Kunst på mandag

Storesøster har vært så utrolig heldig å få gå på tegne-og maleskole i regi av kulturskolen dette skoleåret. I dag har vi vært på ekte kunstutstilling, der elvene har fått stilt ut bildene sine. Her er ett av storesøsters bidrag, malt over temaet "Bach; Goldbergvariasjonene". Flere av bildene kan sees i Skedsmo Rådhus.


Og første del av Goldbergvariasjonene kan du høre her:

Mer hage..

Jeg taler ofte med to tunger. Det er derfor jeg lot meg overtale til å bli med på planteloppis i regi av Skedsmo hagelag i går. Og selv om jeg ikke skulle ha noe, var det jeg som endte opp med å kjøpe mest. Skal tro om jeg lar meg rive med av muligheten for noen gode kjøp? Vi får se hva det blir til. De søte små er i hvertfall samvittighetsfullt dyttet ned i jorda. Dessuten er det jo en viss underholdningsverdi i å se voksne folk nærmest ty til håndgemeng for å skaffe seg go`bitene. Eller i alle fall knuffing.

Glitter og glam

Hoho! Stor kveld foran oss. Glitter og glam, sure stemmer, smakløse antrekk, kreativ koreografi. Og en og annen go`bit sånn innimellom. Og Didrik? Tippes inn på topp 5 herfra. I morgen kan dere mobbe meg hemningsløst dersom jeg tar feil. Hvem som vinner aner jeg ikke. Ikke etter at Sverige røk ut.

Hvem tror dere vinner?
Oppdatering: Det er vel visse ting som tyder på at jeg ikke skal prøve meg på grand-prix blogging i fortsettelsen. Men vi har kost oss, og Tyskland var en morsom vinner! Det aller fineste var allikevel pauseinnslaget med Madcon, og heldigvis slapp vi å se norske fjorder og fjell. Over og ut!
Og nå kan dere mobbe meg hemningsløst.

Solsommeropera

Setting:
mannen er på sommerfest. Han drikker øl og koser seg. Får en omvisning i operaen. Husmora er hjemme og holder ordning&reda.
Tidligere ville en slik setting fått meg til å bli furten og tverr, fordi han fikk lov til å kose seg, mens jeg måtte være hjemme. Jeg ville virkelig ha lagt på i telefonsamtalen om hvor umulig alt har vært.
Men det var tidligere. Nå gleder jeg meg over at han koser seg. Jeg tror sannelig at jeg har blitt voksen.

Bok: "Vondt i hagen?" av Tor Smaaland

Til å bo i et tettbebygd strøk har vi altfor mye hage. Det er fint for ungene, sikkert, men for meg som er fullstendig uinteressert, kan det ikke så rent sjeldent føles helt uoverkommelig. Jeg kunne jo ha gitt blaffen og la det bare vokse seg til, litt sånn naturhage, men her overtar mitt pertentlige jeg, så det klarer jeg ikke. Jeg koser meg ikke med hagearbeid. Jeg går ikke rundt og traller på en sang mens jeg luker mitt bed, for å si det sånn. Og jeg er ingen flittig maur som studerer plantesorter og dyrker frem frø til plante fra februar av. Og jeg orker i alle fall ikke å lese hagebøker. Men det hender jeg lurer på noe. Da er det fint med en hagebok for dummies. Tor Smaalands bok, "Vondt i hagen?" er helt ypperlig. Folk spør, og Tor svarer. Du klarer faktisk å lese hele boka om du skulle føle for det. Eller bare bla deg fram til ditt problem. I vårt tilfelle er det mange. Men nå har jeg lært meg at furubuskene skal pinseres. Skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten den kunnskapen...

Jeg husker

min første skoledag. Jeg hadde blå buksedress med sleng, bolleklipp og ny sekk som var to nummer for stor. Jeg husker lukta av skolen og av svamp og kritt. Jeg tror jeg mangla noen tenner. Jeg husker at vi gikk på kafé og at jeg møtte noen jeg aldri hadde sett før.

32 år senere er det jeg som følger den minste jenta til skolen. Eller til førskoledagen. Alvoret starter til høsten. Men det var alvor nok i dag og.

Jeg skulle gitt hva som helst i verden for å vite hva du tenker på her..

Hvis jeg bare

hadde hatt flere penger og ingenting å bruke dem på, kunne det hende at jeg faktisk hadde gått til innkjøp av denne persiske bjørnen. Den er akkurat så kitchy at den kan passere.

