Frokosten i halsen

Vi antar at Mia i Myra liker mus, selv om vi aldri har sett at hun har lekt med dem. Husmor liker ikke mus, men innser at også mus har en plass i denne forunderlige verden vi en gang lever i. Derfor var vemmelsen stor da vi i morges kunne høre på radio at Universitetet i Oslo vil klippe av føttene til de stakkars små forsøksmusene, for lettere å kunne identifisere musene. Hallo? Altså: mus A har klippet av venstre fot foran og har derfor DNA sånn og sånn. Mus B har klippet av høyre fot bak og har DNA sånn og sånn. I himmelens navn! Hvordan er det i det hele tatt mulig å rettferdigjøre en slik merking? Kan de ikke bare få små, søte musehalsbånd med lapper på? Hvis de vil, kan husmor personlig ta seg av å fingerhekle små, nusselige bånd som garantert vil passe. Både Mia i Myra og husmor vemmes. For en verden vi lever i.

En fødselshistorie anno 2.juni 2000

Enhver som har vært med på en fødsel vet at det er en skjellsettende opplevelse. Så også denne fødselhistorien fra det herrens år 2000.

Etter noen dager på overtid merker husmor denne dagen at noe er i gjære. Ganske snart går det opp for henne at dette er dagen da barn nr. to har valgt å komme til verden på. Muligens burde hun ha skjønt dette på et tidligere tidspunkt, men da dette "noe" opptrer ca hvert andre minutt, skjønner hun at det er på tide å tilbakekalle husfar. Han på sin side har såvidt rukket innom jobben før han må snu i døra. Vel hjemme igjen ringer de spente, vordende foreldre til Ullevål. Der møtes man bare med et opptattsignal! Hallo! Hvor er hotline for fødsler? Desperat ringes et annet nummer. Der er det også opptatt! Det som virker som veldig lange minutter tikker avgårde, men tilslutt oppnås kontakt med det travle sykehus. "Kom med én gang!" lyder beskjeden fra sykehuset. Som sagt så gjort, eller i det minste nesten. De vordende foreldre har gjort litt dårlig research. De har trøbbel med å finne fødeavdelingen, og da de endelig finner den, finnes det selvfølgelig ikke parkeringsplasser å oppdrive. Den heltemodige ridder parkerer resolutt på "forbudt"-parkering og følger sin viv opp til barselavdelingen. Gjett hva? Der er det OPPTATT! Det finnes ingen ledige fødestuer å oppdrive, så husmor blir stående betuttet på gangen (og tvinges til å høre på vrælende, fødende kvinner..) mens husfar fyker avgårde for å parkere bilen på et mer egnet sted. Nå tikker klokka fort, men etterhvert er det da heldigvis ett barn som har kommet seg ut av sin mor og forsåvidt fødestua, slik at det også blir plass for denne historiens helter. Alt skjer så fort, og mens husmor banner av hjertens lyst og peser at "dette absolutt ikke går og at hun gjerne vil komme hjem, takk", så har husfar på sin side sett for mange amerikanske filmer og roper "push" i annenhver setning. "Push?" En liten advarsel til alle fedre to be: du roper bare ikke "push" til din fødende kvinne. Det er umåtelig irriterende og absolutt IKKE til hjelp. Men historien endte umåtelig lykkelig: klokka 12:42 kommer lille I seilende ut, frisk og fin og skikkelig søt. 3612 gr. og 50 cm lang.

I dag har vi heist flagget i Myra og gleder oss over at jenta vår er hele 8 år. ( og vi har forlengst tilgitt storebror for at han, etter å ha hørt at det ble en jente, besluttet at det ikke hastet med å besøke sin bitte lille søster, og at han godt kunne vente til neste dag.!!)

Vår datter - agnostikeren

Her om dagen var lille I i det filosofiske hjørnet. Denne gangen var det Gud det handlet om. "Jeg vet at Gud har et hemmelig navn" utttalte hun, helt ut av det blå. Ved nærmere utspørring kan Mia i Myra i dag avsløre at Gud sitt hemmelige navn er Herregud. (I så fall må lille I tro at hennes mor påkaller Gud både titt og ofte. )Et naturlig oppfølgingsspørsmål var derfor om lille I tror at det finnes noen Gud ? Det kloke svaret lød som følger: "jeg vet ikke, men han kan godt gjøre det da..". Disse kloke barna. Man slutter aldri å forundre seg over deres intellekt.

