100-årige Allan (vår helt) har slett ikke lyst til å feire sine 100 år med ordfører og journalister og slik som ellers er vanlig på sykehjemmet. Derfor klatrer han likegodt ut av vinduet. Flukten er ikke spesielt godt planlagt, men pytt! Når du er 100 kan du vel stort sett gjøre som du vil.
Underveis på den elleville ferden som etterhvert inkluderer to forsonte brødre, ei skikkelig grepa dame, en kjeltring, en elefant og en koffert, ser Allan tilbake på sitt nokså levde liv. Og for å si det sånn: det er utrolig hvordan Allan i kraft av sjarm og kunnskaper har kommet seg både hit og dit her i livet, og dessuten har slumpet borti en rekke betydningsfulle personer.
Det er lenge siden jeg har ledd så mye av ei bok som jeg gjorde da jeg leste "100-åringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant".
Høydepunktet for meg var defintivt scena der Allan ryker uklar med Stalin og ber Stalin om å barbere vekk den tåpelige barten sin.
Verdenshistorien blir aldri den samme etter denne boka!
Hehe, enig i at dette var en overraskende bok, POSITIVT - aldri før har vel historietimene vært like frydefulle ;)) Jeg synes ikke den er den MORSOMSTE boka da, men absolutt verdt å lese! Masse fantasi og en røverhistorie uten sidestykke :)
SvarSlettHøres artig ut, takk for tips.
SvarSlettTakk for tips! Julegaveønske, julegavetips til noen andre... morsomt.
SvarSlett