Bonus

Vi har vært borte en stund. Vinterferie. Skulle skrive litt om det. Og at jeg har oppdaget gledene ved å leve uten nettet hver bidige dag. Skulle skrive litt om det og. Og om at jeg har tenkt på å legge inn årene - på nettet - ikke i livet forøvrig! Men at jeg uansett har tenkt på å forandre litt på bloggen, og kanskje hyppigheten. Skulle jeg skrive om. 

Men så ble det ikke det jeg skulle skrive om allikevel. Men om Åsne Havnelids bonus - denne "gylne" og "enorme" bonusen som skulle utbetales etter et vellykket VM. For dette har tydeligvis media hengt seg opp i. De har skrevet side opp og side ned om gullkantede avtaler som skulle sikre VM-sjefen lønn ut året (tenke seg til!) og attpåtil en bonus på femhundretusenkroner dersom alt går på skinner gjennom VM. Nå uttaler ekspertene seg. Ansvar. Roper de. Kaos. Roper de. 

Og jeg kjenner at jeg blir frustert. Det er klart det er leit for de som ikke kom seg til Holmenkollen på lørdag og søndag. Som hadde kjøpt billetter, møtt opp i god tid og ellers vært gode borgere. Klart de skal få pengene tilbake. 

Allikevel: en årslønn på rundt en million kroner er ikke spesielt mye for en slik type toppjobb. Jeg regner med at hun ikke er ferdig med jobben neste mandag, heller. Det er vel greit, da, å få betalt for det resterende arbeidet? Og en bonus på femhundretusenkroner? Er ikke dette for småpenger å regne, sett i den store sammenhengen?

Og da lurer jeg litt. Det er vel ikke tilfeldigvis slik at de skriver så enormt mye om dette fordi VM-sjefen er dame? Må man prestere mer da? Bevise for hele kongeriket at man duger? Det er mulig jeg overtolker. Men jeg måtte bare lufte tanken - bittelitt. 

Sladrende nytt (kvekk)

Les mer her.

Kodeknekker

Skal tro om iherdig innsats i hele høst og vinter endelig gir resultater? 
Minste Bukken Bruse er i ferd med å knekke lesekoden. 

Foreldrens innsats i den sammenheng ble vurdert som ikke avgjørende. 

- Mamma. I dag har jeg lært meg å lese. 
- ? 
- Jeg fikk så dårlig samvittighet inne i kroppen min, og da sa jeg til den at jeg måtte lære meg å lese.

Samma det. Vi er jublende glade for at det snart sitter! Ikke bare åpner det seg en ny verden for den fantasifulle jenta vår, men leksearbeidet vil heretter  bli så mye, mye hyggeligere. 
Puh. 

Eksistensialistiske dager

- Vi snakket ikke mer på en stund, satt bare ved siden av hverandre på sengen og lente oss mot veggen. Det gjorde ikke noe av vi ikke sa stort; det var ganske fint å være sammen med noen som hverken var gæren på meg eller trodde jeg var gæren - i hvert fall ikke på den gale måten. Omsider spurte Goose: "Tror du jeg har en psykisk forstyrrelse?"
Jeg måtte le. Jeg lo faktisk av full hals, men det var en ordentlig latter som det ikke var noe rart med. "Det er ikke som en forkjølelse, Goose," sa jeg. "Det er ikke smittsomt." Goose rødmet igjen. "Det vet jeg da, Lottie. Det er bare det at jeg også har min eksistensialistiske dager, ikke sant?" 

Kan ei ungdomsbok si noe om psykiske problemer? Ja. 
Kan ei ungdomsbok både være underholdende og behandle et slik tema på en fin måte? Ja.

Møt Lottie Biggs. En tenåring som sliter litt mer enn oss andre med å være menneske. 

Hayley Long: Har det klikka for Lottie Biggs?

Alle hjerters dag

Feires med hallvakt i den lokale idrettshallen. Fra 15:45 til 22:30 i kveld. I kjærlighetens ånd deler ektefellene vakta mellom seg. Jeg er såvidt innom for å organisere hjemmestyrkene, klokka 19:30 er det vaktskifte. 
Kanskje vi feirer med en ørliten kopp te når hallen er lukket og låst i kveld. 

Ha en flott kveld, helst med litt kjærlighet!

Mammadagen

- Mamma. Kan vi lage vafler i dag? 
- Jeg vet ikke om jeg orker. Mamma er ikke helt i form.
- Åååå (arg tone.) I dag er det morsdag. Det er meningen at mammaer skal gjøre hyggelige ting og at vi skal kose oss. 


Om det ble vafler? Mammaer er mammaer. Uansett hvilken dag. 

