Flere bøker (del 2): om en sjarmløs heltinne og fabelaktige Finn

Kajsa Ingmarsson: Bare vanlig vann
Noen ganger har du ekstremt behov for å bare lese ei bok, og så bli ferdig med det, bare for underholdningens skyld. I utgangspunktet er "Bare vanlig vann" ei slik bok. Vi møter forfatteren Stella Friberg, suksessfull forfatter som beveger seg i de engere kretser i Stockholms "upper class". Hun har tilsynelatende alt: kjekk og passe kjent kjæreste, en leilighet å dø for, dyre vaner og dertil enda mer penger. Stella er i ferd med å skrive den avsluttende boka i serien om Franciska Falke, og fansen venter en storslagen avslutning. Men akk, så butter verden plutselig i mot for vår heltinne. Hun får vannlekkasje i leiligheten, kjæresten viser seg å være bifil med en kjekkas på si, fansen blir med ett for påtrengende og redaktøren ei dum ku. Det er nesten så man kan si "stakkars rike lille pike", hadde det ikke vært for at Stella selv er en ganske ufordragelig person. Dette har selvsagt sine røtter i barndommen, og vi er ikke dummere enn at vi skjønner at Stella gjennom møtet med rørleggeren skal forvandles til en ny og bedre person på slutten av boka. Hele denne historien er full av klisjéer, men greier du å se bort i fra det, så er det lettlest underholdning.

Rolf Jacobsen: Vidunderbarn
Endelig var det husmoras tur til å lese høstens kanskje mest omtalte bok. Og Jacobsen skuffer definitivt ikke i sin oppfølger av "Seierherrene". Skjønt oppfølger: det er ikke noe must å ha lest "Seierherrene" i forkant før du gir deg i kast med denne boka. Vi møter hovedpersonen Finn som bor sammen med sin fraskilte mor på Årvoll i Oslo. Sammen har de dannet sin egen allianse mot verden utenfor: et Oslo på 60-tallet i full brytning. Ytre hendelser styrer mye av handlingen: det kommer en leieboer til, og ikke minst: det kommer en halvsøster ut fra det blå som plutselig blir en del av den lille familien. "Vidunderbarn" er en vakker, klok og litt sår beretning om barndom og oppvekst, og det eneste husmora beklager er at historien godt kunne ha vært enda lenger. Tør vi håpe på enda en oppfølger? (Ps! Legg merke til det vakre omslaget på denne boka, er det ikke nydelig?)