Hva syns dere?

Pris på forespørsel hos 360 SEE

Drømmejobben (lottohusmora)

Kjære Norsk Tipping!
Jeg viser til deres stillingsannonse og søker herved på drømmejobben. Jeg vil mer enn gjerne erstatte "lottoHilde" og bli "lottohusmora". Jeg er ganske sikker på at mine kvalifikasjoner er mer enn bra nok. Jeg vil gjerne spre glede rundt om i Norges land, og allmennkunnskapene mine er på høyden (jeg gjør det skarpt i fredagsquizzene på jobben). Jeg er flink til å formidle slik at alle forstår det, og skal for all del forsøke å unngå si for mye "eh" på direkten. Når det gjelder mingling i ulike representasjonsoppdrag har jeg litt å gå på, men det går som oftest veldig bra med et glass champagne for hånden.
Jeg syns ikke at det gjør så mye at jeg kanskje ikke får spille selv, (jeg antar det finnes regler for sånt?) siden jeg til dags dato har til gode å vinne noe som helst av betydning.
Jeg kan slå om på sjarmerende dalføre om det trengs.
Jeg bor ikke så fryktelig langt unna Hamar, og er sikker på at denne jobben kan kombineres med min nåværende. Venter spent på positivt svar.

Usynlig..

Har akkurat oppdaget at bloggroller rundt forbi ikke oppdaterer denne bloggen. Og dermed er du helt borte i verdensveva.. (iiiik!) Jeg mistenker en liten instilling som jeg fikla på i forrige uke, så da er dette å anse som et testeinnlegg. Altså ikke noe interessant å melde herfra akkurat nå.. Annet enn at jeg føler meg ensom.

An extendended family

Jeg liker godt uttrykket "extended family", eller utvidet famile på godt norsk. For sånn blir det noen ganger. Ganske ofte faktisk. Relasjoner brytes og nye kommer til. Denne helga var vi i konfirmasjon. Med ikke bare to, men fire familier. Det gikk alldeles utmerket. Ingen sure miner, ingen stive blikk, bare felles glede over en konfirmant som har fått en litt større familie underveis. Det handler i bunn og grunn om å godta at det finnes en fortid, en nåtid og en framtid.

Fenomenet Tavi

Merk deg navnet Tavi Gevinson. 13-årig moteblogger som etterhvert har tatt verden med storm med bloggen sin, Style Rookie. Mor og far visste ingenting om bloggen før journalistene begynte å ringe. Og nå spiser Tavi kirsebær med de store. Sist vi så Tavi, var hun ei nydelig lita jente på 6 år. Hun er fremdeles skjønn, og vi håper at hun snart kommer på norgesbesøk. Tavi er tremenning til ungene i Myra. Det er stor stas, det!

Og som jeg sa: jeg henger etter..

Det har akkurat gått opp for meg, og for ungene, at Mia i Myra er hele 6 år i dag. Vi har glemt å feire! Helt krise, i følge en viss liten frøken fra underetasjen som er helt i harnisk over at husmora har glemt en så viktig begivenhet som denne.

Vi får feire med et bilde av Mia i Myra fra yngre (og slankere) dager! Hun har dessuten både vann og mat i skåla, så egentlig er det ikke så synd på dagens bursdagsbarn.

Uka da jeg ble hengende bak, og Linus sine sko

Synet av Linus sine sko og verdensball gjør meg glad allikevel.

Denne uka hadde jeg planlagt i hodet mitt. Denne uka skulle jeg pusle og tusle på hjemmebane, være alenemor med full kontroll, reflektere over at jeg akkurat har fylt 39, nyte at sommertiden har gjort sitt inntog på jobben. Kanskje se en damefilm eller to på kveldstid

Det var før jeg hadde sjekket kalenderen, og hva jeg faktisk hadde planlagt. Denne uka har jeg blitt hengende etter. Denne uka kom sommeren, og mens alle andre spratt striglet ut i sommersola med sommerklær og det hele, oppdaget jeg at jeg så og si har kassert hele sommerkolleksjonen. Denne uka kom sommeren, og plutselig var det masse hagearbeid som var presserende. Denne ukas jobbkalender var fylt opp med ting jeg helt hadde glemt, eller snarere fortrengt, og mens "alle" andre tilsynelatende har et hav av tid å ta av, henger jeg etter.