Bokhyller til begjær

Vil ha flere bokhyller. Nå. Får ikke bestemt meg for hva jeg liker best. Organisert kaos eller stram stil. Vil gjerne ha snekrede bokhyller i hele trappeoppgangen. Skal definitivt spare til en String bokhylle som skal få hedersplass på soverommet. 

Mange bøker, bruke trappeoppgangen kreativt, String bokhylle, Montana hyllesystemer. Vil ha alt! Og lese enda flere bøker.

Varslet undergang, krisemaksimering og snev av erkjennelser

I dag morges hadde jeg tenkt til å klaske til med et mediekritisk innlegg om snøkaos og krisemaksimering. Jeg var skikkelig høy på pæra. 

Jeg tenkte at om dette var alt, så kunne media som i hele går bebudet verdens undergang her på Østlandet, tenke seg om én gang til. Jeg hadde jo tross alt vridd meg i urolig søvn hele natta på grunn av denne krisemaksimeringa. 

Det var jo ikke det at det ikke hadde snødd i løpet av natta, men mengdene var jo tross alt moderate. Ærlig talt. 

Jeg hadde videre tenkt å komme med en sarkastisk kommentar om at når katta kom seg rundt, så skulle vel jeg også klare å karre meg dit jeg skulle.

Etter en dag med tett snøvær har jeg fått tenkt meg om. Bussene står, T-banen står, bilene kjører på kryss og tvers. Jeg har brukt ettermiddagen på å ruse rundt på ubrøyta veier med hjertet i halsen og klampen i bånn. Det må du jo når brøytebilene glimrer med sitt fravær. 

Og det var egentlig det. Problemet er jo ikke at det snør så himla mye, vi snakker ikke om halvmeteren her. Problemet er at vi ikke har noe sted å gjøre av all denne snøen som faller. Og at brøytebilene er for få. Her på Østlandet. Bær over med oss.

Astrid Anna Emilia Ericsson

Kjenner du igjen navnet? Dette var Astrid Lindgrens pikenavn, født 14. november 1907 i Vimmerby i Sverige. Jeg har lest Guri Fjeldbergs framstilling av Astrid Lindgrens liv, boka kom ut i 2010, som en av mange titler i Gyldendals IKON-serie. Boka vakte en viss oppsikt da den kom ut, ikke minst fordi forfatteren i begynnelsen av boka er svært åpenhjertig når hun forteller om sin egen vanskelige barndom og at nettopp Astrid Lindgren har betydd mye for henne. Som hun selv sier : "Denne boka har jeg skrevet for å si takk."
Som voksen leser har du ingen vanskeligheter med å skjønne Guri Fjeldbergs motivasjon for å skrive denne boka. På den annen side er også jeg usikker på hvorvidt innledningen i boka er for eksplisitt i forhold til målgruppa den er ment for, altså ungdom. 

Når det er sagt, opplever jeg virkelig at forfatterens begeistring for Astrid Lindgren skinner gjennom teksten. Det er levende og spennende fortalt, og alt i alt sitter jeg igjen med en mye større kunnskap om hvilke ytre hendelser som påvirket Astrids forfatterskap, hvilken kapasitet hun var, hvilken jernvilje hun må ha vært i bestittelse av, og hva hun har betydd for så mange.


Jeg oppdaget, ikke overraskende, at jeg egentlig ikke visste så mye om mennesket Astrid Lindgren. Og herfra fortsatte min nyskjerrige ferd over til boka "Astrids bilder" av Jacob Forsell, Johan Erséus og Margaretha Strömstedt. - ei riktig praktbok om Astrid Lindgrens liv i bilder. Her er tekster og unike fotografier fra hele Astrids liv. Denne boka blir jeg ikke ferdig med på lenge. Kanskje aldri. Heldigvis eier jeg et eksemplar. 

Astid Lindgren hadde et nært forhold til alle filmbarna sine. Her med Inger Nilsson, alias Pippi.
3 millioner svensker følger serien foran fjernsynsapparatene sine våren 1969.

Et usedvanlig rikt forfatterskap, ikke lett å velge, men dersom du måtte: hvilken bok av Astrid Lindgren ville du valgt dersom du bare fikk velge én? 

Quatre fois Quatre

Siden jeg er den siste i hele blogglandia som har fått denne utfordringa, denne gangen av Heidi, måtte jeg ty til desperate forsøk på å gjøre det hele litt mer interessant i tittelen, derav den franske schwungen.  At jeg er den siste blogger i verden som får denne, kan muligens ha noe å gjøre med at jeg ofte sluntrer unna slike utfordringer. Men siden jeg nå er et nytt (og mer rasjonelt) menneske (ref. forrige innlegg) så tar jeg meg bryet, tross alt. Men interessant, det er det definitivt ikke. For dere altså.

