Kjøkken

Da vi kjøpte huset vårt, var det i en slik stand at ingen ville by på det engang. Jeg har en mann som generelt sett er veldig optimistisk av seg. Huset skulle settes i stand på magisk vis og fremstå i sin fordums prakt, så og si. 
Problemet med denne planen har vært todelt: tid og penger. Helst i omvendt rekkefølge. Lærdommen må være at du ikke kjøper et oppussingsobjekt med mindre du har begge deler. En porsjon tålmodighet er også bra å ha.

Men vi nærmer oss. Nå står kjøkkenet for tur. Jeg gleder meg til å få et nytt kjøkken, men gruer meg til prosessen. Alt skal rives. Tak, vegger, peis, gulv og innredning. Siden vi slett ikke har ubegrensede midler og et heller stramt budsjett, må vi beregne egeninnsats. I fire til seks uker. Kanskje mer.

Jeg vil helst ikke tenke på hvordan det blir å leve i et hus uten kjøkken. For jeg veit at det blir j.. Og jeg har ingen solid plan på hvordan vi skal områ oss. Det blir vel Rett i koppen. Og en og annen tur til McDonalds. 


Dette blir nok ikke det eneste kjøkkeninnlegget framover. Det er mulig jeg blir litt enspora, til og med. Nå er dere hvertfall advart.

Slik så det ut for seks år tilbake. Neppe tidsmessig standard den gangen heller. 

Men ikke alle lot seg hefte ved manglende fasiliteter. 

Det viktigste ved et kjøkken er vel at du kan lage mat der. Og spise. 

Vi har altså ikke levd med mørkegrønne vegger og rødlasert innredning i 6 år. Litt sånn liksom-oppussing har gjort nytta enn så lenge. Og jeg kommer til å savne flisene.