Og nå skriver Aftenposten om barnebøker

Ganske typisk, kanskje, siden det er midt på sommeren og det ikke fins så mye annet å skrive om. Dette til tross, Aftenposten fortjener ros for at de tross alt skriver om barnelitteratur overhodet. For det er det ikke så mange andre som gjør. Så kan man sikkert diskutere vinklingen på denne artikkelen som er litt svarthvit og som stadfester noe vi har sett tendensen til gjennom lengre tid. Men er det et problem at jentene leser "rosa" bøker mens guttene leser de "blå"?

Spør dere meg, er det mer problematisk at de kommersielle kreftene rår, også når det kommer til utgivelser av ny barne- og ungdomslitteratur. Det er kanskje nettopp derfor at vi ser denne tendensen utvikle seg.

Det finnes dog noen hederlige unntak som greier å fange både jente-og gutteleserne i én og samme bok og som kvalitetsmessig hever seg over - langt over - det meste som utgis innen kategorien barn/ungdom i dag. To gode eksempler er Maria Parr og Frida Nilsson. Marita Liabø hadde også et lovende anslag med "Vida Vagabond blir haimat".

Nå lurer jeg imidlertid på hva slags bøker barna deres foretrekker?

Bok: "Alene sammen" av Abraham Verghese

"Etter å ha tilbrakt åtte måneder i skjødets mørke kom min bror, Shiva, og jeg til verden sent på ettermiddagen den 20. september i det Herrens år 1954. Vi trakk vårt første sukk to tusen fem hundre meter over havet, i den tynne luften i Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia."

Akkurat slik starter denne vidunderlige romanen om tvillingbrødrene Shiva og Marion Stone. Tvillingene er resultat av et underlig (litt mytisk) forhold mellom en britisk lege og en indisk nonne som arbeider ved det samme sykehuset i Addis Abeba. Ulykkelige omstendigheter medfører at tvillingene adopteres og oppfostres av to andre leger ved det samme sykehuset. Det er Marion som forteller historien, som strekker seg fra 1947 og fram til 2004.

Denne historien rommer så mye. Den peker på problematikken ved å vokse opp som tvilling. Brødrene vokser opp som ett, men i voksen alder skilles veiene, til tross for den sterke samhørigheten. Det er en slektsroman og en oppvekstroman. Det er en kjærlighetsroman og en roman som beskriver tilhørighet, klasseforskjeller og kulturforskjeller. Det er også en legeroman, hvis sentrale historie dreier seg om liv og levned på det lille sykehuset Missing i Addis Abeba.
Abraham Verghese er selv lege, professor i medisin ved Stansford University. Det merkes, for her er detaljerte beskrivelser av sykdom og operasjoner, kan hende litt vel blodig for noen, men aldri så mye at det blir støtende eller avskrekkende.

800 sider er ingenting. Du merker det knapt. For akkurat så god er denne boka.

Et lite stykke prosa

sånn på morran, kanskje?

Laste-Leif og Dumper-Dag er bestevenner. Det morsomste de vet er og kræsje og smæsje. De leter i hele Truckstad etter venner som de kan kræsje og smæsje med. Men Sigge Sementblander, Max Monstertruck og Isak Isbil er alle opptatt med jobbene sine. Det stopper ikke Laste-Leif og Dumper-Dag, men så dukker Rita Rivingskran opp.

Fra den sjelsettende billedboka "Smæsj! Kræsj" (Cappelen Damm, 2010)

Litt mer om sydenferie. Bikini og smøring.

Sydenferie, slik vi har vært på i år, er i bunn og grunn noen merkelige greier. Eller, altså. Det er ikke så rart at vi oppsøker sol og varme, vi som er bittelitt avhengige av at sola skal steike skikkelig godt i løpet av en sommer. Det er mer hva det fører med seg av diverse andre videverdigheter forbundet med sola.

Ta for det første det med bikini. Er du som jeg, leter du desperat etter bikini når det nærmer seg avreise. Da er det selvfølgelig for sent, for alle veit jo at de fineste bikiniene (de som sitter best og som skjuler mest) fyker ut av butikkene allerede i april. Det du står igjen med i juli er noe leopardlignende greier fra HM som dekker fint lite. Så da blir det bikinien fra i fjor, eller året før der. Den aller første dagen på stranda føler du deg ikke helt på høyde med situasjonen. Du er blek, og bikinien skjuler så lite. Den andre dagen går det bittelitt bedre, og på ett eller annet magisk vis skjer det som ofte skjer: etter noen dager tenker du ikke over det lenger.
Da er det plutselig blitt det mest naturlige i hele verden og sprade rundt i badetøyet dagen lang. For det er det alle andre gjør, og du skiller deg ikke nevneverdig ut fra hopen.
Dette er helt utenkelig å gjøre i Norge. Her blir det aldri naturlig å sprade rundt i bikini. Selv ikke i egen hage. Det er jo nærmest det samme som å gå i undertøy midt på lyse dagen. Og det gjør vi jo ikke. Ikke jeg, i alle fall.