Denne uka har vært litt bratt. Men synet av Linus sine sko i barnehagen gjør meg glad allikevel.

Hurra for 17. mai!

Fra 3/5 deler av oss til alle dere! Hipp, hipp hurra!
Som dere ser, har vi lagt et lite slør over bildet, slik at vi kan forbli anonyme!. Så om dere tror at dere ser oss i et tog i dag, er det garantert ikke oss. Sikkert ikke.

Fotoshoottips før den store dagen

Jeg tror jo fullt og helt at så og si alle mine problemer kan løses ved å jakte på gode tips i ukeblader av typen veldig glossy. Derfor ser jeg det nærmest som min plikt å videreformidle disse tipsene til de av dere som måtte slite med det samme som meg. Som i dette tilfellet dreier seg om å være fotogen. Jeg tror det var i Kamille jeg leste om disse poseringstriksene, og jeg tror de kom fra selveste Mona Grudt.

Så altså: for å se sånn noenlunde normal ut på bilder, er det ekstremt viktig at disse rådene følges:

• rett opp ryggen, og skyt fram brystkassa!
• smil som om du syns det er det morsomste i hele verden å bli tatt bilde av..
• ikke stå eller sitt rett opp og ned. Vri din mest flatterende side mot kameraet.
  
• å bikke hodet ørlite til høyre eller venstre gjør også underverker, visstnok.

Og dett var dett. Smil og vær glad, og bli tatt bilde av!

Milevis unna drømmehagen

Eller "off" som vi sier det på lillehammersk. Hagen vår ser ikke ut. Vinteren har gått drastisk til verks og jeg ser at mange stauder rett og slett har tatt kvelden. Det blir litt som å begynne på nytt. Bare at det har jeg ikke rukket enda. I stedet har jeg bidratt til at det ser fint ut alle andre steder enn hjemme hos oss, også kalt dugnader. Kunne jeg få det litt som jeg ville, og i tillegg hadde hatt en del kroner og tid til overs, ja da kunne det sett ut dette...


Men det er håp i hengende snøre! Med entusiastisk støtte av Halvor Bakke har jeg satt sammen denne collagen OG er i tillegg med i trekningen om et gavekort på 10 000,- kroner. Jeg er ganske sikker på at jeg vinner, men du kan også prøve, om du ikke allerede har gjort det!

Venter på svar fra Lars

Jeg har brukt fridagen til å sende en epost til Lars Monsen. Hvorfor kan jeg jo ikke røpe her, (ikke med én gang i allefall!) men jeg har ingen planer om å danke ut Trine Rein. Jeg venter på svar på Lars. Men jeg ble advart på forhånd: det kan være at Lars er på tur og at han ikke er så tilgjengelig akkurat nå. Men om noen av dere rent tilfeldigvis kjenner Lars Monsen, eller møter på han i skogen, gidder dere å si fra at jeg har sendt han en epost da?

Jeg har sett Frokost-Tv!

Jeg er ganske sikker på at det ikke har skjedd siden 2004. Hvem skulle ane at denne dagen skulle bli slik en merkedag? Jeg har spist brødskive med bringebærsyltetøy. Jeg har drukket kaffe OG te. Jeg har sett på Sinsen skolekorps og lært hvordan jeg skal pusse bunadssølvet. Og hele tiden har jeg hatt Mammadamen i tankene. Fordi jeg fikk et lykketips av henne. Tusen takk!

Ønsker alle en superduper helg. Regner med at det er flere enn meg som har litt å gjøre før selveste 17. mai?

Bildet fant jeg på Hagefryd.no Og så har jeg pyntet litt på det.

Må huske

at chillihåndtering på kjøkkenbenken og kontaktlinsefjerning i etterkant er en dårlig kombinasjon.
Au.

Når blir det uvanlige vanlig?

(bilde fra JCReport.com)

Har plastiske inngrep blitt vanlig? Har det blitt vanlig uten at jeg har fått det med meg? Blir det vanlig etterhvert, la oss si om ca 10 år? Dette har jeg tenkt på en stund. Jeg kjenner noen som setter litt sprøyter her og der. Mest på damer. Ingen store greier, i følge henne jeg kjenner. Litt botox her og litt botox der gjør susen i de fleste tilfeller. Ingen gedigne puppeoperasjoner eller avsuging av fett. Ifølge samme dame er det mange som fikser seg litt.

