Mulige årsaker til at jeg ikke blogger

Avbildet PC skjerm klokka 22:15. De gule lappene har muligens noe med saken å gjøre. 

In the army now

Jeg har ikke fortalt dere at min førstefødte har trukket i Kongens klær. Men det har han, altså. Av egen fri vilje. Og dratt til Skjold.
Det er en stund siden nå. Vi har ikke sett snurten av poden siden begynnelsen av januar. Det er en rar følelse når fugleungen forlater redet. Melankolien renner i strie strømmer. Men så blir jeg også ganske stolt. Når han ringer hjem og forteller om tøffe tak, helvetsuke og springmarsjer. Om våpen og hårklipp. Og oppreing av senger. (Gutten har aldri snakka så mye på telefonen noen gang.) Og fremdeles er optimistisk. Jeg tror og håper at han trives. Neste helg kommer han på snarvisitt. Vi gleder oss. Like mye som vi gruer oss til han må reise igjen. 

Jeg liker forøvrig Forsvarets "valgspråk". For alt vi har. Og alt vi er. Det ligger mye bak de orda, når du tenker etter.  

Dagens klareste

Mamma i rapportskrivemodus forsøker å avslutte på elegant vis om viktigheten av god kommunikasjon mellom partene: 

...I bunnen av alt godt samarbeid ligger evnen til en åpen og god kommunikasjon...


da følgende sms tikker inn fra datter (11) 


Jeg krever en ny slalomjakke, min er helt herpa

Her er det ikke rom for forhandlinger, nei. Åpen kommunikasjon er det definitivt. 

Vårsjuk

Jeg er vårsjuk! Sjøl om det er vinterferie. 
I dag har jeg gjort nytte for meg utendørs. Det er utrolig hvor mye rask&ræl som samler seg opp ute gjennom en hel vinter. Foreløpig er det for tidlig for blomster ute. Da er det godt å finne trøst i planter som bebuder om en vår.. snart. 

En nyinnkjøpt plante jeg ikke helt vet hva er?(Blomstene er mer lilla enn blå som på bildet her.)

Og påskeliljer

Daredevil

Denne uka har jeg gjort tre ting jeg ikke visste at jeg turte:

1) takka ja til et nytt verv
2) snakka med Mustafa Can
3) skrevet om meg sjøl i positive vendinger


Uansett hvordan alt dette ender, fikk jeg veldig lyst på dette bildet til Bjørg
Bjørg Thorhallsdottir. Jeg tenker at det gir meg mye positiv energi, og at det minner meg om at jeg kan - hvis jeg tør! 

Ha en fin, fin helg, folkens!



 

Starstrucked

Det er vel lov å bli litt starstrucked når man plutselig en helt vanlig onsdag befinner seg midt i en (halvtimes) telefonsamtale med en forfatter fra Stockholm? Og i tillegg har klart å booke han inn til en times foredrag sånn i slutten av mai? Ganske mange ganger tenker jeg at jeg har verdens beste jobb.

Denne mannen har et viktig budskap. Han forteller om en motsetningsfylt hverdag som innvandrer i et fremmed land, og om hvordan dørene lukkes når du ikke behersker hverken språk eller kultur. En dannelsesreise som tar fatt. Og om bibliotekenes betydning for denne reisen. I mai kommer han for å fortelle sin historie på nytt. Jeg er så glad for at han takket ja!

Freske fraspark i feminismens tegn

Hoi, hoi! Marie, 16 år, sier det som det er i dagens SiD i Aftenposten. Du kan lese innlegget hennes her.
Et velfundert innlegg, vil jeg mene. Jenter vil ha gutter som kan noe, og hvis kvalifikasjoner strekker seg lenger enn å spille WOW. 

Som guttemamma kjenner jeg litt ekstra på den der. Har vi vært flinke nok til å følge opp? Til sjuende og sist handler det om læring og ikke minst viljen til å lære.  Ta ansvar. 

Da er kjønnsforskjellene av mindre betydning.

Dalende interesse

- I morgen er det valentinsdagen, mamma. 
- Ja, det er det. 
- Hva skal man gjøre da? 
- (tenkepause)
- Jeg gidder ikke å kysse noen. 
- Nei, det trenger du ikke. 
- Jeg gidder ikke å date noen heller. 
- Du trenger ikke det heller. 
- Men hva gjør man da? 
- Nja, du kan fortelle noen at du er glad i personen, og kanskje gi en gave?
- Blir det fest? 
- Nei, vi skal ikke ha fest. 
- Da gidder jeg ikke å bli med. 

De mest filosofiske samtalene har vi ofte i bilen på vei hjem fra skolen. 
En sjuårings betraktninger er verdt å høre på.


Forøvrig har vi ingen romantiske planer her i huset. 
Har dere? 





 

Menn er fra mars, kvinner er fra Venus

Mens John Gray, ja han tror jeg er fra månen. 
Flere enn meg som fikk med seg denne litt merkelige opptredenen på Skavlan i går kveld? 

Hva tenker dere? Er det greit at mannen setter seg ned i sofaen etter endt arbeidsdag og overlater husarbeidet til sin kvinne fordi han er så sliten? 


Ps. Vil bemerke at jeg ikke har lest boka til John Gray. Bildet er sikkert noe mer nyansert enn det som kom fram på fjernsynet i går. Håper jeg. 

God onsdag kveld!

Etter en hektisk dag er det godt å være i hus. I mangel på andre idéer deler jeg disse fantastiske bildene. 

 Fotografier: Laurent Laveder

Jeg leter fortsatt etter noe som kan henge på veggene på kjøkkenet. Disse bildene likte jeg kjempegodt, men de passer vel kanskje best på et soverom? 