4 TV-program jeg ser på

(Så synd at dette spørsmålet skal besvares denne uka, og ikke i forrige uke. Da avsluttet flere av mine faste følgere i TV-ruta moroa for denne gang.)


1. Frustrerte fruer. N`te sesong begynner i kveld, og egentlig har jeg vært litt i tvil om jeg skal henge med i enda en sesong. Men jeg gir det en sjanse. 
2. Korslaget. Dette er første sesongen jeg har fått med meg hele serien, og jeg må si jeg er ganske imponert. Så mange flinke folk!
3. Solsidan. Denne svenske situasjonskomedien, har, overraskende nok, vært veldig underholdende, og jeg har tatt meg sjøl i å le høyt mange ganger. 
4. Mad Men. Her venter jeg spent på at sesong 4 skal komme på DVD. Da er jeg med! 

Ny sesong, ny frue, nye muligheter.

4 ting jeg har gjort i dag

1. Lånt ut 933 bøker (sammen med Vidar) på fire effektive timer. Da koker det, og det er så himla gøy! Vi har tatt omtrent like mange bøker inn. Samt skravla om bøker med leseglade barn og ungdommer i Akershus. Det er kjekt, det!
2. Lagd en ganske uspiselig middag. Bestående av fiskepinner og noen wokgreier. Et desperat forsøk på å piffe opp hverdagsmaten. Ikke prøv dette hjemme.
3. Smurt ski til hu som skulle på trening. Jeg har blitt smøreekspert i vinter. ( I alle fall liker jeg å tru det sjøl.)  Vi har i  gått til innkjøp av en fin Swix koffert med snasent utstyr. 
4. Sett på den fine vintersola. 

Ja, ja, menn sann. Neste skritt er å sette seg opp ei smørebu, tenker jeg.

 
 4 ting på ønskelista mi

1. Nytt kjøkken. Da vi flyttet inn i huset i Myra, påstod min bedre halvdel at det skulle gå på null komma niks å pusse opp huset. Ja jøss. Vi holder på fremdeles. Og kjøkken er en stor investering. Gulv, vegger, peis, innredning. Koster mer enn vi har penger, i alle fall. 
2. Jeg vil ha en liten hund, voff, voff! I januar var det rimelig nære på. Men nå har jeg gått i tenkeboksen enda en gang.
3. En tur til Roma, Praha, Istanbul, Oxford og så videre. Her kunne jeg fortsatt i all evighet. Så mange steder å se! 
4. At vi alle holder oss friske og fine og at vi bevarer gløden for hverandre, livet og hverdagene. Dette er mitt høyeste ønske, tenker jeg. Blås i de materielle tinga, det er slike ting som teller, når jeg får tenkt meg om. 

Selv om de viktigste tinga i livet ikke kan måles i materielle goder, ser jeg ikke bort fra at nytt kjøkken kunne gjort meg litt gladere.

 4 ting jeg liker dårlig

1. Negative mennesker. 
2. Hersketeknikker. 
3. Fremmedfrykt. 
4. Følelsen av å miste oversikten. (Er egentlig kontrollfreak delux.)  


Det var det, tenker jeg! 
 

Rasjonelle tider

Nytt år, nye muligheter. Mens sjefen hevder å ha funnet avgjørende forskningsrapporter som hevder at kaffedrikking reduserer effektiviteten under møter, og således har forbudt denslags, har jeg funnet min eget rasjonaliseringstiltak. Strengt tatt har jeg tenkt på det i lang tid. Ca 4 år, for å være ganske nøyaktig. På jobben er vi utstyrt med to nøkler. En nøkkel for ytterdøra, og en nøkkel for de indre gemakker. Det er ikke lite fylkeskommunal tid som går med på å låse seg inn den ene døra etter den andre i løpet av en arbeidsdag. I mitt tidligere (ineffektive liv) har jeg brukt dobbelt så lang fylkeskommunal tid som nødvendig, fordi jeg aldri har visst hvilken nøkkel som gikk til hvilken dør. Men ikke nå lenger. Å nei. Jeg regner med at produktiviteten øker drastisk med dette banebrytende tiltaket. 

Nøkkel merket gult er nå for de indre gemakker.

Ps. Om sjefen skulle slumpe borti denne bloggen og således leser dette, vil jeg bare ha sagt at det går helt greit for meg å ikke drikke kaffe under møter. Bare så det er bragt på det rene.