Tanken har aldri slått meg. Selvfølgelig har jeg tenkt på at mye kunne vært annerledes dersom jeg kunne få velge hvordan jeg skulle se ut. Men jeg satser på at jeg, kremt, kremt, eldes med sjarm. Men hvordan i all verden kan jeg konkurrere mot de som jukser litt her og der? Og er det ett mål for meg? Hvordan blir det for jentene mine om 10 år fra nå? Syns de det er vanlig å fikse litt på det ene og det andre? Kommer de til å forbanne sin genetiske arv og la det stå til?
Bruke penger fra sommerferiejobben til å fikse litt?

Jeg ser at f.eks Ida Wullf syns det er helt vanlig å tyte inn litt restylane i leppene sine.
(dette er ikke for å henge deg ut, Ida!) Men jeg bare undrer litt. Skyves grensene for det unormale over til det normale uten av vi merker det? Og er det helt greit?

Bok: "Herre" av Niels Fredrik Dahl

Niels Fredrik Dahl er en eminent forfatter. Han maner frem tidsbilder og sinnstemninger som ingen andre. Jeg hørte noen beskrive boka "Herre" som en sanselig roman. Det er ingen overdrivelse. Du kan faktisk både lukte, smake se og nærmest høre hva som foregår. "Herre" er en historisk roman som handler om det lite kjente trekantforholdet mellom den ukjente kjøpmannssønnen Bernhard Herre, den unge, lovende, vakre og hovmodige Johan Sebastian Welhaven, og prestedatteren fra Eidsvoll, Camilla Wergeland, senere Collett. I bakgrunnen er også Camillas far og bror, henholdsvis Nicolai og Henrik Wergeland viktige bipersoner.

Handlingen foregår i tidsspennet mellom 1830 til 1849, og ender på tragisk vis med at Bernhard Herre blir funnet død i Normarka. "Hans Gevær, som han bar i en Rem over Skulderen, gikk af og dets Hagelladning traf hans Hoved. Ulykken skeede paa en jagttur i Nordmarken, idet han gled over nogle Stene og faldt, hvorved Geværet stødte mod marken og gik af", skrev Morgenbladet få dager etter ulykken. Bernhard Herre dør som en ulykkelig og ensom mann, utstøtt av det gode sosiale lag, og uten å ha vunnet hjertet til sin utkårede Camilla.

Bernhard Herre kommer til Kristiania som sjuåring. Familien Herre er slått konkurs i København og kommer til Norge for å etablere seg på ny. De inkluderes raskt i den gangens engere kretser, og det er her at Bernhard Herre møter de to personene som kommer til å få så stor innvirkning på hans liv. Bernard forelsker seg hodestups i Camilla, Welhaven og Camilla har kun øyne for hverandre, og Bernard blir budbringeren mellom de to unge elskende, all den tid forholdet mellom de ikke blir akseptert av Camillas bror og far. Og Bernhard er ulykkelig forelsket. Det går til hodet på han.
Han lykkes ikke i livet og han lykkes ikke i kjærligheten.

Boka "Herre" gir et usedvanlig og beskrivende tidsbilde av den gangens Norge. Du blir nysgjerrig på disse personene. Hvorfor handler de som de gjør? Hva styres av ytre hendelser og av samfunnet rundt? For egen del ble jeg veldig fasinert av Camilla Wergeland og er i skrivende stund i ferd med å lese Siris Senjes utmerkede biografi om Camilla. Det er ikke umulig at jeg tar en tur til Eidsvoll i samme slengen. For jeg kjenner at boka lever i meg ennå. Og at den kommer til å gjøre det lenge.

Fra venstre Bernhard Herre, Camilla Wergeland og Johan Sebastian Welhaven

Men er det fint?

(bildet lånt fra Klikk.no)

Jeg har hørt noen rykter, men siden jeg som vanlig er usedvanlig treig med å få med meg slike ting, så kan jeg nå melde at sokker i sandalene er lov i år. Juhu. Dette har jeg ventet på lenge. Eller?

Men tro nå ikke at du kan velge hva som helst av sokker og sko, her er det strenge krav for den som vil være en ekte fashionista. Les om det på Klikk.no. Jeg trenger jo ikke en hel artikkel for å skjønne at tennissokker uansett er ukult, men at det var så mange andre regler, se det var nytt for meg. Men jeg lurer på om jeg egentlig syns det er så fint? Og er ikke halve gleden ved sommeren å få luftet føttene littegrann?

Hva med dere? Blir det sokker+sandaler=sant denne sommeren?

