor synlig.
CatClaw: tusen takk. Det er ergelig når leddbånda blir så "slække".
Heidi: samme fot! Urgh. Kanskje jeg har litt dårlig balanse?
Pia: aldri noensinne falt så grundig, og følt meg så teit på samme tid. På haltende bein igjen i morra!