På lesefronten

Lest siden sist:

Elisabeth Noble: Til mine døtre

Skikkelig dameroman, lett underholdning, deilig nå i de stadig lysere vårkveldene. Boka handler om fire søstre som akkurat har mistet moren sin. Det viser seg at hun har skrevet et brev til hver og en av dem, brev fylt med gode råd, gamle historier og mørke hemmeligheter. Vi følger de fire søstrene gjennom et år, og får stadige tilbakeblikk på livet som har vært. Samtidig er det mer enn nok dramatikk i hverdagen, romanser, sjalusi, svik og dess like.

Kluun: Enkemannen

Dette er en frittstående fortsettelse av "Kvinne går til lege - mann går på by`n".

Etter kona Carmens død, skal Stjin fortsette livet alene sammen med sin tre årige datter. Stjin tar seg ikke tid til å sørge, og drukner seg i alkohol, piller og kvinner - mange kvinner. På mange måter er Stjin en ganske så patetisk person, ekstremt selvopptatt, og lite interessert i å skape trygge rammer for seg og datteren. Allikevel: du kan ikke annet enn å føle sympati for mannen, tross alt. Etterhvert får Stjin nok av det utsvevende livet og bestemmer seg for å flykte fra Amsterdam. Sammen med sin treårige datter reiser han til Australia, hvor livet i en campingbil får Stjin til å se på livet med nye øyne. Kluun skriver lett, til tider humoristisk, og du vil gjerne finne ut hvordan det går med Stjin og datteren til slutt. Bra!

Helene Tursten: En mann med lite ansikt

7. bok om kriminalbetjent Irene Huss. Denne gangen må Irene være med å etterforske drapet på ei ung jente. Offeret viser seg å være et offer for trafficking, og Irene ender opp med å reise til Spania for å forsøke å oppklare saken. Det er ei spennende bok, og Tursten føyer seg pent inn i rekka blant mange nordiske krimforfattere. Men hun har skrevet bedre før.

Annette Münch: Jenteloven

Dette er den andre boka til Annette Münch, og nok en gang skriver hun om beinharde ungdomsmiljøer. Man kan bare håpe at virkeligheten ikke er fullt så tøff, men det hun beskriver er realistisk nok. Boka handler om Saga. Saga bor sammen med faren sin etter at moren forlot dem for noen år tilbake. Plutselig en dag blir Saga bedt om å flytte til sin mor, og til tross for heftige protester befinner hun seg snart i Oslo. Med en karrierejagende mor er Saga mye overlatt til seg sjøl, og det varer ikke lenge før hun befinner seg på innsiden av en beintøff jentegjeng, hvor det bare er én regel som gjelder: én for alle, alle for én. Etterhvert skjønner Saga at hun er nødt til å komme seg "ut", men å bryte med gjengen er ensbetydende med hevn. Münch skriver godt, men det blir litt "overkill" med dramatiske hendelser. Og persongalleriet, samt beskrivelsen av "den farlige storbyen" blir litt sjablonaktige. Men denne kritikken kommer fra den voksne leseren. Boka er skrevet for ungdom. (ps! Omslaget er kjempetøft, og vil trekke mange lesere!!)