En skål til Frank!

Jeg syns det er innmari hyggelig å tenke på at Frank sitter oppe i indre strøk av Buskerud og nyter litt årgangs-Ouzo som kommer fra indre deler av Myra. (Og jeg som hadde tenkt til å helle den ut... )

Mia i Myra hilser så mye til en trofast bloggleser og ønsker deg en fortsatt god helg!

Og dette bildet gir meg litt sommersteming attpå!

Helg

Helga slik jeg tenker den i bilder: (alle lånt fra Morguefile)


Fredag kveld: skrive prosjektrapport. Typisk meg å være ute i siste liten. Men det skyldes vel helst at det også er tusen andre ting som også skal gjøres.


Lørdag: Dugnad i Myra. Blir hyggelig å snakke med noen naboer når du står og beiser et gjerde eller noe.


Søndag: konfirmasjon - tur-retur på én dag. Det blir noen mil. Denne gangen skal jeg huske å ta med penger til kollekten. Det har ikke kommet noen kortordninger i kirka såvidt jeg vet..

Ønsker dere alle en riktig god helg! Har dere spennende planer?

Ta dem på alvor: gi ungdommen en sjanse!

Et innlegg rettet til alle arbeidsgivere:

Jeg fikk min første sommerjobb da jeg var 13 år. Med mot i brøstet og gode taleevner klarte jeg å snike en fot innafor arbeidslivet. Jeg hadde flaks. Innser jeg nå.
I næmere to år har jeg fulgt en 17-årings kamp for å skaffe seg en ekstrajobb. Helst noen kvelder i uka og en og annen lørdag. I det minste litt arbeid i løpet av en lang sommerferie.
Det er ikke det at han ikke har prøvd.

Søknader har blitt skrevet. Oppmøte har blitt gjort. "Kanskje" har blitt sagt. Noen arbeidsgivere har vært reale. De har i det minste respondert, om enn med et negativt svar. Andre har gitt blaffen. Ikke en gang tatt seg bryet med å svare. Det provoserer meg.

Det er ikke lett å få jobb når du er under 18 år. 18 år er tilsynelatende ei magisk grense for når du er skikket til arbeidslivet. Og: du bør helst kjenne noen som kjenner noen dersom du prøver deg før du er 18. Samtidig vet vi at flere og flere ungdommer dropper ut. Staten melder om flere unge arbeidsuføre.

Jeg kjenner noen 17-åringer. De strutter ikke akkurat av selvtillit. Da kan det være vanskelig å "stå på" og ringe rundt, møte opp og høre om det tilfeldigvis finnes en bitteliten jobb et sted. Og: hva gjør det med selvfølelsen når du ikke én gang er verdig et svar når du tross alt forsøker? Vi rundt har lett for å stemple dem som late. Giddalause. Har ikke en gang en sommerjobb.
Leser du stillingsannonser på ledige jobber, ser du det fort:

• du må være 18 år
• i tillegg bør du helst ha erfaring, være serviceinnstilt, kunne takle stress, ha stå-på-vilje.
  

Hvordan er det mulig å oppfylle slike krav når du ikke har blitt gitt sjansen tidligere?

Jeg påstår ikke at min 17-åring har prøvd hardt nok. Men det gjør noe med deg når du ikke blir tatt på alvor. Gang på gang. I dag er imidlertid sommerjobben reddet. 3 uker er dermed fylt opp i sommer. 3 uker er ikke mye. Det er ikke nok til å realisere drømmen om et førerkort.

Men 3 uker er også mye. For endelig blir du tatt på alvor. Du får sjansen til å få litt "erfaring." Vise at du tross alt duger. Jeg skulle ønske at flere arbeidsgivere tok ungdom under 18 år på alvor. Følge dem opp. Gi noen svar. Gi dem en sjanse. Innse at det er et samfunnsansvar.

Jeg er glad for at akkurat min arbeidsgiver tok min ungdom på alvor. 3 uker kan bety hele forskjellen.

7 ting. Pokal, selvskryt og reklame

I forrige uke fikk jeg en award fra snille fru Storlien. Det er alltid hyggelig med litt ekstra oppmerksomhet, og med prisen følger også at du forteller 7 mer eller mindre kjente (ukjente) ting om deg sjøl.

Her er min liste.

