Konsekvensen av å bo på landet..

er at man stadig oftere (helt sikkert) må sitte oppe på en lørdagskveld for å hente storebror som er på fest. Lenger ut i periferien. Men det er en billig forsikring. Vi vil ha alle trygt hjem - uansett tidspunkt på døgnet..

Ut på tur...

skal hele familien i Myra i dag. For første gang på veldig lenge skal vi nemlig gjøre noe sammen. For når man har barn fra 16 til 4 år, så skal det godt gjøres å foreta seg noe som alle har lyst til å gjøre. Men i dag skal vi på kino og se på "Madagaskar 2". Og det var faktisk storebror sitt forslag..
"You got to move it, move it..."







(Oppdatert: Løp på kino for å se! Syns ikke denne var noe dårligere enn den første filmen. Eller det jeg har sett av den, da! Det er umulig å ikke la seg sjarmere av Marty, Alex, Melman og Gloria.. Vi lo veldig godt, mange ganger - og vi lo også med den sjarmerende pappaen som satt bak oss. Han lo så fælt at han nesten datt av stolen!! )

Dagens kompliment...

"Du burde ha vært forgyldt" utbrøt slektsforskeren som fikk hjelp av husmor i ettermiddag. Det var rette ord på rett tid for en sliten, hardtarbeidende bibliotekar.. Tusen takk!

Vorspiel med Bo!

Må bare lade opp med litt musikk til kveldens konsert. Tror ikke husmor kommer på jobb til klokka 8 i morgen tidlig, altså!



Oppdatert:Det var en flott konsert og vel verdt alle pengene. De har så utrolig mange sanger, og de er like fine alle sammen. Vel, nesten alle da. På Sentrum Scene var det smekkfullt og skikkelig trøkk, men husmor skulle ønske at hun stod litt lenger frem. Heldigvis var de høøøøye støvlettene på. Jätteträvligt. Og toppen av lykke: husmor er nå den lykkelige eier av signert utgave av den siste cd`en... Skal ikke se bort i fra at det blir en ekstrakonsert 18. mars neste år...

Fiiiine...

"Hurricane" heter disse lyktene fra Menu, og de er så fine! Ble først oppmerksomme på disse når vi leide hus i Danmark i sommer, og nå står disse på ønskelista til jul... Like fine ute som inne..

Underholdende!

"Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg er ei underholdende bok, og den blir egentlig bedre på avstand. Vi møter igjen Jarle Klepp fra "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim". Jarle har flytta til Bergen, er student, og sirkler seg inn mot de høyere akademiske kretser. Han er jo tross alt noen. Plutselig får han et brev som forandrer hele tilværelsen. Jarle blir bedt om å avlegge blodprøve i en farsskapssak, og før han vet ordet av det har han blitt far! Charlotte Isabel Hansen er resultatet av et tilfeldig møte for 7 år tilbake, og ikke nok med det: nå er hun på vei til Bergen for å møte denne faren hun aldri før har sett. Vi følger far og datter gjennom en hektisk uke i Bergen, og det er vel ingen overdrivelse å si at Jarle må skifte fokus mer enn én gang i løpet av denne uka. Alvorlig, men også veldig morsom bok om hvordan livet plutselig tar en brå sving...

Geometri på en onsdag

Overhørt mens husfar hjelper I med lekser: "Med disse figurene kan du lage et parallellogram". Sa han som det var den naturligste av alle geometriske figurer. Det er mulig at husfar sikter litt høyt her. Det er tross alt 3.klasse matte vi snakker om..

Musikk i harde stunder..

Når hodet er fullt av tanker om dette og hint, kan det være utrolig deilig å høre på litt klassisk musikk. Herved overbringes dagens klassiske musikkstykke med en liten trøst på veien: hold ut, hold ut, snart snur sola igjen!

Pachelbel Canon in D Major

Travel uke, og messe på lur...

blir ikke mye tid til blogging her nå, nei. Husmor er inne i sin travleste uke i høst, med avvikling av bokmesse førstkommende helg, i Lillestrøm. Mange tanker i hodet, og det har vært mye jobbing og organisering fram mot denne helga. Heldigvis fins det strålende kolleger som også tar grep om tingene... (for husmor vet ikke selv om hun har grepet.)
Uansett: sjekk ut den fine messebloggen vår, og kom gjerne på besøk til helga!

