Boktips til troll (og andre 8-åringer)

Man har fått et leserspørsmål: 

Elisabeth, innerst i veien sa...

Hei, en annen ting: Kan du anbefale en bok eller bokserie for en 8-åring? På forhånd takketitakk. :-)

Som bør besvares etter beste evne. (Og bare så det er sagt: det er ikke jeg som kaller Elisabeths 8-åring for et troll, og det er ikke engang sikkert hun mente sin egen 8-åring.) 

Samma det, 8-åringer er herlige, ukompliserte lesere, sånn i det store og det hele. De har knekt lesekoden, de er ikke så opptatt av hva de absolutt ikke liker å lese, og best av alt: noen av dem er på vei inn slukealderen (term for de som leser masse - noen av oss forblir i denne tilstanden hele livet. )

Så her, basert på Ibbys store gjennomgang av nye bøker i 2011 og - egne vurderinger kommer her noen om bøker for de rundt 8. Fordi de fortjener det. Og fordi Elisabeth er ei grei dame!

Ruben Eliassen: Azur 1. Phenomena. Ruben Eliassen bygger videre på sitt univers fra  Phenomena i denne nye lettleste fantasyserien. Selv om dette er en lettlest fantasybok, kan det være greit å være klar over at handlingen er ganske kompleks allikevel. 

Eldrid Johansen og Rikke Fjeld Jansen: Gutten i speilet og Åsas grøss. 
Lettleste grøssere er mangelvare, men i begge disse bøkene er det spenning på høyt nivå. Ikke for den lettskremte leser, men finfine bøker dersom 8-åringen tør.. 

Christine Nøstlinger og Erhard Dietl: Frans blir detektiv. Ny bok om den evigunge Frans, like sjarmerende som alltid. Jeg har sansen for Frans, og handlingen er akkurat så morsom og litt tullete som den skal være i ei Frans-bok. (Det fins mange). Fine bøker for litt trente lesere. 

Camilla Kuhn: Jon og Flua. Denne er kanskje i letteste laget for 8-åringen, men den er desidert en av de morsomste historiene i lettlestsjangeren dette året! Jon redder ei flue, flua blir glad og veldig takknemmelig. Sier ikke mer. 

Marit Nicolaisen: Svein og rotta og monstertanna. Det er vel ikke mange som ikke har hørt om hetterotta Halvorsen? En sikker slager, og denne boka står ikke tilbake for noen av de andre bøkene i samme serie. Ukomplisert handling, veldig morsomt! 

Cressida Crowell: Drageforbannelsen. Dette er den fjerde boka i serien, om antihelten Hikken Horriblus og dragen hans, Fiskebein. Krever en noe trent leser, men til gjengjeld får du et morsomt og underholdende univers fra vikingtida. Jeg liker disse bøkene! 


Måns Gahrton og Johan Unenge: Sommerkaos på gullkysten. (Hotell den gylne kløne- 4) Hotell i særklasse for unger? Noen mener så, og jeg er tilbøyelig til å være enig. På Hotell den gylne kløne skjer det saker og ting i høyt tempo. Ganske lettlest, vil jeg mene. 


Arild Rossebø: David skater. Denne boka liker jeg godt! David spiller fotball, men blir alltid satt på benken. Fordi han ikke tør å takle. En dag møter han noen voksne skategutter. David får veldig lyst til å prøve, men tør han? En flott bok om å tørre. 

Ingvild H. Rishøi: Pling i bollen. Rishøi er en av våre mest lovende forfattere, og behersker også kunsten det er å skrive for unger. I denne boka med undertittelen fine og ufine barnerim skapes det et helt egent og veldig underholdende univers! 

Noen faktabøker får vi også plass til. Mange unger foretrekker fakta framfor fiksjon. Verdt å huske på når du skal ut for å kjøpe bokgaver til jul! Eller låne dem på biblioteket. 

Jørn Hurum og Torstein Helleve: Ida. De fleste har fått med seg navnet Norges mest berømte fossil, Ida. I boka med samme navn blir vi kjent med Ida og hennes liv - slik det kanskje kunne ha vært. Faktadelen kommer bak i boka. Nydelige illustrasjoner og fin tekst. 


Dagny Holm: Jul. Dagny Holm har kommet med mange flotte faktabøker dette året - i samme serie. Siden det er jul, tar vi med oss nettopp "Jul". For mange av oss er jula fylt med tradisjoner - vi har kalender, vi baker pepperkaker og går i Luciatog. Men hvorfor er det slik? Julia har aldri hørt om jula før hun kommer til Norge. Klart det er mye å spørre om da! 


