Det er høstferie, men husfaren og husmora jobber. Det betyr at lille I er hjemme alene på dagtid. Dette fikser hun strålende, og siden den sedvanlige Myragjengen av 8-9 årige jenter også er hjemme i ferien, er det heldigvis nok å finne på. I kveld har jentene vært på strikkekafé på menighetshuset, og de kom hjem med røde kinn, stjerner i blikket og masker på pinnene.
Husfar er utenlands, og ble nok lettere himmelfallen da husmora kunne fortelle hvor den eldste datteren befant seg.
Husfar ønsker seg i prinsippet en urban oppvekst for sine håpefulle, men han burde ha visst bedre da han flyttet oss ut på et jorde. Ikke for det, strikking er jo "up to date", så det burde vel strengt tatt kvalifisere som urbant. Menighetshuset er det verre med. Den samme husfaren har sterke meninger om religion og statskirke, og hadde nok ikke sett for seg sin eldste datter i slike velsignede omgivelser sånn med det første. For å yte denne historien og husfaren rettferdighet, må det påpekes at husfar ikke har noe i mot hverken jorder, strikking eller menighet. Det betyr at lille I kan fortsette å gå på strikkekafé dersom ønskelig. Husmora på sin side, kniser i det stille. Om ikke annet, blir det en god historie å fortelle når vi når konfirmasjonsalder...
å ha noe å forftelle i konfirmasjonen er alltid velkomment!
SvarSlettJeg bugner av historier som Storesøster ikke skal slippe unna på tørre møkka!
HKH: ja, det gjelder å samle gullkornene, og dem er det mange av!!
SvarSlett