Ta dem på alvor: gi ungdommen en sjanse!

Et innlegg rettet til alle arbeidsgivere:

Jeg fikk min første sommerjobb da jeg var 13 år. Med mot i brøstet og gode taleevner klarte jeg å snike en fot innafor arbeidslivet. Jeg hadde flaks. Innser jeg nå.
I næmere to år har jeg fulgt en 17-årings kamp for å skaffe seg en ekstrajobb. Helst noen kvelder i uka og en og annen lørdag. I det minste litt arbeid i løpet av en lang sommerferie.
Det er ikke det at han ikke har prøvd.

Søknader har blitt skrevet. Oppmøte har blitt gjort. "Kanskje" har blitt sagt. Noen arbeidsgivere har vært reale. De har i det minste respondert, om enn med et negativt svar. Andre har gitt blaffen. Ikke en gang tatt seg bryet med å svare. Det provoserer meg.

Det er ikke lett å få jobb når du er under 18 år. 18 år er tilsynelatende ei magisk grense for når du er skikket til arbeidslivet. Og: du bør helst kjenne noen som kjenner noen dersom du prøver deg før du er 18. Samtidig vet vi at flere og flere ungdommer dropper ut. Staten melder om flere unge arbeidsuføre.

Jeg kjenner noen 17-åringer. De strutter ikke akkurat av selvtillit. Da kan det være vanskelig å "stå på" og ringe rundt, møte opp og høre om det tilfeldigvis finnes en bitteliten jobb et sted. Og: hva gjør det med selvfølelsen når du ikke én gang er verdig et svar når du tross alt forsøker? Vi rundt har lett for å stemple dem som late. Giddalause. Har ikke en gang en sommerjobb.
Leser du stillingsannonser på ledige jobber, ser du det fort:

• du må være 18 år
• i tillegg bør du helst ha erfaring, være serviceinnstilt, kunne takle stress, ha stå-på-vilje.
  

Hvordan er det mulig å oppfylle slike krav når du ikke har blitt gitt sjansen tidligere?

Jeg påstår ikke at min 17-åring har prøvd hardt nok. Men det gjør noe med deg når du ikke blir tatt på alvor. Gang på gang. I dag er imidlertid sommerjobben reddet. 3 uker er dermed fylt opp i sommer. 3 uker er ikke mye. Det er ikke nok til å realisere drømmen om et førerkort.

Men 3 uker er også mye. For endelig blir du tatt på alvor. Du får sjansen til å få litt "erfaring." Vise at du tross alt duger. Jeg skulle ønske at flere arbeidsgivere tok ungdom under 18 år på alvor. Følge dem opp. Gi noen svar. Gi dem en sjanse. Innse at det er et samfunnsansvar.

Jeg er glad for at akkurat min arbeidsgiver tok min ungdom på alvor. 3 uker kan bety hele forskjellen.