Blom, Fuglei, Kovacs og Pedersen: Dyr i Arktis. Samleutgave av populære faktabøker om dyra i arktis. Lett tilgjengelig tekst og flotte fotografier! 

Vera Michaelsen: Å klemme fingeren i døra. I den nye boka si tar Vera Michaelsen for seg følelser. På en morsom og underholdende måte tar hun for seg det meste - på sitt særegne vis. En slags coffe-table bok for unga! 


Einar Øverenget: Sokrates og pappa tar seg tid. Bok nummer to om Sokrates og pappa. Dette er hverdagsfilosofi for barn - og voksne. Flotte historier som går rett i hjertet på de fleste. 


Sylvie Baussier: Hvorfor? Unger lurer på det meste. I denne morsomme og veldig underholdende klaffeboka får de svar på det meste, ville jeg tro. 

Et herlig univers av barnebøker! Vi er heldige i Norge som kan tilby et stort utvalg av bøker for de minste. I mange land er ikke dette en selvfølge.

Framstilt på denne måten

Er det klart at man av og til kan få en smule hjemlengsel. Drømmen om ei hytte i nære omgivelser til denne byen er en dyr drøm. Men kanskje en vakker dag?

Pappaperm for pyser

Det virker som han mener det, investoren som blir pappa for fjerde gang i januar. Hvilke damer vil ha menn som skifter bleier, liksom?
Man kan la seg provosere av slike uttalelser. Eller tenke at vi tross alt har kommet lenger i 2011, og at investoren bare får være.. investor med viktige styremøter. Samtidig vet jeg om damer som mer enn gjerne vil beholde permisjonen for seg sjøl. Som ikke har lyst til å dele.

De seneste åra har fedrekvota gradvis økt. Fra 1. juli i år er hele 12 uker i utgangspunktet beregnet på far. 

Her i huset fikk far sin rettmessige andel. Og det var helt greit for oss. 
Andre opplever det annerledes. For noen passer det uansett ikke. 


Men er 12 uker tilstrekkelig? Burde en større del vært avsatt til far? 
Eller er det nok nå? 


Hva mener dere?

Hadde vi hatt plass

Og jeg har målt - att og fram og ommat i mente - men vi får rett og slett ikke plass. Men hadde vi hatt plass, ville jeg veldig gjerne hatt en sofaløsning på kjøkkenet - og gjerne som denne! 

Foto: Linnea Press

Leter du forøvrig etter inspirasjon til julepyntede hus, kan du se på Klikk sin bildeserie.

Fotpedikyr vs trøstekjole

Da jeg fylte førr fikk jeg mange flotte gaver. Blant disse et gavekort på fotpedikyr. Siden tidsskjemaet har vært relativt stramt i høst, har jeg først fått ryddet plass i kalenderen til denne begivenheten i dag. Uten gavekortet for hånda hadde jeg først googlet, funnet telefonnummer og booket time. Jeg har gleda meg! Jeg svingte inn på parkeringsplassen hele 10 minutter før avtalt tid (veldig uvanlig) og trippet lett på tå inn svingdørene i visshet om at nå var den neste timen min - og bare min. O`lykke. 


Lang ble både fotpleiersken og jeg i maska da det viste seg at undertegnede hadde booket time hos feil firma. Med en bunnskrapt konto var det bare å snu i døra og beklage så mye.


I morgen får jeg friste lykka på nytt. 


Slike hendelser krever sin trøst. En trøstekjole. Trenger jeg flere kjoler? Ikke egentlig. Med et aldri så lite armbånd på kjøpet. Nå er kontoen enda magrere. Jeg får blunke febrilsk med vippene til min bedre halvdel resten av kvelden. 

Til mitt forsvar: det er ingen festkjole, men en hverdagskjole. Jo mørkere november blir, jo mer pyntesjuk blir jeg. Flere som har det slik?

Jeg er så lei av sterotyper!

Gårsdagens snakkis blant oss som en gang valgte å bli bibliotekarer var Solveig Kloppens uttalelse til Aftenposten. Journalist: "Har du en drømmejobb, eller kanskje du har den"? Kloppen: "Hvis jeg skulle slutte med "dette" så ville jeg kanskje bli bibliotekar".. "Jeg liker å lese bøker, det er stille og man kan gå i tøfler på jobb. Hva er det ikke å like"? 

Nå kan det være at Kloppen faktisk tror det er stille på biblioteket. Det kan faktisk være hun tror at vi leser og koser oss, at vi har ubegrensa tid (fordi det er så stille)  og at vi stiller med tøfler i det daglige. Det kan godt være hun tror det.