1. Jeg leser alltid med ett øye når jeg har lagt meg. Det andre knipes iherdig igjen. Dette har noe med fokus og ikke minst uvane å gjøre. Hver kveld okker husfaren seg over det helsemessige aspektet ved dette, uten at det har medført noen vesentlig atferdsendring.
2. Jeg har et hårete mål om å ta en motorsykkelapp før fylte 40. Dette er et veldig forsinka ungdomsopprør. Jeg kaller det et hårete mål av økonomiske grunner. Så om det ikke klinger inn noen rullende lottomillioner, så kan målet synes litt langt unna akkurat nå. Men det er fint å ha drømmer.
3. Lukta av hvitløk gjør meg lykkelig og gir meg følelsen av å leve det gode liv. Små gleder.
4. Da jeg var veldig ung drømte jeg om å bli politi/jurist eller kriminolog. Men jeg endte opp som bibliotekar. Hva politi og bibliotekar har med hverandre å gjøre strever jeg litt med å forstå fremdeles. Men jeg er glad for valget. Til tross for studiegjelda det medførte.
5. Hadde jeg derimot visst at filosofer skulle bli så populære på 2000-tallet, så kan det godt hende at jeg hadde blitt nettopp det. Filosofi og vitenskapelig metode er det faget som har fenget meg mest gjennom hele studietida, og jeg kan skilte med en ekstrem god ex phil karakter. Hva jeg skal med den er imidlertid veldig usikkert.
6. Og når vi er inne på studiegjeld. Jeg skylder Statens Lånekasse i overkant av 100 000,- kroner fremdeles. Jeg trøster meg med at det er mindre enn landsgjennomsnittet som ligger på 147 000,- pr. april 2010. I 2017 er jeg ferdig med å betale lånet, og da skal jeg vel begynne å spare til pensjonen. Men først skal jeg ha en fest.
7. Jeg har bursdag på selveste 17. mai. Nest etter juleaften er det den aller verste dagen å ha bursdag på. Ingen har tid til å feire bursdag på 17. mai. Aller minst meg.

Og så kommer reklamen. For med awarden skal man også nevne 7 andre blogger i rosende ordelag. Og her er den lista:

1) Heidi med bloggen Heidis øyeblikk: Heidi er kollega, mor til tre, har Lars Monsen til ektemann og kommer seg gjennom hverdagens strev på en forbilledlig måte. Med hus, unger, biler og bikkjer.
2) C-mor med bloggen I Kaspers hus: C-mor er også kollega. På bloggen hennes kan man følge med på villalivets utfordringer og et hektisk familieliv ikke ulikt mitt eget. I tillegg har C-mor et godt øye til det meste som rører seg innenfor trender, og det er jo kjekt å lese om for ei sinke som meg, slik at jeg også kan føle meg litt oppdatert.
3) Prinsessen av Makedonia med bloggen ved samme navn: Her er ei dame med bein i nesa og stort hjerte, noe som går helt tydelig frem når du leser bloggen hennes.
4) Mammadamen med bloggen ved samme navn: Jeg jublet innvendig da jeg fant igjen mammadamens blogg i mylderet der ute. Denne dama kan kunsten å skrive, intet mindre, om både fag, mammaliv, trender og mye annet. En virtuell godtepose!
5) Ingrid med bloggen Tingene våre: Nytt bloggebekjentskap som har valgt en litt annerledes vri på bloggen sin. Spennende og veldig inspirerende hverdagsøyeblikk bestående av bilder og tekst.
6) Wanda med bloggen Min vinterblogg: Wanda er en tidligere kollega, og har en fin blogg! Det er morsomt å møte hverandre igjen på denne måten og hun skriver godt om dette og hint.
7) Mari med bloggen Maris mørke hjørne: Mari kan kunsten å formidle! Ta en titt innom bloggen hennes og du skjønner raskt hvorfor. Her finner jeg alltid noe inspirerende å lese om.


Tada! Grattis damer! Håper dere tar utfordringen videre!

Fint sagt om mamma

Ordet "mamma" kan romme en hel roman, sa illustratøren og forfatteren Svein Nyhus på en konferanse jeg har deltatt på i dag.

Det syns jeg var fint sagt. Og sant.

Jonny&Mia i Myra

Du kjeder deg, du gooogler, drikker litt rødvin og du søker på alt fra glassdører, innedører, eneboliger, valper, tepper, billedkunst og til slutt har du funnet Jonny. Og slik går nu lørdagskveldan..

Jonny trenger et nytt hjem. Men det blir dessverre ikke hos oss.