Dansk syklist

Med skolebytte kommer også nye rutiner. Nå kan vi sykle til skolen, og deretter til jobben. Det er fint. Vi har sykla ei uke nå, og jeg koser meg. 
For meg er en sykkeltur en anledning til å puste ut. Sykle i rolig tempo, ta inn naturen. Kjenne på vinden, se på skyer og sol, hager og jorder. Jeg kommer meg fram uten å bli svett. Jeg tror jeg er en dansk syklist. 

Det er mye mulig at mine observasjoner av danske syklister er prega av at jeg stort sett befinner meg i Danmark når det er sommer. Kanskje de danske syklistene girer ned om sommeren. Tråkker roligere, slik som meg. 

Tilbake til hverdagen. På min vei til jobben som en dansk syklist kjenner jeg meg som en aldri så liten outsider. For de andre syklistene - de norske - de regelrett sprinter forbi som de har fanden i hælene eller en mulighet for å vinne en etappeseier i Touren. I ikke spesielt kledelige kondomsykkelshortser med tilhørende signalfargede, pustende jakker kommer de susende. (Sorry,men de shortsene er ikke spesielt hotte- for å si det sånn.)

Da gjelder det å passe seg.  
For de norske syklistene eier ikke sykkelfolkeskikk og syns at du er en raring som forstyrrer tråkket. Dersom du er så dum at du ikke hører at de kommer, ja da kan du bare takke deg sjøl. 


Unna vei, for her kommer jeg! Pussig nok er disse syklistene som oftest en mann mellom 40 og 50 år. Jeg aner ikke hvorfor.


Og jeg lurer: er dette kanskje et storbyfenomen? Sykler de slik i Oslo, og omegn, i Bergen og i Trondheim? Og kanskje i Køben? Sykler de roligere på Sunndalsøra eller i Ballangen?

Sykling er utmerket trening. Men av og til er det lov til å være dansk syklist. 
Tenk på det neste gang du tråkker forbi meg.