En ettermiddag med Tuppen og Lillemor

"Kom! La oss lete etter snegler!"

"Neei, det gidder ikke jeg..."

"Vi bygger telthus i stedet..."

"Det blir ikke noe fart før vi har gjør noe skikkelig ulovlig". Som å skli ned bratte trapper med dyne.

Mot helg

trenger vi litt skikkelig musikk med trøkk i!
Denne her får fart på vaskekosten, tenker jeg!





Jeg digger Muse.

Et kupp!

Etter et hett tips fra min veldig snille nabo er vi nå eiere av to fancy matbokser fra Rema 1000 av den nette sum av 39,00,- pr. stk. Med kjøleelementer. Og to kammere! Ikke visste jeg at det var nettopp dette vi trengte, men det er det nok. Her blir det sving på matpakkene fremover, og det er sikkert ikke lenge til jeg starter med å skjære opp gulerøttene slik at de blir sånne nusselige små blomster dere vet. Når jeg tenker meg om, trenger jeg én boks til. Jeg har da vitterlig tre unger. Ikke to. Og alle skal ha med matpakke.

Husets yngste beboer er vilt begeistret for nye matbokser. Tommel opp!

Med to kammere. Og kjølelementer. Bedre enn detta blir det knapt.

Bok: "Min kamp 1" av Karl Ove Knausgård

Jeg bare måtte finne ut av fenomenet Knausgård som "alle" har snakket om så lenge nå. Å være bibliotekar og ikke å ha lest Knausgård ble etterhvert som å være bibliotekar uten å ha lest Harry Potter. Du trenger ikke nødvendigvis like det, men du bør ha en formening om hva det dreier seg om.

Jeg gikk til verket med en viss skepsis. Kunne dette være litteratur som fenget meg? Ville jeg i det hele tatt orke å komme meg gjennom de første hundre sidene? Boka lå der og ventet. Den ventet lenge. Helt til jeg én dag kom til å lese den aller første setningen. Som var så vakker og meningsbærende i all sin enkelhet. Som jeg kommer til å huske like lenge som jeg lever.

"For hjertet er livet enkelt. Det slår så lenge det kan. Så stopper det."

Jeg var solgt. Jeg formelig kasta meg inn i Knausgårds univers, og leste til øyet ble stort og vått. Jeg leste om den unge Karl Ove som vokser opp hos mor og far, jeg leste om skolegang, hobbyer og debuter på mange plan. Jeg leste om skilsmisse og relasjoner, vennskap og samhold. Jeg leste om helt eksistensielle spørsmål. I fortid og nåtid. Jeg leste om farens død og den hjerteskjærende beskrivelsen av situasjonen fram til begravelsen.

Og så slutta det. Og jeg vil ha mer. Han skriver så utrolig fint, drivende, tilgjengelig, gjenkjennelig. Og sjangerblandingen begeistrer meg. Hva er sant og hva er fiksjon?


Jeg er på Knausgårdkjøret. Og venter i spenning på bok 2. Som det er venteliste på.

Drømmetydning

I natt drømte jeg at jeg hadde digert hus! Og før jeg visste ordet av det toget det inn 15 (veldig små) mennesker som skulle ta husvasken. På tre timer ble de ikke ferdige med alle rom, og dessuten var jobben slurvete gjort. Makan.

Av dette tyder jeg (minst) tre ting:

a) jeg ønsker meg et stort hus. Men innser at husvasken må overlates til bare meg, ettersom innkjøp av slik type hus ville medføre milliongjeld langt oppover pipa, og at jeg aldri ville ha blitt fornøyd med vaskehjelpa uansett.
b) jeg har stort nok hus som det er, (rekker jo å komme over én gang i blant) og har følgelig ikke bruk for større hus enn det jeg så vidt klarer å håndtere. Uten vaskehjelp.
c) jeg ønsker meg større hus og med 15 ompalompalignende vesener på kjøpet, men at disse 15 følgelig må oppdras til å mestre de krav som jeg setter til rengjøringa. (kremt..)

Forørvrig slenger jeg med et bilde som ikke har noe som helst med saken å gjøre, bare at det er fint og tatt her i Myra i går ettermiddag. Du kan fint drømme deg bort litt her og.

Bildet er tatt av 6-åringen som leker seg med kameraet. Morsomt perspektiv!

Drømmehelg!

Og plutselig kom sommeren tilbake. To flotte dager med bare sol og varmt vær, og som en påminnelse om at august også er en sommermåned.
I dag har vi vært på omvisning i hagen vår Botanisk Hage, hvor de har omvisning hver søndag klokka 12:00. Anbefales, selv om det er litt trist at økonomien til Naturhistorisk museum er så skral at de ikke har hatt råd til å plante ut ettårige sommerblomster i år.

En liten sniff i urtehagen hører med..

Det er flott i Botanisk Hage, men veldig strenge regler for atferd. Ingen plensitting her, nei!

Fint at det finnes stauder. Så er det i alle fall noe som blomstrer i hagen..

Kjære banken vår.

Håper alt står bra til med dere. Det tror vi nok, renta er stabil, og det er vel, såvidt oss bekjent, ingen som taper penger på å drive bank i dag.

Det har seg sånn at vi lurte på om vi kunne få låne litt penger. Ikke så veldig mye, vi snakker bare om åttehundretusen. Det har seg nemlig sånn at vi har funnet drømmestedet. Det kjennes i alle fall slik ut nå. Dette fant vi helt tilfeldig. Vi har stor tro på tilfeldigheter. Eller rettere sagt: vi har stor tro på at ingenting her i livet er tilfeldig. Skjebnen rår.

Men altså. Vi har funnet en hytte. Det er ingen stor hytte, ingen overdådig luksus her. Men vi kjenner virkelig at dette kunne vært noe. Som vi kunne bruke. Ofte. Ungene kunne få gleden av å oppleve naturen på nært hold, og vi kunne bli lykkelige og avslappede foreldre. Ja, nå er vi jo ganske lykkelige som det er allerede, men likevel. Det hadde vært fint.

Dere har kanskje noen innvendinger i forhold til nedbetaling av samlet total gjeld. At det blir litt i overkant. Vi tror det kan gå fint, og et evig, livslangt forhold til banken vår hadde vi uansett sett for oss. Det vil vel være en investering for dere også, vil vi mene.

Ps! Vi glemte å fortelle at det med kjøpet medfølger en snøfreser. Er ikke dette et kupp, vet ikke vi.

Mer enn nok for oss. Med snøfreser.

Optimistisk hilsen familien i Myra