Nå kan det være at Kloppen faktisk tror det er stille på biblioteket. Det kan faktisk være hun tror at vi leser og koser oss, at vi har ubegrensa tid (fordi det er så stille) og at vi stiller med tøfler i det daglige. Det kan godt være hun tror det.
Eller det kan tenkes at hun mente å være morsom.
Jeg syns ikke det var spesielt morsomt, og jeg lurer egentlig på om Kloppen har oppsøkt et (folke)bibliotek de siste 30 åra?
Bildet av den typiske bibliotekaren synes visst å leve evig.
Og heri ligger problemet. Ikke det at Kloppen er a)uvitende eller b)morsom.
Tydeligst kommer dette til uttrykk når studieveiledere eller andre karriéreveiledere plasserer folk på studiet eller til en praksisplass i biblioteket på grunn av et feilaktig bilde av yrket generelt. Ofte synes de å tro at biblioteket er en arbeidsplass hvor tida går sakte og at arbeidsoppgavene er få og - lite krevende.
Virkeligheten er en ganske annen. Jobber du som bibliotekar i folkebiblioteket har du slett ikke tid til å lese bøker i arbeidstida. Du må være oppriktig interessert i å behandle alle mennesker likt, (nytter ikke å være stille og sjenert her) og du skal helst kunne svare på det meste. Du må takle å ta i mot klasser på opp mot 30 unger i slengen, veilede og inspirere. Du må dra i gang ulike prosjekter og være svært kreativ på mange felt. Du må takle et høyt tempo, og finne deg i at personalressursene er knappe. Budsjettene likeså.
Jeg kunne fortsette i det uendelige. Og fortelle om ei 3-årig utdanning som kan føre deg til mange forskjellige typer bibliotek og like mangfoldige arbeidsoppgaver.
Jeg skal ikke gjøre det, for jeg tror jeg har fått fram poenget.
Jeg er så lei av sterotypene!
Og jeg lurer på om det finnes andre yrkesgrupper som er utsatt for det samme?
Svar på spørsmål: Alle.
SvarSlettKlem til biblioteket og bibliotekaren! Hilsen akademikerhusmora
Klart det finnes standardiserte oppfatninger av folk i alle yrkesgrupper.
SvarSlettIkke vet jeg hva Solveig Kloppen tenkte på i sin uttalelse, men jeg tipper at et yrke som bibliotekar er temmelig ulikt fra yrket hun har nå. Sammenliknet med det hun har gjort i det siste framstår yrket som bibliotekar sikkert som både rolig og behagelig. Og det har hun sikkert rett i.
Ja, ha ha, mener du at du ikke har knute i nakken og brillene på nestippen? Nei, du har en yrkesstolthet og så klart du reagerte på den sleivete kommentaren til Kloppen, men jeg tror virkelig ikke hun mente noe vondt med det.
SvarSlettJeg jobba sammen med en regnskapsfører en gang som hele tida lo av at regnskapsførere ble sett på som noen grå og kjedelige mennesker og at han ikke var sånn.
Finnes nok skjeve oppfatninger av mange yrkesgrupper.
Hei, en annen ting: Kan du anbefale en bok eller bokserie for en 8-åring? På forhånd takketitakk. :-)
SvarSlettJeg kjenner bare en bibliotekar, og hun er jeg kollega med - til tross for at jeg er lærer.
SvarSlettDet er ikke tøfler og hysjing der i gården, men så tror jeg nok at Kloppen spilte mer på stereotypen enn å faktisk beskrive en bibliotekar. ;-)
For de som faktisk er interessert i å bli bibliotekar, er det vel nok å se på utdannelsen som trengs... Da kan det hende at de begynner å skjønne at det dreier seg om mer enn å være dreven i å hysje på folk og å sette opp håret. ;)
SvarSlettStereotypier finnes vel innen de fleste yrkesgrupper. Personlig synes jeg det er ganske harmløst, og tror ikke Kloppen mente noe spesielt med det - hun spilte vel på nettopp det med vilje. Jeg, som er student, kommer jo ikke unna forventningen om at vi alle er drita fulle og/eller mer eller mindre virkelighetsfjerne idealister. :P
I mitt yrke går vi fotformsko, har alltid lilla skjerf, ikkje sminke, Fjellrevensekk og alle stemmer SV, og vi har tittelen TANTE! ;)
SvarSlettJeg og!
SvarSlettTakk for kommentarer, alle sammen! Så klart alle yrkesgrupper er utsatt for noe av de samme feilaktige oppfatningene. Ikke er jeg spesielt sur på Kloppen, heller. Men når yrkesveiledere og andre karriéreveiledere sender folk i en vanskelig livssituasjon (omskolering, omrokkering) ut i en praksisplass eller et utdanningsløp med feilaktige forutsetninger, (biblioteket som en stille arbeidsplass som ikke krever så mye av deg) ja da har vi et problem. Og det var egentlig det jeg mente å sette fingeren på her.
SvarSlettHa ha, man ser vel for seg sine stereotypier, noen og enhver. Rart det der med biblioteker og stillhet - da jeg var barn, vanka jeg vel på biblioteket nesten daglig. Det var ganske stille der. Og jeg koste meg med alle slags bøker. Biblioteket nå er en møtesplass. Studenter leser, asylsøkere sitter ved PCene, unger sitter og blar på små krakker eller de leker med duplo, pensjonister leser avis og drikker kaffe. Det diskuteres og prates. På vårt bibliotek kan du låne gitarer og andre instrumenter. Det er liv! Jeg didda biblioteket da, og jeg digger det nå. Ikke at dette hadde så mye med bibliotekarer å gjøre. Kun en hyllest til biblioteker:)
SvarSlettUkompetente arbeids-/studieveiledere er visst et problem mange steder, særlig i forhold til ungdomsskoleelever har jeg hørt.
SvarSlettHei, Mia i Myra
SvarSlettDet var ikke på ingen måte meningen at du eller dine kolleger skulle bli såret av mitt tilsynelatende forenklede og stereotype bilde av en bibliotekar. Jeg ELSKER bibliotek og bibliotekarer. Jeg vet at dere verken subber rundt i tøfler, leser bøker dagen lang eller at det er stille i lokalene. Jeg vet at dere er kunnskapsrike. kreative, arbeidssomme - og garantert veldig forskjellige, alle mann (og kvinner). Jeg vet at mye har forandret seg siden jeg på syttitallet besøkte biblioteket hver eneste fredag sammen med pappaen min, men fortsatt er biblioteket for meg et relativt stille, fint rom hvor jeg får en følelse av at det er lov å gå i tøfler og hvor jeg opplever at de som jobber der er ekstra glad i bøker. Ofte blir sånne intervjuer foretatt på telefon, i farta (i dette tilfellet på vei fra et møte til henting i barnehage, på sykkel) og da kan utsagnene fort bli noe unyanserte og sleivete (og det er ikke alltid like enkelt for journalisten å vite hva man egentlig mener).
Hils alle kollegene dine og si at jeg synes de gjør en fabelaktig jobb.
Vennlig hilsen Solveig
PS. Mange tror vi programledere bare drikker champagne og går i fine kjoler. Det stemmer :-)
Kjære Solveig! Takk for nyansert kommenter. Som sagt, jeg er egentlig ikke sur på deg! Og jeg skal hilse til alle mine kolleger!
SvarSlett