Om et par måneder runder jeg førti. Jeg har tenkt litt på det i det siste.
Hvordan er det være førti, liksom?
Jeg kommer ikke til å late som førti er det nye tjue. For det er det ikke.
Førti og omtrent midt i livet. Det gir rom for refleksjoner.
Har livet blitt som det jeg trodde det skulle bli?
- Overhodet ikke, men ikke med negativt fortegn.
- Blir livet veldig annerledes når du fyller førti?
- Antagelig ikke. Jeg fortsetter vel omtrent som før.
Men som sagt. Alderen tynger ikke, men det er rart med det. Inne i hodet mitt er jeg veldig vital. Omtrent som tjue. Eller kanskje ikke. Jeg føler meg ikke så innmari voksen, men jeg ser at alderstegnene kommer sigende.
Om jeg bryr meg om det? Kanskje litt.
Men om jeg tenker meg om: jeg har levd et liv, for pokker!
Klart det syns! Det er fint at det syns at jeg har studert, karret meg fram, vært nybygger og fødekvinne.
Jeg er egentlig utrolig fornøyd. Jeg har fin mann, tre underskjønne unger (den ene voksen allerede), tak over hodet og mindre gjeld.
Jeg har vært i etableringsfasen i nesten 20 år, omtrent.
Det har vært fint, men jeg er klar for noe annet nå. Slippe taket på "må`ene".
Leve litt mer med det som betyr aller mest.
Selvtilliten er større, den vokser med erfaringen. Er ikke det flott?
Konklusjonen blir vel omtrent som følger: jeg gruer meg ikke til å bli førti. Førti er et tall som ikke skiller seg ut fra trettini. Sånn i det store og det hele.
Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt tiår - med den vissheten om at ingenting er sikkert, og at jeg må leve her og nå. Det er ingen andre som kan gjøre det for meg.
Og på førtiårsdagsfeiringen ( når enn det måtte bli) skal jeg danse salsa.
Og ha det kjempemorsomt.
Høres ikke det ut som en god plan?
Super plan!
SvarSlettMed en ukes erfaring med det å være 40, kan jeg bare si at det i grunnen ikke er så annerledes enn 39. Dessuten har jeg hatt en morsom feiring og det hjelper jo på. Kan anbefales.
Jeg tror jeg er 39 enda jeg! Men det er en stund siden og det går helt greit. Det at man har minner, erfaringer som setter spor inni og utenpå, er jo bare sånn det skal være.
SvarSlettNoen ganger sier jeg til min mann når vi ser noen på tv fx,politikere... " å se, de er like gamle som oss, det servirkelig IKKE sånn ut".
Og han svarer lakonisk at "joda, sånn ser vi også ut".
Hmprf!
Gratulerer med dagen! (når den kommer)
Førti er greit. Det høres ille ut. Men føles som før. Man har gjort mye. Men har fortsatt masse igjen.
SvarSlett40 er flott, kjære deg! Eg er på rask veg mot 50, og det kjennest verre...
SvarSlettDet er ein annan konsistens på legemet ...Men inni er eg iallefall ikkje 48. Altfor barnslig, seier mine barn :)
Og du har fixa på bloggen ser eg!!
Det vart fint! Veit ikkje om eg tør spør om korleis du har fått den breiare...?;)Eller har du bytta mal?
Fint innlegg! :)
SvarSlettDet er bare å legge seg i trening for salsa=;-)
SvarSlettGode refleksjoner fra deg her. Jeg syntes det var "vanskelig" å bli førti. Følte at det var for tidlig. At jeg ikke hadde fulgt med helt i disse trettiåra, de hadde på en måte rent bort i babystell og nattevåk og alle "måene". Men så er det det å våkne opp og være forbi en del av dette - se at det er nye muligheter, at en ikke "må" hele tida. Nettopp slik som du skriver. Lykke til. Det er et liv å leve både før og etter førti.
SvarSlettÅ bli 40 år er bare positivt.
SvarSlettDa har man fått noen år på baken, bokstavelig talt, og man bryr seg ikke så mye om hva andre sier og mener om en. Man tør å være seg selv og ta noen sjanser i livet. Jeg skulle gjerne vært 40 igjen, men jeg blir jo 55 om noen uker. Sukk.
40 er mye bedre enn tjue, så utrolig mye bedre!
SvarSlettKjære alle sammen: når jeg leser disse kommentarene, skjønner jeg at jeg ikke har noe å grue meg for. Takk for gode tilbakemeldinger!
SvarSlett