Den minnet husmora om mars/april i 2004, for da spilte de akkurat denne sangen på radioen i ett sett. Husmora var ulykkelig og lykkelig på samme tid. Lykkelig for at et svangerskap snart var over , og ulykkelig fordi hun ikke kom seg opp av sofaen. Forkjøla som aldri før, nesten helt døv på begge ørene (på grunn av nevnte forkjølelse) og litervis av vann i kroppen (Jeg skal love dere at det formelig skvalpet i kroppen ved hver minste bevegelse...)på grunn av svangerskapsforgiftning, og følgelig også et himmelhøyt blodtrykk. For ikke å glemme en kroppsfasong som kunne minne om en middels stor elefant.. Så jeg vet ikke helt hvilke følelser som settes i sving når de spiller denne sangen i dag. Men at det er mange følelser er det ingen som helst tvil om...
Det er iallefall en fin låt! Jeg prøver å danne meg et bilde av deg som skvalpende elefant... Klarer ikke det helt. ;o)
SvarSlettSangen er nydelig den, godt at du nå kan nyte den UTEN forhøyet blodtrykk og skvalpende ganglag!
SvarSlettden sangen er fin! rart det der, hvordan sanger kan skyte oss tilbake i tid til mer eller mindre gode minner.
SvarSlettHeidi: det var ikke noe pent syn!
SvarSlettHKH: enig,jeg liker den jo egentlig kjempegodt!
Fru Storlien: musikk bringer mange minner. Sånn er det for de fleste av oss, tror jeg. Og godt er det!