Hello, Goodbye...

Så var det lille A sin tur til å miste heliumsballongen. Til tross for innstendige formaninger fra husmor om IKKE å slippe ballongen utendørs, var det nettopp dette som skjedde for noen minutter siden. Tilbake sto ei forundra jente med gråten i halsen. Hjelper ikke å si at ballongen har fløyet til Gud, liksom..
Det er ikke første gangen det mistes heluimsballonger i heimen. Verst var det den gangen lille M og husmor skulle feire 17.mai for første gang i Oslo by. Husmor hadde ca 120 kr til rådighet, og lille M fikk 100,- av disse til ny ballong. Stor var gleden og desto større var fortvilelsen da ballongen fløy av gårde før vi hadde fått bundet den fast til den lille hånda. Det var ikke bare lille M som hadde tårer i øynene da... I dag var det altså lille A sin tur. Damen lot seg heldigvis trøste med en Lollipop, men hvis du ser en Bratzheliumballong i lufta, så vet du hvor den kommer fra..

Idol...

Husmor har mange forbilder. Det er så mange mennesker som er så gode på det de gjør! Ta Kurt Nilsen, f.eks. Forrige lørdag var husfar og husmor på konsert på Rockefeller. Det ble en strålende opplevelse, og vel verdt pengene. Tenk så moro det må være å ha en slik vanvittig stemmeprakt! Men husmor har flere idoler. I fleng kan nevnes de som jobber for fred, globalisering, likestilling og miljøet. De er så mange, og de gjør sannelig en forskjell! Så har vi de mer "nære" idolene. Husfar er et stort idol. Husmor beundrer husfar for hans engasjement i ett og alt. For hans evne til å stå på og alltid tenke positivt, selv når hverdagen er på sitt tristeste. For hans evne til å jobbe som en helt, passe på ungene, male hundremetervis av lister i huset og så videre. Det står respekt av sånt. Bestemor&oldemor er en annen helt. En staselig dame som alltid har stått på for sine nærmeste og som aldri har ytret en eneste klage når det har stormet som verst. I det siste er det hun som har trengt vår omsorg, og husmor håper hun opplever at vi bryr oss! Husmor har i det hele tatt lyst til å takke alle sine idoler. Hun vil bli som dere når hun blir stor!

Den digitale kirke?

1.pinsedag var hele familien i konfirmasjon. Det må innrømmes at det går lang tid mellom hvert kirkebesøk. Det er heller ikke så rart, all den tid 2/3 av familien "Mia i Myra" ikke er medlem av statskirka. (En helt annen historie) Derfor var det heller ikke rart at husfar&husmor hadde glemt penger til kollekten - igjen. (Kontanter er jo snart et fremmedord for enhver moderne familie.) Etter at husmor har lett gjennom bunadsveska og konfrontert husfar med de reelle fakta kommer det optimistisk fra lille I: "Jammen, mamma! Du kan jo bruke kortet".
Husmor er helt sikker på at lille I muligens kan få rett. At man om noen år får dratt kortet i kirka. Inntil den tid får vi prøve å huske på kontanter når vi beveger oss inn i det Hellige rom.

Forelska!

Husmor har trykket en ny nettjeneste til sitt bryst. Babyen heter LastFM og er noe så genialt som en "brukerstyrt" nettradio, som lar deg lytte alldeles gratis - time etter time og uten noe irriterende snakk eller reklame i mellom sangene. Du må laste ned tjenesten til maskina di, og deretter er det bare å søke i vei. Søker du f.eks på Oasis, så får du "Oasis-kanalen", med Oasis og lignende musikk. Det geniale med dette er at du kommer borti så mye musikk som du aldri har hørt på før og som du med ganske stor sikkerhet kommer til å digge! Og liker du ikke låta, kan du bare skippe videre til neste. Her er det også muligheter for å tagge, bokmerke og dele musikksmaken din med andre. Eller finne andre med lignende musikksmak som deg.
Herved anbefales denne tjenesten på sitt varmeste.