Samefolkets dag

I dag, 6. februar, er det samefolkets dag. Gratulerer! På en aldri så liten søndagstur observerte vi det samiske flagget som vaiet i den lille vinden som har vært her i dag. Og vi voksne ble grundig belært av følgende faktasetninger om sameflagg og samer:

• flagget er rødt og blått, litt gult og grønt. (Dette kunne vi jo med det blotte øye konstatere, men det var tydelig at flagget også hadde vært gjenstand for grundige studier på skolen.)
• De går i kjoler. Kjolene er røde og blå med stoore skjørt.

 
Særlig sistnevnte faktasetning er jo en sannhet med modifikasjoner, men kanskje har mange samer tatt på seg den fine folkedrakta si akkurat i dag? 

Nydelig utsnitt av samedrakt med sølv. Visst er den flott. Bildet er hentet fra Wikipedia.

Lørdagsgodt i retro

Her i huset spiser hverken voksne eller barn godteri på andre dager enn lørdager. Dette er vi heelt konsekvente på. Bare en og annen gang glipper det. Spesielt gjelder dette de voksne. 
I dag er det godteridag. Direkte flybåren fra Heathrow, faktisk.

Denne var søt i dobbelt forstand. Retro Sweets: Love Hearts, perlekjede , Drumstick kjærligheter, Lollipopkjærligheter. Noen ganger er er jeg tilbøyelig til å tenke at alt var bedre før. Spesielt godteriet.

Art Project

Denne uka lanserte Google sin nye tjeneste, Art Project. Med Street View-teknologien er det nå mulig å ta en virtuell rundtur rundt om i noen av de mest kjente muséene i hele verden. Gå fra rom til rom, titte på bilder, få en oversikt. Bildeoppløsningen kunne vært bedre på noen av bildene, men på utvalgte verker har du mulighet til å zoome deg inn på detaljnivå. Fantastisk! Det kan selvfølgelig ikke sammenlignes med det å faktisk være der, men på den annen side antar jeg at det er en god stund til jeg får muligheten til å oppsøke The Metropolitian Museum of Art i NY, for å ta ett eksempel. Da er dette en god erstatning. Tjenesten skal utvides, Google er i forhandlinger med flere muséer om rettigheter. 

The Milkmaid av Vermeer kan beskues i Rijksmuseum i Amsterdam. På ordentlig og via Art Project.

Nyskjerrig? Ta en titt, da vel!

God kunstfredag!

Drama i stuggu

Næmen? Hva har skjedd? Hvorfor ligger den stakkars, stakkars Barbie der med nesa i grus -åpenbart i bunnløs fortvilelse?

Mens den dumme, dumme Ken ligger der og flirer så salig ved siden av? Skjønner han virkelig ikke at hans kvinner er i nød? Typisk mannfolk.

Hesten Hans, derimot, virker godt fornøyd med dagens rett. Her er det ymse delikatesser å velge blant.

Psykologen er opptatt med et annet tilfelle. Det kan ta litt tid før Barbie får time, er jeg redd.

 Mulig fortsettelse følger..

Oppdragelse - mødrenes ansvar?

Minste Bukken Bruse har vært ulydig. Opp til flere ganger. Hun har ikke hørt på de voksne og såvisst ikke brydd seg om fløyta som signaliserer at midttimen er slutt og det er på tide å komme inn. Dette har sklidd ut. Fikk jeg beskjed om på SFO da jeg hentet henne i går. "Jeg forsøkte å ringe deg i går." Sa den ansatte. (Jeg var på kurs, jeg så at noen hadde ringt, ukjent nummer, ingen beskjed lagt inn på svarer)  De ringer tilbake om det er viktig. Tenkte jeg. 
"Du må snakke med henne om dette."
Sa den ansatte som åpenbart var så opprørt at hun hadde ringt meg i går. 
Jeg tar den. Jeg må forklare for Minste Bukken Bruse at man ikke kan gjøre som man vil. Og at man må høre på beskjeder som blir gitt. 

Det eneste jeg lurer på nå, er hvorfor de ikke ringte pappa når mamma ikke svarte. For pappa var tilgjengelig på telefon. Pappa var ikke på kurs. De har nummeret til pappa. Pappa snakker også med Minste Bukken Bruse. Og pappa er en like god oppdrager som mamma. Minst.

Vår (trallala vår)

Jeg forsøker å motbevise min bedre halvdels påstand om at jeg alltid har en negativ innstilling til det meste. (Dere vet, halvtomt eller halvfullt glass og så videre.) Så derfor sier jeg at det er vår nå. Her er argumentasjonsrekka. Hver årstid varer i ca 3 mnd. Vinteren starta i november. Og nå er det februar. Quod erat demonstrandum. 

Det smelter. Det minner i alle fall om vår. Om noen ganske få måneder skal man atter trippe barbent over platting og sukke over varmen. Tenke seg til!