Kropp er topp! Uansett størrelse i syden. Det er deilig og befriende. Skulle ønske at det føltes litt mer naturlig i nordlige strøk også.. (kanskje det bor en liten skapnaturist i meg..)

Det andre er det med smøring. Du verden hvor mye krem som må innberegnes i feriebudsjettet. Det er snakk om betydelige kostnader. Og plutselig (etter en lang, og bokstavlig talt veldig tørr vinter) er du i ferd med å smøre kroppen inn - flere ganger om dagen. Morgen, ettermiddag, kveld. Det er jo ikke måte på hvor mye som skal smøres inn. Det er rart, men en dyd av nødvendighet, om du ikke kjører et tøft løp og kjører på med olje uten faktor. Jeg innbiller meg at den olja muligens sitter på hele dagen. Og at du da ikke trenger all den smøringa.

Rart er det uansett. Syns jeg.

Joey, mannen, sveisen og livets tilfeldigher

Se! Joey (eller Matt leBlanch da) har slutta med å farge håret. Da ser han slik ut:

(bilde fra SeHer.no)

Han ligner ikke så rent lite på mannen min. Eller motsatt. I alle fall er hårsveisen ganske lik. Det er nok bare tilfeldigheter som gjør at mannen ikke var én av stjernene i Friends. Jeg er så klart helt objektiv nå.


En aldri så liten oppdatering måtte til, kjenner jeg. Husfaren har vært og smuglest. Gjett tre ganger hvilken hilsen han sendte sin viv i dag morges..

Ville bare si fra dersom dere møter en mann i Osloområdet som sier "How You Doin" i dag..

Ferieminner fra Kroatia

Som noen kanskje har skjønt, har vi tilbragt 12 dager i Kroatia denne sommeren. Det kan anbefales, og det blir sikkert ikke siste gang vi oppsøker dette landet. Vi bodde i nærheten av en by som heter Pula (det fins ingen grunn til å fnise her, for det uttales faktisk Poola..), som ligger helt nord i landet, på halvøya Istria. Sett under ett (og dersom vi sammenligner alle sydenlignende feriemål som vi har besøkt) er nok Kroatia det flotteste området totalt sett. Klimaet er varmt, sjøen deilig forfriskende, kroaterne er vennlige (ikke pågående) og du unngår for det meste "charterfølelsen". I tillegg kan de skilte med vakker og frodig natur, og severdigheter som gjør at du har en rekke variasjonsmuligheter. Prisnivået er noe rimeligere enn her, men helt billig kan det vel ikke sies å være.

Det begynte imidlertid ikke så helt bra. Ved ankomst fikk vi tildelt en skrekkelig leilighet som var plassert nede i en dump. Uten utsikt, uten sol. Videre inn ble vi møtt av organisert trim i bassenget og trim på land, og innen den tid var husmora på gråten. Heldigvis har jeg en handlekraftig ektemann som tok saken, og etter bittelitt megling fikk vi utdelt ny leilighet med utsikt, mot havet. Riktignok kostet det bittelitt ekstra, men ikke så mye at det ruinerte feriebudsjettet. Og etter den tid gikk det bare oppover.

Amfiet i Pula. Bygget på midten av første århundre f. Kr. Tenk at det fremdeles står der!

Vi var på to båtturer, den ene til Venezia (som blir senere omtalt). Den andre båtturen gikk blant annet til en by som heter Rovinj, som må sies å være en av de flotteste byene vi har sett noensinne. Dit vil vi gjerne tilbake.

Fra gamlebyen i Pula.

Fra stranda. Du drar ikke til Kroatia dersom du vil på badeferie og har veldig små barn, for her er det rullestensstrender og klippebading som gjelder. Adriaterhavet er deilig forfriskende.

På vei inn til Rovinj. Og ja. Det regner. Det ble nesten storm der ute på havet. For én gangs skyld ble jeg ikke sjøsjuk, og kunne more meg over store bølger. Jippi! Ungene syns også det var gøy. Og til uvær å være gikk det veldig fort over.

Fra trange smug i Rovinj, som er den best bevarte middelalderbyen i Krotia. Hit vil vi gjerne tilbake..

Og da skal vi hit..

Avslutningsvis litt deilig solnedgang over Adriaterhavet. Det er så utrolig fint å sitte ute på kvelden uten å fryse..

Den lateste bloggeren

må vel være hu som har logget seg totalt av i sommer. Ingen blogg, ingen fjesbok, ingen epost. Og det har vært deilig! Vi har hatt en superduper fin ferie. Vi har badet i Adriaterhavet, sett solnedganger over samme hav, besøkt gamle byer, duppet i gondol i Venezia, vært hjemme og puslet, vært borte og blitt puslet med. Jeg vet ikke helt om arbeidslivet kaller så veldig sterkt i morgen tidlig. Men det går seg til.