En siste hilsen

Nå har vi levd sammen en stund, du og jeg. 11 år tror jeg. Før var jeg sånn passe fornøyd med deg. Du var helt grei, liksom, men ikke så mye mer. Du var tung å dra i gang, ikke så lett å ha med å gjøre. Men det skyldtes jo ikke deg, men mer meg. Fordi jeg var tung i ræva og i dårlig form. Men så løsna det litt. De siste årene har vi kost oss, i all slags vær, fra tidlig vår til sen høst. I går tok vi turen igjen. Lite ante jeg om at det skulle bli den siste.

Og til deg, din tjuvradd, som var frekk nok til å stjele en gammel sykkel. Du burde skamme deg, burde du. Ikke det at sykkelen er mye verdt, men for meg var den ganske uerstattelig allikevel. Fordi den var min.