En husmors betraktninger rundt spa

Vi får gå grundig til verks og definere spa aller først, direkte fra Wikipedia:



Opprinnelsen til spa kommer fra 1600-tallet. På denne tiden hadde byen Spa, i Belgia sin storhetstid med sine kurbad basert på varme kilder. Mennesker fra hele verden kom for å ta bad, blant annet for å kurere sykdom.

Husmora har vært på spa i kveld. Tre timer. Vinterpakke med fokus på varmebehandling. Husmor har aldri vært på spa tidligere og var spent på hvordan kvelden ville foreløpe. Man ble noen erfaringer rikere..

• du må ikke drikke så innmari mye tidligere på dagen. Rett som det er når du ligger der innpakket i alskens plast, så må du på do, det er en smule upraktisk.
  
• for en egens selvfølelses skyld så er det en fordel å være sånn noenlunde barbert på leggene.


• regn med en overdose panfløytemusikk.


• ikke tro på at du ser 10 år yngre ut når du er ferdig. Det er mulig det ser sånn ut i det veldig dunkle lyset på slike steder, men lyset på badet hjemme er nok mer sannferdig.


• tre timer er lang tid når du er en utålmodig person.

Bortsett fra nevnte innvendinger så var det jo deilig. Spesielt etter man hadde mannet seg opp og spurt om man fikk lov til å gå på do sånn ca midtveis..
Takk til den snille husfaren som spanderte gildet!

Det sosiale livet starter nå..(og hva skal man ha på seg?)

Det som er så pussig og snålt, men også veldig hyggelig, er at det skjer så mye i disse mørke kveldene fram mot jul. Det krever sin kvinne å finne antrekk til alle disse festlige anledningene: innflyttingsfest (overstått) Myra-julebord (lørdag) 1. julebord med jobben (neste fredag) et annet julebord (forrige arbeidsgiver) førjulsfest i barnehagen, 2. julebord med jobben, og kanskje en bursdag sånn midt ut i desember. Og det er før vi har startet for alvor..

Men husmora klager ikke slett ikke og har vurdert dette antrekket til førstkommende julebord:

(nei, bare tulla!!! Av frykt for represalier skal husmora ikke oppgi hvor man får tak i dette antrekket, men bildet er lånt fra noen som kaller seg HM... )

Leseglæder..

Det merkes at høsten er over oss for alvor og at hodet og resten av kroppen sovner fortere om kvelden. Det husmora egentlig forsøker å si er at det ikke leses så mye som man gjerne vil i disse mørke tider. Men:

Maria Parr: Vaffelhjarte
Bragepris-vinnende bok som husmora endelig har fått lest. I ettertid kan man spørre seg om hvorfor det tok så lang tid, for boka er slett ikke ny. For en perle! For en god historie! Og hvorfor har ikke NRK tatt tak i dette manuset for lengst og lagd en superbra barne-Tv serie ut av det?

Boka handler om de to ni-åringene Trille og Lena. Trille er helt sikker på at Lena er bestevennen hans, men er veldig usikker på om Lena kan si det samme. Vi følger de to oppfinnsomme vennene gjennom et helt år, og her er både glede,oppfinnsomhet, humor og sorg, alt troverdig beskrevet gjennom ni-åringens perspektiv. Blås i at du egentlig ikke liker å lese bøker på nynorsk (eller kanskje du ikke bryr deg om det?) og hiv deg over denne snarest mulig. Med eller uten barn som hører på. Av og til trenger vi å bli minnet om de viktigste tingene i livet.

Cecilia Samartin: Drømmehjerte
Også en bok det har blitt snakket mye om, og som det fremdeles er venteliste på hos bibliotekene. Historien handler om de to kusinene Alicia og Nora som vokser opp i et harmonisk Cuba. Da revolusjonen inntreffer i 1965 skilles Alicia og Nora, Alicia og hennes familie blir igjen på Cuba, mens Nora og hennes familie flykter til USA. Etter mange års atskillelse gjenforenes de to kusinene, gjennom brev og telefonsamtaler. Etterhvert hører Nora Alicias bønn om hjelp og reiser tilbake til Cuba, hvor hun sjokkert blir vitne til et Cuba som ikke lenger er det det en gang var. Fortellingen er gripende, spesielt da Nora vender tilbake til Cuba og med egne øyne får se hvor ille alt har utviklet seg. (ha lommetørkleet klart!)



Marie Hermanson: Den karismatiske soppkongens sønn
Noen bøker fortjener å bli plukket opp bare på grunn av en tittel, og dette er en av dem! Hvordan kan du unngå å bli nyskjerrig? Boka viste seg å være en far-sønn historie av den klassiske sorten. Gunnar vokser opp i skyggen av sin karismatiske far, Holger, som er hele bygdas soppekspert. Kvinner reiser i hopetall hver eneste høst til den gamle husmannsplassen langt inne i skogen, hvor Holger holder sine årlige soppkurs og bedriver forførelsens kunst. Gunnar er stilt på sidelinja, men det er først når faren gifter seg med Madeleine at historien virkelig starter å rulle. Det er en fin historie, men husmora tror at den går i glemmeboka om litt..

Mmmmm....

Frysningsfaktor. Vi kan sitte og høre på Eva Cassidys versjon av "Fields of Gold", mens snøen daler stille utenfor vinduet.

Pass opp!!

Hvis man velger å se litt stort på det, og ellers ikke har for dårlig tid, så er det faktisk utrolig underholdende og ikke så rent lite komisk å se på den kvinnelige ekspeditøren på Rema 1000. Den kvinnelige ekspeditøren må nemlig jobbe kjempesaaakte fordi hun er så redd for sine lekre, men akk så falske negler..




(bildet er lånt fra Colourbox)

I protest

(ikke lett å ta vettuge bilder med fakkel i sin hånd..)

Husmora har demonstrert i ettermiddag. Mot nedleggelse av bibliotekfilial, nedleggelse av ungdomsklubb, mot manglende bevillgninger til flerbrukshall og type kulturhusprosjekt i nærområdet. Det føles fint å ha gjort noe mer enn bare å snakke om å gjøre noe mer. Og kanskje får ungene våre et litt bedre oppvekstmiljø.

Thumbs up for Knerten!

Lillesøster og husmora har fått sett Knerten i dag, og kan trygt anbefale filmen videre til alle små og store. Lillebror er bedårende spilt av Adrian G. Smith, og Knertens stemme minner mistenkelig mye om regissørs Åsleik Engmarks. Den animerte Knerten er passe tøff og kul, og sammen med lillebror er verden aldri kjedelig. Filmen har mye humor i seg for voksne også, og husmora fikk seg mang en latter underveis. Historien er akkurat passe lang for en 5-åring, 1t og 14 min flyr lekende lett avgårde, og den engasjerer så mye at lillesøster straks sprang ut for å finne seg en pinne. Og hva hun sa? "Du skal være min beste venn".