Interiørblogging#2

Se hva jeg fant i Lübeck i sommer! Fuglene passer perfekt inn i min stadig større samling av naivistiske dyr.

Glassfugler hengende på stålvaier. Her en grønn en. Usikker på om den får henge på kjøkkenet, all den tid det følger med magneter på vaieren også. Meninga er at du skal henge bilder og postkort på vaieren sammen med fugla.

Interiørblogging #1

Dajegvarlitenvarviuteheledagenogfantpåmasserartvibygdegranbarhytteroglagdekongledyrog detvarikkelovogsiatdukjedadegvimåttekortsagtbrukefantasien.

Vår eldste datter tok poenget til en litt småfrustrert mutter på slutten av ferien og gikk sporenstreks ut i snekkerbua for å være kreativ. 

Resultatet ble sjarmerende og har fått plass i hagestua.

Et stilleben, heter det visst.

Bare du

Årets sommerlåt ble for min del "Bare du" av CC Cowboys.
Hva ble din? 

Kokker, sønner og livets tilfeldigheter

Endelig er John Irving tilbake i sitt gode, gamle ess! Etter noen ikke fullt så minneverdige utgivelser, er det grunn til å kaste seg over hans siste roman, "Siste natt i Twisted River". Og det har slått meg at kvaliteten i de beste bøkene til Irving ikke nødvendigvis kan tilskrives glitrende skrivekunst eller plottet i seg sjøl, (som ofte, når sant skal sies, er litt gjenkjennelig fra bok til bok) men denne kunsten han behersker til fulle: å skape romankarakterer som lever lenge, lenge etter at du har lest ferdig boka. Karakterer som du blir glad i, som er beskrevet med nøkternhet og i noen tilfeller, med en viss distanse, men like fullt så levende. Jeg kommer aldri til å glemme Owen Meany eller Homer Wells. Og nå kommer jeg ikke til å glemme Ketchum heller. Eller Danny og faren hans, kokken. 

Historien starter dramatisk. Den unge Daniel (Danny) dreper farens elskerinne med ei stekepanne. I nattens mulm og mørke tar han feil av den formidable Rødhud-Jane (med utslått hår) og en bjørn. Han er overbevist om at bjørnen, (altså Rødhud-Jane) er i ferd med å drepe faren hans, i det han fersker de to som bedriver voksne aktiviteter en sen nattetime. I hui og hast må Dominic (kokken) og sønnen hans flykte fra Twisted River. (Rødhud-Jane er nemlig kjæreste med den lokale lensmannen, en hevngjerrig type som garantert vil ta knekken på Dominic om han får sjansen.) Ikke bare forlater de Twisted River, de er også nødt til å ta farvel med den eneste vennen de har, den eksentriske skogsarbeideren Ketchum. Og dermed rulles historien i gang, akkurat så full av tilsynelatende tilfeldigheter og mer skjebnestyrte valg i et univers som Irving behersker til fulle. 

Jeg koste meg lenge med denne boka, og med sine 632 sider er den heller ikke lest i en fei. Anbefales på det varmeste. 

Hva er sommer?

Ja, da. Selv om vi vet at august også er en sommermåned, er det vel ikke til å komme forbi at flere av oss nå tenker at sommeren er litt på hell. Konklusjonen her i huset er vel at det har vært en fin sommer, til tross for at det kanskje ikke har vært den beste sommeren ever.  Vi har hatt noen fine turer, vi har hatt tid til å gjøre noen nødvendige praktiske gjøremål, vi har spist godt, sovet godt, fundert litt på framtida.

Men hva er det egentlig som sikrer den gode sommerfølelsen? Det lille ekstra som som gjør at du kan si at det har vært en kjempefin sommer? Kort sagt: hva er sommer for deg?

Er det å spise ute i det fri? Er det å høre på Reiseradioen? Er det å bade - masse? Spise is? Sykle en tur? Feriere i utlandet? Sole seg? Spise jordbær?

Bilde fra Morguefile

Fyr løs. Jeg er spent på å høre hva som sikrer deg den gode følelsen.

For den som lurer

Et førerkort anno 2011 koster sånn ca 19 000,- kroner, forutsatt at du har øvelseskjørt en smule, ikke trenger haugen av timer hos kjøreskole og ellers er kald og rolig når det gjelder. Fra og med i dag er vi én til her i huset med den berømte lappen. Bare så synd at den unge innehaveren ikke har planlagt å bli værende her så mye lenger. Og jeg som tenkte jeg skulle få sjåfør til diverse gjøremål framover.

Etterpå

Dagene vender gradvis tilbake til det vi kanskje kan kalle normalt? Det har vært vanskelig å ha ferie nå. Vanskelig å skulle kose seg, og vanskelig å reise hjemmefra. Det har vært mange spørsmål, særlig fra ungene. Vi svarer så godt vi kan, men mangler ord i mange tilfeller. Ei jente som ikke sover godt om natta. Vanskelig å si om det skyldes den lange fredagen eller det å sove hjemmefra. Nå er vi hjemme igjen, til det trygge og kjente. Til oppgaver som venter på oss. I dag eller i morgen reiser vi kanskje til Oslo. For å se, og for å bearbeide enda mer. Fordi vi trenger det. Jeg gruer meg.