Fotpedikyr vs trøstekjole

Da jeg fylte førr fikk jeg mange flotte gaver. Blant disse et gavekort på fotpedikyr. Siden tidsskjemaet har vært relativt stramt i høst, har jeg først fått ryddet plass i kalenderen til denne begivenheten i dag. Uten gavekortet for hånda hadde jeg først googlet, funnet telefonnummer og booket time. Jeg har gleda meg! Jeg svingte inn på parkeringsplassen hele 10 minutter før avtalt tid (veldig uvanlig) og trippet lett på tå inn svingdørene i visshet om at nå var den neste timen min - og bare min. O`lykke. 


Lang ble både fotpleiersken og jeg i maska da det viste seg at undertegnede hadde booket time hos feil firma. Med en bunnskrapt konto var det bare å snu i døra og beklage så mye.


I morgen får jeg friste lykka på nytt. 


Slike hendelser krever sin trøst. En trøstekjole. Trenger jeg flere kjoler? Ikke egentlig. Med et aldri så lite armbånd på kjøpet. Nå er kontoen enda magrere. Jeg får blunke febrilsk med vippene til min bedre halvdel resten av kvelden. 

Til mitt forsvar: det er ingen festkjole, men en hverdagskjole. Jo mørkere november blir, jo mer pyntesjuk blir jeg. Flere som har det slik?