Har du noen tips til oss? 

Vi som aldri sa hore

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese lenge! Og endelig fikk jeg tid. Etter anbefaling fra blant annet Mammadamen som skrev om boka her.
Ronnie Sandahl debuterte med denne boka i 2007 og fikk mye fortjent og positiv oppmerksomhet. En oppvekstroman? Absolutt. Et realistisk bilde av ungdomstida? Jeg er redd for det. Et hverdagsdrama fra en hvilken som helst småby, det kunne vært her, men senteret i fortellingen er den lille byen Falköping hvor fredagens vorspiel kaster oss tilbake i tid og sted.
Tre kompiser, Hannes, Frippe og Kristian - og ei dame, Wilma. Klart det blir trøbbel. Liv som ikke helt tar form. Er dette alt? Er dette livet? 


Boka gir en stemme til den nye kjønnsrolledebatten - og til mennene. Myk eller tøff? Snill eller macho? Jeg tenker at det sikkert ikke er lett å vokse opp som ung mann i dag.  Ronnie Sandahl beskriver denne problematikken med stilsikker penn. Les! 


Et intervju med forfatteren finner du her.

 



 

Fjortis versus førr

Jeg er jo, som dere kanskje veit, uendelig fornøyd med mitt Spotify (premium) abonnement. (Jeg overlater diskusjonen om rettighetsavtaler og utbetalinger mellom artist - plateselskap - og Spotify til andre) 

Som dere kanskje har fått med dere har Spotify oppgradert noe voldsomt i det siste- i alle fall med et mer fancy brukergrensesnitt. Jeg har hele tida vært kobla opp mot Facebook og kan derfor se hva vennene mine hører på, så sant de også er kobla opp mot FB og har publisert noen spillelister.

Men så kom det enda en kobling mot FB - plutselig kunne jeg se hva mine FB-venner hørte på via en kontant strøm på FB. Dere har sikkert sett det, alle sammen. Et lite tips om du ikke syns det er fullt så greit at alle ser hva du hører hele tida kan være å sette innstillingen på private session - valget finner du øverst til høyre når du har logga deg på. 


Men tilbake til den oppgraderte og mer fancy versjonen av Spotify. For hva møter meg i åpningsbildet, annet enn Top tracks among friends? 


Og det er her jeg begynner å undre meg litt. Musikksmaken til mine venner må sies å være ganske .. moderne, tenker jeg. 
Rihanna, Flo Rida, LMFAO.


Hoi, hoi! Her er det ikke mye førtiårsmusikk. Snarere fjortismusikk! 
Men med Plumbo på henholdsvis 6. og 7.plass blir jo bildet tross alt noe mer nyansert. Eller?




Her er det jeg hører på om dagen. Det er muligens litt fjortis det og.

Hva med deg? Hører du på fjortismusikk eller førtiårsmusikk eller litt av begge deler? Har du noen spillelister du har lyst til å dele med oss andre?

Vårt liv med hund

Nå har vi vært hundeeiere i 14 dager allerede! Det har vært en lang prosess i forkant, og innvendingene har vært mange. Både hos oss og hos andre.

• Tenk så bundet dere blir! (har i mange tilfeller følt at det innebærer mer jobb med hund enn med barn.) 
• Kan den være alene så mange timer om dagen? 
• Har vi tid til dette?   
• Tenk om katt og hund = ingen spesielt god kombinasjon. 

Så det var klart vi var spente. Vi har overtatt en hund, og den er 5 år gammel. Allerede der slapp vi en del arbeid. Til gjengjeld har vi fått en hund som krever sin morsjon. Vi snakker om timeslange kveldsturer. Vi hadde nok ikke valgt denne typen om vi skulle ha kjøpt en hund, men akkurat nå passet det slik.


Men det går så bra! Fordi: 

• Han er mye finere enn det vi trodde han skulle være.
• Han er grei, kosete og i det hele tatt en perfekt familiehund. (Ikke lunefull eller utrygg.)
• Han er så lett å gjøre glad!
• Hund og katt har funnet en balanse i forholdet og har ikke flydd på hverandre.
• Det meste handler om rutiner. Vi klarer fint å presse inn 10 minutter ekstra på morgenen og når vi kommer hjem. Minst.
• Den timelange turen på kvelden er rene terapien. Det eneste du tenker på er at hunden gjør det den skal, at vi finner balansen mellom lystig gange og lettdressert gange, at vi møter andre hunder på en grei måte. Samt at vi får morsjon som vi slett ikke har vondt av. Herlig! 

Det er mulig at forelskelsens lys er ganske rosarødt fremdeles. 
Det kommer sikkert dager der den kveldsturen ikke er så forlokkende. 
Men vi velger å tro at det er unntaket. Ikke regelen.

Vintermote på 80-tallet

Da vi gjorde et tappert forsøk på å få på nok klær i dag morges, begynte jeg å tenke på hva vi egentlig hadde på oss sånn midt på vinteren på 80-tallet. Det var jo som kjent kaldt da også. 

Først slo det meg at vi sikkert hadde på oss minst mulig. 
Lue og strømpebukse var helt uaktuelt. Jeg husker ikke at vi hadde på oss noe spesielt på henda heller.

Men da vinteren var som kaldest hadde vi i alle fall: 

 

ISBA sko. Med rød gummistrikk. 

 

Bleka 501 hørte med. De kunne gjerne være hølete. 

Og så hadde vi hjemmestrikka gensere. Gjerne i rosa mohair. 

Hva husker du best fra vintermoten på 80-tallet?

Sånn er det