Eller det kan tenkes at hun mente å være morsom. 

Jeg syns ikke det var spesielt morsomt, og jeg lurer egentlig på om Kloppen har oppsøkt et (folke)bibliotek de siste 30 åra?  

Bildet av den typiske bibliotekaren synes visst å leve evig. 

Og heri ligger problemet. Ikke det at Kloppen er a)uvitende eller b)morsom. 


Tydeligst kommer dette til uttrykk når studieveiledere eller andre karriéreveiledere plasserer folk på studiet eller til en praksisplass i biblioteket på grunn av et feilaktig bilde av yrket generelt. Ofte synes de å tro at biblioteket er en arbeidsplass hvor tida går sakte og at arbeidsoppgavene er få og - lite krevende. 


Virkeligheten er en ganske annen. Jobber du som bibliotekar i folkebiblioteket har du slett ikke tid til å lese bøker i arbeidstida. Du må være oppriktig interessert i å behandle alle mennesker likt, (nytter ikke å være stille og sjenert her) og du skal helst kunne svare på det meste. Du må takle å ta i mot klasser på opp mot 30 unger i slengen, veilede og inspirere. Du må dra i gang ulike prosjekter og være svært kreativ på mange felt. Du må takle et høyt tempo, og finne deg i at personalressursene er knappe. Budsjettene likeså.

Jeg kunne fortsette i det uendelige. Og fortelle om ei 3-årig utdanning som kan føre deg til mange forskjellige typer bibliotek og like mangfoldige arbeidsoppgaver. 

Jeg skal ikke gjøre det, for jeg tror jeg har fått fram poenget. 
Jeg er så lei av sterotypene! 


Og jeg lurer på om det finnes andre yrkesgrupper som er utsatt for det samme? 

Bildet av den typiske bibliotekar: ei dame med knute i nakken og briller på nesetippen hvis største arbeidsoppgave er å gå rundt og hysje på folk.

Jakten på julefølelsen - og hornet

Kanskje er det ingen krise at jeg ikke gleder meg til jul - enda. 
Kanskje er det ingen krise at jeg ikke har tenkt på kalender - enda.
Kanskje er det ingen krise at jeg bare har kjøpt én gave - enda.

Men jeg vil gjerne ha en dæsj julefølelse ganske snart. Den der glede-seg-til-følelsen. Den gode og koselige følelsen vil jeg ha. 

Kanskje Blåfjell setter meg i mood i ettermiddag?

Gleder du deg til jul - enda? 

 Jul i Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn er den første norske barnefilmen som er produsert i 3D.

Slutten

Jeg må få med meg slutten. Over 1100 sider, visstnok. 
Og tilsammen blir det 3622 sider. 

Det moralske aspektet ved disse bøkene kan og bør fremdeles diskuteres. 
Men om jeg skal være med å diskutere, vil jeg gjerne diskutere med de som faktisk har lest bøkene. 


Har du?

Kodeknekker

Denne uka er jeg så langt utenfor komfortsona som jeg noensinne har vært. Intellektuelt sett. Hør bare!

Script. Databaserelasjoner. Mysql. PHP. 


Og etter tre dager og én dag igjen etter å ha stirra på og knotta inn slik som dette:


function WeekStartDate($week,$year,$format="d-m-Y") {
    date_default_timezone_set('Europe/Paris');
    $firstDayInYear=date("N",mktime(0,0,0,1,1,$year));
    if ($firstDayInYear<5)
        $shift=-($firstDayInYear-1)*86400;
    else
        $shift=(8-$firstDayInYear)*86400;
    if ($week>1) $weekInSeconds=($week-1)*604800; else $weekInSeconds=0;
    $timestamp=mktime(0,0,0,1,1,$year)+$weekInSeconds+$shift;
    return date($format,$timestamp);
}

echo WeekStartDate(44,2011);
//result: 31-10-2011
?>

Må jeg jo si at jeg er ganske gåen i huet. (Det lille av huet som fortsatt er over vann..)
 

Bli sett!

Når tåka legger seg tjukk rundt husveggene og novembermørket er som aller mørkest er det muligens en god idé å hente fram refleksen. 
Men reflekser er som regel trauste greier med et budskap eller logo. Ikke så veldig spenstig, altså. Men så viser det seg at det er et helt marked for designreflekser der ute! Tenke seg til! (eller, kanskje dere visste det, men dette var nytt for meg!)  Og dette må da være en perfekt julegave for den som har alt fra før? 

Denne med selvbumønster kan bestilles herfra

Denne var fin, fra samme butikk

Hos SeeME har de mye fint!

