Husmora før jul: "hmm. Vi har så lite julepynt. Skal tro om man skal gå til innkjøp av en snasen nisse eller to? (det er jo så umåtelig fristende når julestæsjet settes ned med 50 % i november..)
Husmora etter jul: "herregud, er det såå mye vi har? Dette vil ta en evighet å bli kvitt..."
Og det gjorde det. Husmora er strålende fornøyd med at hun i år (eller rettere sagt i fjor) som i fjor motstod fristelsen til flere "må ha julepynt-innkjøp". Det tok tre timer å pakke ned det vi har. Til husmoras forsvar må det nevnes at nedpakkingen nærmest er alfabetisert.. i alle fall i sortert rekkfølge. Dessuten er man ganske tilfreds med årets "kaste juletre over verandaen i 15 kalde minusgrader"-kastet. Nå ser det nemlig ut som om juletreet tilhører den naturlige vegatasjonen i hagen. Ingen som ser forskjell på et grantre og en furuhekk, vel?
Og herved er jula kastet ut!!
Det har jeg gjort også - kastet ut jula altså.
SvarSlettDet var igrunn deilig..
Man samler seg unødvendig mye julepynt etterhvert som årene går.
Jeg har registrert at jeg også faller inn under den kategorien som ikke har behov for mer - uannsett hvor lekkert, fint, søtt eller koselig det er.
Da jeg kom hjem i går, var heldigvis juletreet høstet. Men av en eller annen grunn hadde de latt alle barnålene ligge igjen som et teppe i halve stua. Vel, det er borte nå og det er resten av julepynten også. Bortsett fra at jeg kan skue en gjenglemt gullkongle fra min sittende plass. :o)
SvarSlettHKH: Det eneste som kommer innenfor dørstokken her hjemme, er selvfølgelig det ungene har laget. Stas å få, og stas å finne igjen!
SvarSlettHeidi: Så de hadde klart det helt på egen hånd, altså? Jeg ler og ser for meg barnålene som ligger igjen! Litt av en gjeng!