tirsdag 19. mai 2009

Så får man inta göra.. (litt mer dramatikk fra indre Myra)

Lillesøster: "Mamma, mamma, jeg har fluortabletter i øra."
Mamma: "nei, nå tuller du fælt."

Stillhet.

Lillesøster: (snakker mest for seg selv nå.. ) "Jeg hører ingenting."
Mamma: (atskillig mer våken nå) : "Har du putta fluortabletter i øra???"

Og sannelig. Barnet med den store utforskertrangen fant nye metoder for å unngå null hull i tenna. En stk. fluortablett dyttet langt inn i hvert sitt øre. De satt så langt inne at det var vanskelig å se dem. Heldigvis var den snarrådige husfaren hjemme og med heltemot og pinsett ordnet det seg til slutt.

5 kommentarer:

  1. Note to self: Aldri, aldri la barn være alene med fluortabletter og dess like!

    Fantasifulle unger du har! :o) Og veldig morsomt å lese, selvom jeg kan tenke meg at det innslag av tilnærmet panikk i heimen... ;o)

    SvarSlett
  2. Sånn er det, noen putter erter eller lego i nesa.
    Mens andre likesågodt, tar fluortabl.
    hva blir det neste? TRANKAPSLER?

    SvarSlett
  3. Den var ny! Det er rart hva de finner på, og nesten enda merkeligere hvordan vi klarer å befri dem fra diverse eventyrlige forsøk!

    SvarSlett
  4. Heidi: tror hun lærte leksa si! :) Så fluottablettene skal få stå på hylla slik de alltid har gjort!
    HKH: ja, det er ingen grenser for hva som kan puttes inn både her og der. Storesøster har vært hos legen to ganger for å dra ut perler..
    Fru Storlien: hvis man visste på forhånd hva man måtte ordne opp i som forelder, både av det ene og det andre, så tror jeg vi hadde tenkt oss om både en og to ganger. Men stilt opp mot situasjonen, så klarer man det meste!!

    SvarSlett
  5. Rart at det skal være så vanlig å putte fremmedlegemer inn i hodets hulrom....
    Selv har jeg en fortid med "lodotter". Dette var før jeg selv kan huske, eller kanskje jeg erindrer det så vidt?? Jeg hadde i allefall en helt uimotståelig trang til å nappe lodotter fra ulltepper, puter og teddybjørner og putte dette inn i nesa... og når det var fult der fortsatte jeg med ørene. Og så forteller de som var vitner at jeg like godt begynte å "fylle opp" tantes ansikt når jeg var ferdig med meg selv. Jeg må jo ha vært veldig forsiktig, for tante merket vist ingneting før hun våknet opp etter middagshvilen. Da våknet hele huset opp med et hyl, for hun ser da at ungen ved siden av henne sover lykkelig med blafrende lodotter ut av nesa og ører....de formelig vibrerer ved hvert utpust. Selv finner hun øregangene full av deilig myk ull fra den brune teddyen...
    Dette hadde jeg nesten glemt, men så leste jeg om disse fluortablettene......
    Hilsen Nuppeguri

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!