Vi vil i regjering, vi!

"Det nye programmet blir en form for regjeringserklæring. Da kan vi ikke være så ambisiøse som vi har vært tidligere" uttaler Per Sandberg (Frp) i Aftenposten i går.

Akkurat. Så når man skal sitte i regjering, trenger man ikke å være ambisiøse altså.. Er det bare husmor som ser ironien her?

Kanskje vi kan danse?

Ja - vi kommer ikke utenom. I kveld satt vi klistra til skjermen for å følge med på innspurten i "Skal vi danse". Kan vel ikke si at vi hadde noen favoritt, men én ting er sikkert: du verden hvor flinke de har blitt til å danse - alle sammen!

Det er nemlig ikke så lett å lære seg å danse. Husmor f.eks har tilbragt 6 år på Bergs danseskole. Der var det tango og rumba og vals - i skjønn forening. Hver tirsdag satt jentene på en side og gutta på en annen. Det var om å gjøre å bli bedt opp. Ble man ikke det, kunne det liksom være det samme. Husmor holdt en knapp på å bli bedt opp av Hogne. Han var mørk&kjekk og ikke minst: høyere enn husmor. (det var det nemlig ikke så mange som var på den tida..)

Og så var det Jens. Jens var veldig ambisøs og ville veldig gjerne vinne den årlige dansekonkurransen. (Med husmor som dansepartner gikk ikke det så veldig bra.) Men vi hadde mye moro den gangen. Årets høydepunkt var juleballet. Jentene stilte opp i sine fineste kjoler og fikk leve ut prinsessedrømmen for en stakket stund. Det beste var at fotografen kom og tok bilder av oss. Disse ble i sin tur stilt ut i vinduet i Storgata på Lillehammer. O`lykke.

Og om vi ikke vant noen konkurranser, så er én ting sikkert: vi lærte oss å glede oss over dansinga. Og det er tross alt det viktigste. Så skitt la gå om vi ikke ble så flinke som Lene Alexandra!

(bildet har vi lånt fra TV2)

Jul?

Hvem gidder å tenke på at jula nærmer seg når stemorsblomstene blomstrer i november? Ikke husmor i allefall! (Ja, bildene er tatt i dag!)

Svar på tiltale

Middager i Myra er ofte en høylydt affære. Med tre barn i ulik alder rundt bordet, og med ulik interesse for bordets gleder, så er det ikke til å komme utenom at det av og til blir litt jubalong. I dag var det lille A som ikke var spesielt interessert i middagen. Etter gjentatte oppfordringer om å spise maten sin, så kan ikke husmor dy seg. I en (humoristisk) tone tar hun tak i yngstedatterens armer og sier at:

"spiser du ikke nå, så får du fiskebollearmer. Du blir ikke sterk når du ikke spiser maten din."

Hvorpå vårt lille munnrappe sjarmtroll resolutt griper sitt opphavs armer og sier at:

"mamma - du har pannekakearmer."

Etter tre sekunder legger hun forresten til at storebror ser ut som "en pungrotte" og at hun ikke vil ha mer mat, men "ellers takk."

Ja, ja. Eplet faller sannelig ikke langt fra stammen, men hvordan pungrotte henger sammen med fiskebolle/pannekakearmer får vi nok aldri svar på!

Gratulerer med dagen, storebror!

I morgen fyller storebror i huset 16 år. Det har han venta på lenge. Det er, som dere sikkert husker, ikke særlig stas å fylle år sent på året når man venter på å bli voksen! Men endelig er dagen her, altså. For en husmor er det litt vemodig. Klisjéer over alle klisjéer: hvor ble egentlig tida av? Hvem er denne mannen som rager et hode høyere enn sin mor, som har lang og hengslete kropp og veldig mørk stemme? Er dette egentlig vår "lille" M?