Pushwagner har designet reflekser for Trygg Trafikk

Ingen grunn til ikke å bli sett, altså!

Finn. Mulighetenes og masets marked

Etter den derre kjøkkenoppussinga fikk vi noe til overs. Og for å dekke litt opp for et aldri så lite underskudd budsjettmessig sett, virket det som en god idé å forsøke å avhende sine eiendeler via Finn. Et kjøleskap, noen glasskap, en komfyr og ei oppvaskmaskin. Som sagt, så gjort. 


Steg 1: beskrive dine eiendeler så godt det lar seg gjøre. Legge til noen bilder som illustrerer gjenstandene. 
Steg 2: forsøke å finne passende pris, kategori og underkategori.  Publisere.
Steg 3: følge med på telefon og epost. Noen foretrekker å ringe, noen hater telefon. Telefon er greiest, eposter har en tendens til å doble arbeidsmengden. Det ble for eksempel 10 eposter fram og tilbake for en av de ovennevnte gjenstandene.
Steg 4: Avtale pris (inklusive finne deg i en rekke pruteforsøk). 
Steg 5: Innse at ditt forsøk på å slå flere fluer (legge inn flere gjenstander i samme annonse) i en smekk slo feil. Finn passer på og refuserer annonsen din.
Steg 6: Legge inn annonser på nytt- denne gang i flertall. 
Steg 7: Reptisjon av øvelse i steg 3 og 4. 
Steg 8: Avtale henting. Inklusive opplysninger om veibeskrivelse og passende tidspunkt. 
Steg 9: Klargjøre gjenstander for avhenting. Innebærer i dette tilfellet vask og polering. Du er livredd for at kjøper ikke er fornøyd med objektets beskaffenhet. For da er du tilbake på steg 3 og 4.
Steg 10: Henting og salg. Flere forsøk på pruting er ikke uvanlig i denne situasjonen. Ta i mot penger (på en litt beskjemmet måte) av personer du hverken før eller siden skal se igjen. 

Mulig det bare er meg, men jeg syns hele den Finn-greia er litt .. slitsom. 

Hva med deg? Elsker du å selge eller kjøpe via Finn?

Jeg er i skogen

Det er dekning for internett. Men ikke mobilt nettverk. Er ikke det litt snålt? 
Jeg får litt angst når telefonen ikke virker. Er jeg litt rar da? 
Jeg overlever nok en natt uten dekning. 
Tror jeg. 

Den morsomste boka i høst

Og dessuten et supert julegavetips til leseglade mennesker som setter pris på ei skikkelig røverhistorie. 

100-årige Allan (vår helt) har slett ikke lyst til å feire sine 100 år med ordfører og journalister og slik som ellers er vanlig på sykehjemmet. Derfor klatrer han likegodt ut av vinduet. Flukten er ikke spesielt godt planlagt, men pytt! Når du er 100 kan du vel stort sett gjøre som du vil. 

Underveis på den elleville ferden som etterhvert inkluderer to forsonte brødre, ei skikkelig grepa dame, en kjeltring, en elefant og en koffert, ser Allan tilbake på sitt nokså levde liv. Og for å si det sånn: det er utrolig hvordan Allan i kraft av sjarm og kunnskaper har kommet seg både hit og dit her i livet, og dessuten har slumpet borti en rekke betydningsfulle personer. 


Det er lenge siden jeg har ledd så mye av ei bok som jeg gjorde da jeg leste "100-åringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". 
Høydepunktet for meg var defintivt scena der Allan ryker uklar med Stalin og ber Stalin om å barbere vekk den tåpelige barten sin. 


Verdenshistorien blir aldri den samme etter denne boka!

Bedre med ti kråker på taket enn?

Mistenker at denne kråka er søtere enn den de dro ut fra pipa vår. Fra Mamma Mø og Kråka.

Stor oppstandelse i heimen i dag da jentene kom alene hjem og oppdaget at det var ei kråke nede i pipa. Av alle ting, liksom. 
Heldigvis visste jentene råd og kontaktet voksenhjelp. Nok en gang kan vi takke gode naboer for rask og rådsnar hjelp. Hva skulle vi vel gjort uten? Naboen kan forøvrig vente seg en aldri så liten påskjønnelse. Skulle bare mangle. (Ps. Glad for at jeg slapp å hanskes med kråka. Jeg er livredd for fugler. ) 

Se, han har klipt seg!

Og dermed så ble han jo ganske eeeh, kjekk? Foto: Johan Knutsson

En god hårklipp kan aldri undervurderes.
Eller hva syns dere?