Drømmekjøkken, kjøkkendrømmer

Det går sakte framover her i huset. Men litt etter litt tar noe form. Det største problemet så langt er mangel på tid. Når du har to fulle jobber og ellers er rimelig opptatt, sier det seg sjøl. Å leve uten kjøkken (4 uker nå) er mulig. Det blir lettvinte middager, en del papptallerkner og plastglass. (Vi lover å være mer miljøvennlig om litt.)

Veien blir litt til mens vi går. Vi har brukt ukesvis på fundere på hva slags gulv det skal være, men kjøper fliser på en-to-tre. Kjøkkenet har vi kjøpt hos Kvik, hvor vi møtte en dyktig konsulent. Når du ikke er helt trygg på egne valg, er det fint å ha noen som kan. Om dette blir drømmekjøkkenet vet vi ikke før vi har tatt det i bruk. 

Men her er en foreløpig og ganske skjevt skanna skisse: 

 

Gyldne øyeblikk

Når vi får en vakker sommerdag med over tjue varmegrader i slutten av september er det bare å takke og bukke. Typisk da, at man har dratt med seg en del jobb hjem og i tillegg har bestilt time hos frisøren. 

Men det går fint an å glede seg over indian summer allikevel!

 

Høst-i-hagen-innlegget

Det fine med å pusse opp et kjøkken og ellers ha et hus fullstendig ute av kontroll som følge av dette (les: det er ingen vits i å forsøke seg på innendørs husarbeid og at du ellers er ubrukelig i de fleste byggtekniske sammenhenger) er at du plutselig får frigjort masse tid til å gjøre hagearbeid.

Så de to siste ukene har jeg gjort meg nyttig utendørs. Og aldri har hagen vært så fin som nå! All jord i blomsterbedene er bytta ut, stauder er delt og plassert og i noen tilfeller omplassert. Nye planter har blitt kjøpt inn til en latterlig billig penge (vi snakker halv pris av halv pris) Løkene er gravd opp og satt ned igjen på sitt eget sted. Alt ugress er fjerna og områder av plenen har fått nye gressfrø. Et ny skråning er anlagt. En hage på stell!

Og jeg, som egentlig tror at jeg ikke liker hagearbeid i nevneverdig grad, har oppdaga at jeg liker det bittelitt allikevel. Fordi jeg har hatt tid til det. En viktig forskjell fra "normaltilstanden". 

Bed med ny jord og nye planter. Ugressfritt. O`lykke.

En ny skråning med nye planter. Det ser litt skrint ut nå, men når det vokser seg til, blir det fint, tror jeg.

En nyanskaffelse som jeg ikke husker navnet på. (så hagegal har jeg ikke blitt!) Buskevekst med rosa blomster. Holder det?

Det smarteste! Håper jeg. Foreløpig ser det ikke noe særlig ut, men til våren! Da er planen at den gamle sandkassa bugner over av påskeliljer, narcisser og denslags løkvekster. Når det er unnagjort er planen videre at den gamle sandkassa som ingen uansett brukte lenger skal gjenoppstå som en aldri så liten urtehage.

London med barn

Om ei uke er det alt høstferie! Ei gavmild søster og en flott 40-årsfeiring gjør at vi - jentene i huset - om ei uke fra nå av befinner oss i London. 
Men hva bør vi se og gjøre i fire dager? Jentene er sju, elleve og fjorten år gamle. Mødrene får henge på. Har dere noen gode tips til oss? 

11-åringen vil gjerne til Madame Tussauds. 

 

Fallteknikk

Å bli voksen er ikke enkelt. Det vet både du og jeg og alle andre som har vært ungdom. Men sjelden har jeg lest ei så overbevisende skildring av ungdomslivets problematiske verdensbilde som i tegneserieromanen "Fallteknikk". Inga Sætre har kanskje levert årets bok for ungdommen. Jeg kan ikke si så mye om streken til forfatteren, for det er jeg ikke kvalifisert til. Men jeg kan si noe om nerven som ligger i disse slurvete tegningene, fordi de, på sitt vis berører meg, slik gode tegninger skal. Og slurvete er i denne sammenhengen utelukkende positivt.

Rakel skal flytte hjemmefra og bo på hybel det siste året på videregående. Det gjelder å klare seg sjøl og ikke vise seg sårbar! Derfor kan Rakel mange ganger være vanskelig å tyde for omgivelsene, men aldri for oss lesere. Vi tolker tegningene og skjønner så mye mer. Det handler om venneforhold, finne sin plass, gutter og familie. Jeg kan ikke røpe så mye mer av handlingen her, men uten å gå i nærmere detaljer blir tittelen meningsbærende på mange nivåer. Fallteknikk handler ikke bare om hvordan du skal unngå å slå deg for mye når du først faller. Det handler like mye om hvordan du klarer å reise deg etter at du først har falt. Les denne tegneserieromanen. Jeg slukte den på en halvtime, men historien lever i meg fremdeles. Og den kommer til å forbli der. 