16 år har gått siden M så dagens lys på Rikshospitalet i Oslo. Det har vært 16 fine år. Aller best husker vi den lille gutten som ALLTID var blid som ei sol, som har sjarmert alle rundt seg i senk, gutten som var så bedagelig at han satt i vogna si til han var godt over 4 år. Gutten med Donald-lua og røde kinn, som alltid var på parti med de svakeste. Gutten som ville bli fotballspiller, som sykla over fotballbana midt i en kamp, men som trente iherdig og som alltid har hatt mange kamerater. Gutten som er utstyrt med et særdeles godt hode, men som ikke alltid vet å utnytte det. Gutten som er familiekjær og som steller med sine småsøsken og er tålmodigheten selv. (for det meste i alle fall) Gutten som hatet å tape i ethvert brettspill og som alltid visste om en snarvei?

Men nå har fokuset skiftet. Nå er det mopedkjøring, øvelseskjøring, data, dame og ditto. Sånn er det å bli voksen. Vi ser det skjer, men vi klarer ikke helt å følge med.

Gratulerer med dagen! Måtte framtida ligge foran deg!

Kosefredag!

Lykken er å ha fri en gang i blandt! I dag har lille A og husmor kost seg. Vi har

• sovet leenge
• spist frokost med kokt egg
• bakt boller
• tusla rundt
• bedrevet seriøs nettshopping
• kikket i blader og kokebøker
  henta storesøster på skolen
• handlet inn til middag

Og nå venter vi bare på resten av familien, slik at vi kan spise taco og se "Gullrekka" på TV. Litt banal, men veldig lykkelig fredagsfølelse her nå! Det skulle vært flere slike dager som dette! God helg til alle dere der ute!

Språkrådet

Ordføreren i Sjåk syns visstnok at innvandrere må lære seg nynorsk. Dette begrunner han med at det er vanskelig å kommunisere med innvandrere når han må "knote" på bokmål.

Språk er makt. Uten språket mister man utrolig mange muligheter til å orientere seg i samfunnet. Derfor tror husmor det er viktig at innvandrere som har tenkt til å bli i Norge, lærer seg norsk. Resten kommer gjerne av seg selv - det gjelder også dialektene. En liten historie til ettertanke: for noen år tilbake møtte husmor en liten gutt fra Sri Lanka. Gutten hadde vært i Norge i et par år og snakket klingende vestlandsk. Nyinnflyttet til Oslo ville han gjerne fortsette å lese bøker på det språket han hadde tilegnet seg på Vestlandet. Han klagde derfor på at det var altfor lite utvalg av "Leseløve"-bøker på nynorsk!!

Følgende historie illustrerer to ting: for det første at språk og dialekt kommer automatisk og for det andre at tvungen opplæring i sidemålet neppe er nødvendig. Ordføreren får bare finne seg i å "knote" litt videre. Han skal nok se at bygdas innvandrere lærer seg dialekta fort nok!

Få oversikten!

Her kommer dagens anbefaling! Ønsker du en fullstendig oversikt over årets utgivelser av barne-og ungdomsbøker, bør du få med deg høstkurset til IBBY - Barnebokforum. Turneén starter førstkommende lørdag, og i de nærmeste ukene vil dyktige foredragsholdere dra land og strand rundt for å fortelle om årets bøker. Kursene er åpne for alle, så her er det bare å slenge seg med! Du kan se turnélista her.

Verdt å lese

Chiamamanda Adichie: "En halv gul sol"

Noen bøker tar pusten fra en. "En halv gul sol" er en slik roman. Handlingen er lagt til Afrika, Nigeria på 1960-tallet. Historiens hovedpersoner er tvillingsøstrene Olanna og Kainene. Tvillinger til tross, de to søstrene er svært ulike og lever vidt forskjellige liv. Inn i historien vikles også de to jentenes kjærester og samboere, universitetsprofessoren Odenigbo og engelskmannen Richard. Tjenestegutten Ugwu er også sentral - en gutt fra fattige kår, men som ved hjelp av sin Herre, Odenigbo, vokser seg inn i en annen, mer løfterik tilværelse. Dette er en slektshistorie, men også så mye mer. Den grusomme krigen mellom Nigeria og Biafra fra 1967 til 1970 danner rammene for fortellingen og lar oss mer enn ane de grusomheter som fant sted i denne perioden.Dette er ei bok du bruker lang tid på å lese, men til gjengjeld vil du garantert huske historien lenge etter at du ferdig med siste kapittel.

