torsdag 27. mai 2010

Jeg husker

min første skoledag. Jeg hadde blå buksedress med sleng, bolleklipp og ny sekk som var to nummer for stor. Jeg husker lukta av skolen og av svamp og kritt. Jeg tror jeg mangla noen tenner. Jeg husker at vi gikk på kafé og at jeg møtte noen jeg aldri hadde sett før.

32 år senere er det jeg som følger den minste jenta til skolen. Eller til førskoledagen. Alvoret starter til høsten. Men det var alvor nok i dag og.

Jeg skulle gitt hva som helst i verden for å vite hva du tenker på her..

4 kommentarer:

  1. Husker det der i fjor. Nå er vi etaablerte førsteklasseforeldre, snat andreklasse. Å hei, hvor ble det året av? Og nå skal vi altså på 20-års russefest....jeg gikk på en skole på østkanten i Oslo.

    SvarSlett
  2. Åja. Jeg hadde for sikkerhets skyld fjonete hockeysveis, hjemmesydd prikkete kjole (veldig fin) og enormt stor gul sekk. Det var en stor stor dag.
    Nå har to av mine allerede vært gjennom skolestart, for snart ett og tre år siden - det har vært store opplevelser, med alvorlige barn som tok dagen som et viktig skritt ut i verden - og så kommer hverdagene etterpå - som også er store, spennende, krevende og fulle av alt livet byr på. Lykke til med jenta di på skolen!

    SvarSlett
  3. Jeg kommer til å savne Agnes i bhg.. Jeg regner med/håper jeg får låne henne masse.. Men trur nok hun kommer til å trives på skolen. Være sin egen liten dyrehage på skolen. :D hehe

    SvarSlett
  4. Elisabeth: da har jeg fastslått at vi ikke gikk på samme skole. Vi er også etablerte skoleforeldre, men det er allikevel rart at den aller minste skal til pers:-)
    Underveis: rart at vi husker alt så godt fra den første skoledagen. Og tusen takk for lykkeønsker!
    Cathrine: ja, vi kommer også til å savne barnehagen. Men hun er til låns, så det skal nok gå bra. Og dyrehage, javisst! Tenker det blir livlig på skolen, jeg!

    SvarSlett

Om du vil legge igjen kommentar, men ikke har egen blogg: Velg "Navn/nettadresse" istedet for "Anonym". Skriv inn ditt eget navn eller nick, nettadresse er ikke nødvendig.

Og takk for at du kommenterer, ikke noe gjør en blogger mer fornøyd!