 "Fallteknikk" imponerte meg stort. Men forlagets omtale av boka er dønn kjedelig: En tegnet roman som fungerer som en slags biografisk fortelling. Vi følger ei jente som flytter hjemmefra for å gå på videregåendeskole. Tett venninnegjeng som forsøksvis ønsker å spille i band og er i den alderen der verden skal oppdages.

Skjerpings, Cappelen Damm! Denne omtalen er ikke verdig en så flott utgivelse. 

Hva leser dere nå da? Bare lurer!

Ebok og bibliotek

For bibliotekene er den digitale utviklinga et være eller ikke være. På sikt må bibliotekene kunne tilby sine lånere digitale filer: ebøker, lydbøker, filmer og musikk. I dag har jeg vært på (nok et) seminar som tar for seg denne utviklinga. Når kan bibliotekene tilby lånerne de digitale alternativene? 
Løsninga kan være nærmere enn vi tror. Biblioteksentralen (bibliotekenes "egen" leverandør) og Gyldendal, som første norske forlag, har nylig inngått en avtale som gjør at du som låner snart kan låne din første digitale fil ( i første omgang norske bøker) fra biblioteket. Du leste kanskje om dette i Aftenposten i dag? 


Det er mange aktører på banen. Bibliotekene i Buskerud har kjørt et pilotprosjekt på utlån av ebøker og lesebrett. Et arbeidsutvalg fra Norsk Bibliotekforening har utarbeidet forslag til prinsipper for eboklån. 


Forlagene vil, i all hovedsak, tilby norske biblioteker digitale filer. 


Men ikke uten begrensninger. For hvordan finansieres en slik modell? Betaler man pr. utlån (uforutsigbart) eller en éngangssum for den digitale fila? Det første alternativet er uaktuelt for biblioteket. Det siste alternativet er uaktuelt for forlagene. For slitasje skjer jo på papirboka. Når den er utslitt, kasserer vi den og kjøper en ny. Kan vi operere med "digital slitasje" på ebøker? 


Og hva med momsen? Blir momsen på ebøker redusert når den nye mediemeldinga kommer? 


Samlingsutvikling. Hva eier biblioteket ditt, hvilke bøker har du, og ikke minst: hvilken sluttsum skal du budsjettere med? Det siste spørsmålet er kanskje det viktigste for små folkebibliotek med et allerede presset mediebudsjett. Skal det utarbeides nasjonale konsortieavtaler som sikrer bibliotekene en viss grad av kontroll? Vil Nasjonalbiblioteket ta initiativet til dette? 


Hva med fjernlånet? Er det riktig at låneren i Harstad skal kunne låne fila som er kjøpt inn på Kongsvinger? Og hvilken plattform skal fila tilgjengeliggjøres på? 


Jeg har mange spørsmål i hodet mitt etter dagen i dag. Men jeg tror at vi snart er der. I alle fall med en første løsning. Den løsninga er ikke perfekt. Men kanskje er det tross alt bedre at noen biblioteker kommer i gang og forsøker? 

Blir dette låneren anno 2012?  Bilde fra Biblioteksentralen

Dagen i dag tok for også for seg ulike typer lesebrett. Jeg tror det må komme et eget innlegg om disse. 

Filmpolitiet har sett..

"Den kjempestore bjørnen". Mitt lille testpanel, bestående av henholdsvis jente på 6 år og jente på 7 år var enige om at det var en spennende film, ikke for skummel, og akkurat passe lang. (1 time og 13 minutter.) 
For egen maskin skal det sies at det er befriende å se en animasjonsfilm som ikke er lagd av Disney (selv om vi stort sett elsker de filmene også.) Og historien er spennende nok: søsknene Jonathan og Sofie roter seg inn på ukjent og forbudt territorium i det de oppsøker den store skogen utenfor bestefarens ødeliggende hus. Her lurer mange farer, den myteomspunnede Bjørnen og andre vesener, men skal tro om den største faren allikevel viser seg å være noe(n) helt annet. Iscenesatt med god gammeldags "skummelfilmmusikk" og det blir skrekk og gru. Men aldri slik at det tipper over. I alle fall ikke for dette testpanelet.

 Bilde lånt fra Filmweb