Myradamenes julebord anno 2008

Damenes julebord er vel overstått. Som de effektive husmødre vi er, vet vi å legge julebordet til et tidlig tidspunkt i sesongen, slik at flest mulig får mulighet til å delta.
Så også i år, og sist lørdag gikk altså julebordet av stabelen. Etter en særs vellykket kveld kan husmor oppsummere begivenheten slik:


1) indisk mat er utrolig godt..
2) men man blir veldig tørst..
3) det er derfor viktig å velge rett drikke.. (der klarte vi oss veldig bra, egentlig.)
4) vi diskuterte mange av livets store spørsmål og de tøffeste av oss bestemte seg for IKKE å gå hjem på et tidligere tidspunkt enn det herrene vil gjøre førstkommende lørdag
5) vi møtte en pussig mann med en ilderlignende krage rundt halsen. Hva skulle han med den, egentlig?
6) absolutt ALLE var enige om at "Frozen Margarita" uten tvil var kveldens drink. Utrolig god, utrolig dyr.
7) men det har sine bakdeler, selvfølgelig. Tom lommebok, for eksempel.
8) Og det er absolutt ikke så festlig dagen derpå, som det var kvelden før.
9) og for å være helt ærlig, er vi ganske fornøyd med at det nå er gutta sin tur.. (deilig med hjemme-alene kveld i sofaen førstkommende lørdag..)
10) men vi er definitivt klare igjen for nytt julebord om ca ett år.

Forandring!

Som de fleste har fått med seg, er valget av ny president i USA endelig avgjort. Her i Myra er vi fornøyd med resultatet, og håper at Barak Obama i alle fall når noen av de målene han har satt seg. Man kan si mye om amerikansk valgkamp, men denne gangen resulterte det i alle fall i en rekordstor oppslutning. Folk har brukt stemmeretten sin fordi de virkelig ønsker en forandring! En annen side ved den amerikanske valgkampen er selvfølgelig satiren. Her er en av husmors favoritter. "We will change this country" har vært Obamas mantra gjennom hele denne valgkampen. I dag ser vi at han vant frem med budskapet! (men vi tviler vel egentlig litt på om det var dette klippet som gjorde utslaget!!)

Sist sett på kino: "deUSYNLIGE"

Mandag var det duket for kinobesøk igjen. Nesten et halvt år siden sist. Huff, ikke bra, men tida strekker bare ikke til. Med så langt mellomrom mellom hvert besøk er det godt at filmen var råbra! "deUSYNLIGE" er ingen kosefilm , tvert i mot, nær sagt. Historien handler om en tenåringsgutt som sammen med en kamerat kidnapper et lite barn som står i barnevogn utenfor en kafé. Alt går fra galt til verre, og gutten dør tragisk. Guttene blir tatt, og sitter sine tilmålte år i fengsel. Når den ene gutten, Jan Thomas, slipper ut, er han klar for å starte et nytt liv. Han får seg jobb som organist i en kirke, og alt går tilsynelatende bra, helt til den dagen han konfronteres med sin fortid i form av møtet med mora til den lille gutten. Historien fortelles fra to synsvinkler: Thomas og Agnes (mora til gutten) og begges historier berører deg. Er det mulig å leve et fullverdig liv etter å ha begått en grusom handling? Og på den andre siden: er det mulig å forsone seg med en skjebne som har rammet en selv og ens familie? Moral, skyld, empati, tilgivelse og forsoning. Alt er elementer i denne filmen som suger deg til seg så sterkt at historien sitter i deg lenge etter at du har forlatt kinosalen. Ellen Dorrit Petersen og Pål Sverre Valheim Hagen leverer så det holder i rollene som Agnes og Jan Thomas. Anbefales! Løp og se før den blir tatt av plakaten!