- Alle intensjoner om å holde "resten av huset" i orden har falt i grus. Her er det anleggsområde all over.
- I år blir det julevask! I oktober til og med. Jeg fastslår at hele huset er dekket av et tynt lag med gipsstøv.
- At mangel på kjøkken og kokemuligheter skal medføre midlertidig vekttap er tull. Vektpila peker oppover fordi du trøstespiser. Sjelden har ostepop og sjokolade vært mer attraktivt.
- Å stå og stelle seg på badet (riktignok påkledd) mens elektriker og mann diskuterer diverse elektriske utfordringer (på samme bad) føles plutselig helt naturlig. Klokka sju om morgenen. Dessuten er det jo en smule søtt at husets yngste beboer nå betrakter elektriker Øystein som onkel Øystein.
- Å handle på butikken er flaut. Alle betrakter handlevogna di og tenker i sitt stille sinn at der i gården kan det umulig være noe sunt kosthold. Hrmp. Det stemmer vel forsåvidt i disse dager.
- Vi har ikke funnet noen flotte detaljer ved nedriving av vegger og gulv. Ingen hippe mursteinsvegger eller elegante takmalerier. Derimot har vi funnet et grønt filtteppe som vi ikke ante noe om.
 |
| Her er selve hjertet på kjøkkenet hvor alle ting er lett tilgjengelig. Dette gjelder særlig ostepop og sjokolade. |
 |
| Og kokemuligheter har vi sannelig. Denne dagen er det pølse med ferdigposepotetmos på menyen. Dessverre klarte undertegnede å svi hele mosen. men det har sikkert ikke noe med fasilitetene å gjøre. |
 | |||||
| På kjøleskapet, som nå er koblet til stikkkontakt på soverom står et viktig og oppmuntrende budskap i disse dager: Grip dagen! |
Uff uff. Da vi flyttet inn og hadde det sååå travelt at vi ikke kunne vente til alt var ferdig, hadde vi et hjørne i stuen som hadde to madrasser som sofa, vi hadde tv og mikroovn. Vi kunne sitte på kjøkkenet... eller nei, ikke... men det funket for noen uker.
SvarSlettDet var verre å ikke ha bad i fire måneder ( idag kan jeg ikke fatte at vi ikke ble skilt, døde eller lemlestet noen...)
Tenk så bortkjemte vi er- om vi nå skal utvide perspektivet litt...